Dette er slagordet kandidatene for det muslimske brorskapet i Egypt bruker for å vinne stemmer i det pågående parlamentsvalget i Egypt. Jeg fikk selv se de svære bannerne som predikerte dette budskapet og som hang over alt da jeg besøkte 13 valglokaler i annen runde av parlamentsvalget i Egypt på nært hold forrige søndag.

Parlamentsvalget i Egypt illustrerer tydelig dilemmaet vestlige land står ovenfor når de skal vurdere hvorvidt man er best tjent med å støtte og presse på for en demokratisering av landende i Midtøsten, eller fortsatt støtte ”lydige” eneveldige ledere som tviholder på et sekulært styresett. Etter de to første valgomgangene hvor kun halvparten av parlamentssetene foreløpig er fordelt, er det klart at kandidatene fra det muslimske brorskapet allerede har vunnet 47 av setene i det Egyptiske parlamentet. I inneværende periode har de kun hatt 15 parlamentsmedlemmer.

Forbudt organisasjon
Brorskapet som organisasjon er fortsatt forbudt i Egypt, og står oppført både på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner. Forbudet omgås i parlamentsvalget ved at brorskapets kandidater stiller som uavhengige. Samtidig stiller de kun kandidater til 1/3 av parlamentsplassene for ikke unødig å provosere de egyptiske myndighetene. Mange har sett på brorskapets fremgang i parlamentsvalget som et tegn på at myndighetene nå i større grad tolerer organisasjonen.

Det blir fra ulike hold påpekt at Egypts president Hosni Mubarak og hans parti National Democratc Party (NDP) kan ha gode grunner til å ønske en viss fremgang for brorskapet velkommen, så lenge de ikke kaprer tilstrekkelig med parlamentsseter til å blokkere NDPs absolutte flertall i parlamentet. Brorskapets fremgang vil jo være et sterkt signal til vesten; man kan enten støtte et fortsatt Mubarak og NDP styre som ikke ha vært uvennlig innstilt til vesten, eller man kan presse på for et fritt demokratisk Egypt å risikere å få et islamistisk styre. Dette signalet kan også være ønskelig å kommunisere til majoriteten av landets egne innbyggere, som heller ikke ønsker et islamistisk styresett. Dessuten har brorskapets fremgang nærmest desimert de sekulære opposisjonspartienes betydning, noe som gjør at det enda klarere fremovever kun er brorskapet eller fortsatt Mubarak-styre som er alternativene.
Vil egypterne ha sharia?
De islamistiske kandidatene går til valg på å bringe landets lovgivning i takt med sharialovene. Det er nok neppe dette som gjør at de gjør det så godt i det pågående valget. Egypts befolkning er i motsetning til mange andre land i Midtøsten moderate i sin utøvelse av islam. Fundamentalismen har ikke hatt noen god grobunn. Valgdeltakelsen er lav, 23-25%, hvilket gjør at det godt organiserte brorskapet med sine rundt 2 millioner medlemmer av den grunn alene har en enklere sak med å vinne mange seter ved å mobilisere sin medlemsmasse. Mange egyptere lever også i stor fattigdom, og brorskapet har gjort sett populære blant mange grupper ved i tilby velferdsordninger og utføre veldedighetsarbeide rettet mot de fattige. Dessuten benytter nok en del velgere muligheten til å vise sin misnøye med NDP ved å stemme på brorskapet.

Andre valgomgang i Egypt viser også tegn til at myndighetene nå begynner å bli nervøse over brorskapets fremgang. Nasjonale valgobservatører og internasjonale nyhetsbyråer har rapportert at mer enn 200 av brorskapets tilhengere ble arrestert søndag morgen før valglokalene i det hele tatt åpnet. I løpet av valgdagen var til sammen over 400 tilhengere innbrakt rundt i landet. Samtidig rapporteres det at politiet flere steder skal ha nektet tilhengere av brorskapets medlemmer adgang til valglokalene. Organiserte pøbler som sympatiserte med NDP skal ha trakassert og fysisk angrepet sympatisører av brorskapet rundt omkring i landet.

Vold og andre uregelmessigheter
Valget har generelt blitt preget av mange voldelige sammenstøt mellom ulike grupperinger.
En person ble skutt og drept i Alexandria i tilknytning til valget på søndag. I tillegg skal ytterligere en person ha blitt drept etter grov mishandling i valgkretsen Gharbiya.

