Mange av oss har har måttet ligge 12 måneder i skogen eller sittet i en fjellhall eller i en kaserne, i en stille, tålmodig jakt på “fi”. Denne “fi” skulle være det store farlige Sovjetunionen, senere Russland, som jo kanskje kunne tenke seg å innvadere vårt stolte fedreland. Et fedreland som fortsatt fremhever “gutta på skauen” som en av våre viktigste historiske helter. Troen på at “fi” en vakker dag kunne tenke seg å innvadere vårt langstrakte land ble brukt til å rettferdiggjøre frarøvelsen av 12 måneders frihet for alle norske menn i vernepliktig alder. Senere har andelen som faktisk avtjener verneplikt sunket til 40%.

Tilfellet Elektron viser at “fi”, “den russiske bjørnen” ikke behøver mer enn 29 sivile fiskere for å sette norsk militærvesen ut av spill. Fire kystvaktfartøyer + helikopter og fly klarte altså ikke å hindre at den russiske tråleren beveget seg 1000km og inn i russisk farvann. Når ikke engang lønnede, profesjonelle, kystvaktsoffiserer er i stand til å stoppe 29 fiskere, så stiller jeg spørsmålet med hva vi skal med resten av det vernepliktbaserte forsvaret.

“Gutta på skauen” klarte både å stjele 75000 rasjoneringskort og dermed bidra til å hindre arbeidsmobiliseringen igangsatt av nazimyndightene, og å utføre sabotasjeaksjoner. Dagens vernepliktige erknapt istand til å treffe en blink på 100 meters avstand, enda mindre istand til å avskrekke noen potensiell utenlandsk fiende.

Kanskje burde man isteden brukt noen av midlene på forsvarsbudsjettet for å sørge for at Djupedal, Solheim,Langeland, Valla & Co kunne dra å besøke de innsatte i fengslene på Cuba, i Venezuala, Kina og andre sosialistdikaturstater de hevder vi så urettferdig, grovt nedvurderer?

I mens får vi be en stille bønn om at USA og resten av våre allierte i NATO forstår at regjeringen Tufte ikke kommer til å sitte i mer en fire år, slik at de kommer oss til unnsetting også i fremtiden hvis behovet melder seg.

Tom Pape fra Arbeiderpartiet foretok en modig avgjørelse i Oslo bystyre. AP-representanten bosatt på Grünerløkka (hadde således ingen egeninteresse i saken) valgte å følge sin egen samvittighet og overbevisning fremfor partipisken i Oslo AP. Dermed bidro han til et knepent flertall for å flytte USAs ambassade fra Drammensveien til Huseby.

Uavhengig av hvilket synspunkt man måtte ha om lokalisering av den amerikanske ambassaden, synes jeg det står respekt av Papes avgjørelse. Det har lenge vært kjent at et flertall av Aps bystyrerepresentanter i Oslo ønsket å støtte flyttingen av USAs ambassade til Huseby. Derimot har andre organer i Oslo Ap under ledelse av partileder Jan Bøhler, og som ikke er valgt av Oslos befolkning, valgt å svinge partipisken og instruert bystyregruppen til å stemme mot flytting til Huseby.

Pape valgte allikevel å lytte til sin egen samvittighet, og det er ikke alltid like lett i en slik sak. En ting er det personlige presset man blir utsatt for. En helt annen ting er eventuelle partirepresealier. Det har skjedd før at folkevalgte personer i AP som ikke vil la seg instruere av et ikke folkevalgt partiorgan, har blitt truet med eksklusjon. Det er også bare et år til Oslo AP skal nominere sine bystyrekandidater til lokalvalget i 2007. Allikevel valgte Tom Pape å stå oppreist og ta den belastningen det er følge egen overbeisning i denne saken.

Han kan heller ikke sies å ha ført velgerne bak lyset. Riktignok gikk Oslo Aps leder Jan Bøhler ut i høstens valgkamp og garanterte at AP ikke ville gå inn for flytting av ambassaden til Huseby. Det får imidlertid stå for Bøhlers egen regning. Pape er valgt inn på APs kommunevalgsprogram for 2003-2007, og der står det ingenting om motstand mot flytting av ambassaden. Tom Pape har valgt å tenke selv, og ta de eventuelle konsekvensene det måtte medføre for ham. Det står det respekt av!