Parlamentsvalget i Egypt har blitt sett på som den store testen på hvor reell den demokratiseringsprosessen som ble varslet ved at president Mubarak overrasket verden ved for første gang å tillate andre partier å stille kandidater presidentvalget i september i år, egentlig er. Mubarak ble ikke overraskende gjenvalgt med stort flertall, i et valg som ikke var i nærheten av å tilfredstille vestens standard for å kunne erklæres fritt og demokratisk.

Rapportene fra parlamentsvalget så langt tyder også på at Egypt fortsatt har en lang vei frem til helt frie, demokratiske valg. Foruten alle voldsepisodene som er rapportert, har uavhengige mange observatører blitt nektet adgang både til valglokaler og overvåking av stemmeopptellingen. Det har i tillegg vært mye rot med velgerlistene, valglokaler har blitt stengt for tidlig, kjøp av stemmer samt irregulariteter. Egyptiske myndigheter har også konsekvent nektet å akkreditere internasjonale valgobservatører. Parlamentet har også sterkt begrenset myndighet, da det meste av makten er tillagt president Mubarak. Det er heller ingen ting som tyder på at valgutfallet kommer til å frata Mubaraks parti NDP det absolutte flertallet i parlamentet.

Selv besøkte jeg 13 forskjellige valglokaler på valgdagen., og jeg vil skrive om mine egne opplevelser og observasjoner etter at min oppdragsgiver har offentliggjort sin rapport fra parlamentsvalget.

Resulater fra andre valgomgang:

NDP 8 parlamentsseter

Det muslimske brorskap 13 seter

Nasseriterpartiet 1 sete

Ved 122 av setene som stod på valg i første valgomgang av annen valgrunde fikk ingen kandidat mer enn 50% av stemmene, slik at det arrangeres en ny valgomgang for disse 26. november.

3. valgrunde hvor restrerende valgkretser skal fylle sine parlamentsseter avholdes første desember.

Noen linker til artikler relatert til andre valgomgang:

Some facts about the Muslim Brotherhood

Analysis: Islamists’ strength puts Egypt rulers on back foot

Be not afraid of Egypt’s Muslim Brotherhood: vice president

Egypt’s Brotherhood Wins 25 Pct. of Seats

Egypt police arrest 200 Islamists

Roe vs Wade fra 1973 er antagelig den mest kjente avgjørelsen fra USAs høyesterett (heretter omtalt som ”høyesterett”), og er selv 22 år senere en av de mest omdiskuterte avgjørelsene i den amerikanske høyesteretts historie. Avgjørelsen etablerte innenfor visse grenser et grunnlovfestet vern for amerikanske kvinners rett til å foreta abort. Hvor lang strekker denne retten, og medfører en eventuell tilsidesettelse av prinsippene fra Roe vs. Wade at abort blir forbudt i USA? » Read the rest of the entry..

Dobbeltmoralens mester Gerd Liv Valla er ute og kritiserer de foreslåtte lønnsøkningene for statsråder og stortingsrepresentanter. Det er faktisk nesten utrolig at hun våger å åpne munnen i denne saken. Dagens Næringsliv avdekket i mars i år at LO-lederens lønn er økt med 168% de siste ti årene. Det tilsvarer en årlig lønnsøkning på 16,8% i året, vanvittig mye mer enn de beskjedne økningene som nå er foreslått for landets regjering og lovgivere.

Vallas kritikk blir på denne bakgrunn ikke noe annet enn patetisk, og hun beviser på nytt at det åpenbart gjelder andre regler for henne selv enn for andre. Derfor skal jeg unnlate å ta opp spørsmålet om hvorvidt en tidligere kommunist som aldri har jobbet i verdiskapende arbeid, og som bor i millionleilighet i Pilestredet Park, fortjener en årslønn på en million kroner.

Regjeringen Tuftes julehilsen til alle arbeidsløse, er å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet når Stortinget førstkommende torsdag vedtar endringer i den nye arbeidsmiljøloven.

Etter å ha satt norgesrekord i uforsvarlig saksbehandling, uten en normal høringsrunde, har regjeringen Tufte på rekordtid lagt frem forslag til endringer av arbeidsmiljøloven som blir vedtatt av Stortinget førstkommende torsdag. Med et pennestrøk stenger regjeringen det som kunne vært en døråpning til arbeidsmarkedet for nyutdannede og arbeidsløse.

Norge har sannsynligvis Europas strengeste lovgivning når det gjelder bedriftenes adgang til å foreta midlertidige ansettelser. Næringslivet pustet derfor lettet ut etter at Stortinget rett før sommeren lettet noe på denne adgangen, med planlagt ikraftredelse 1. januar 2006. Den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser ble ikke bare støttet av det venstresiden liker å omtale som ”kapitalistene”. Til og med AETAT støttet den utvidede adgangen, og mente det kunne det gjøre det lettere for flere å komme i jobb.

LO satte seg derimot på bakbeina, slik de som oftest gjør. Etter å ha pumpet millionbeløp inn AP og SVs valgkamp, har de nå begynt å innkassere motytelsene fra den nyeregjeringen Tufte ledet av Jens Stoltenberg. Godt kamuflert bak endringene i statsbudsjettet som de la frem samme dag, forsøkte den nye regjeringen å fremlegge Odelstingsproposisjon 24 ” Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv” i all stillhet. Et av hovedforslagene er å reversere bestemmelsene om midlertidige ansettelser slik at den gamle lovbestemmelsen blir gjenninnført.

Brutalisering av arbeidslivet?
Både LO, AP og SV har beskrevet lovendringen som åpnet for en noe utvidet adgang til midlertidig ansettelser for en ”brutalisering” av arbeidslivet, og hevdet at ansatte ville bli kastballer utnyttet av hensynsløse bedriftseiere. AETAT uttalte derimot om dette forslaget at ”AETAT har erfaring med at vikarjobber/midlertidig ansettelse er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Som vikar eller midlertidig ansatt får vedkommende mulighet til å vise sine kvalifikasjoner, som igjen kan føre til fast ansettelse. Arbeid som vikar eller midlertidig ansatt gir også nødvendig arbeidserfaring og referanser som styrker mulighetene i senere jobbsøk”. Dessuten mente AETAT at ”arbeidssøkere som tradisjonelt har problemer med innpass på arbeidsmarkedet får innpass gjennom midlertidige stillinger.”
Med regjeringens Tuftes forslag vil det kun være anledning til å foreta ordinær midlertidig ansettelse etter §14-9:
a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid ,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

Det er egentlig punkt a) striden står om. Med TUFTE-regjeringens forslag kan man ikke midlertidig ansette folk dersom man trenger ekstra arbeidskraft bare i enn liten periode, med mindre det dreier seg om sesongarbeid som for eksempeljordbærplukking, eller arbeid som normalt ikke utføres. En fabrikk kan for eksempel ikke midlertidig flere fabrikkarbeidere hvis de får en økning i ordretilgangen som de ikke vet om vil være permanent. Dette medfører med andre ord at alternativet for disse bedriftene er å la være å ansette flere, noe som vil være det de da lander på, fordi de ikke tar risikoen på å ha flere fast ansatte.

Adjø, jobbmulighet!
I Ot.prp. 49 2004-2005 ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.” §14-9ble det foreslått en adgang til å ansette ansatte midlertidig inntil 12 måneder, uten at det arbeidet de skulle utføre måtte skille seg fra det bedriften utførte til det daglige. Dermed vil bedriften ha mulighet til se om den har råd på permanent basis til å øke arbeidsstyrken. Dersom bedriften hadde hatt noen ansatt midlertidig i 12 måneder, kunne den velge å tilby den midlertidige ansatte fast kontrakt, eller la være å ha noen ansatt til å utføre de arbeidsoppgavene den midlertidige ansatte hadde utført. Bedriften kunne ikke ansette noen andre til å fylle stillingen den midlertidige ansatte har hatt.

Dette lovforslaget ville gjort at bedriftene ville turt å ansette flere, og dermed ville det blitt lettere å få jobb, noe ATEAT bekrefter i sin høringsuttalelse. Isteden velger regjeringen Tufte og flertallet på Stortinget førstkommende torsdag å slenge døråpningen til arbeidsmarkedet for arbeidsløse igjen, når det innskrenker arbeidernes mulighet til å bli midlertidig ansatt.