Norge kommer nok en gang til å bli hakkemat i årets Melodi Grand Prix. I dag ble det klart at halvparten av våre konkurrenter i semifinalen i Beograd er fra Øst-Europa. Og de stemmer jo bare på nabolandene, skal vi tro norske medier og dårlige tapere.

Det faktum at Norge i fjor hadde en elendig sang, fremført av en showbizdame som det vel kan sies har passert toppen av sin karriere var selvfølig ikke medvirkende til at vi ikke kom videre fra semifinalen i fjor. Nei, vi var rett og slett offer for en Øst-Europeisk konspirasjon. At Norge som ett av få land noen få dager senere i finalen valgte å belønne Sveriges elendige bidrag med 12 poeng hadde selvfølgelig heller ingenting med godt naboskap å gjøre.

Norge skal ut i semfinale i Beograd tirsdag 20. mai. I dag var det trekning, og landene vi skal konkurrere mot er:

Montenegro, Finland, Hellas, Irland, Israel, Polen, Bosnia og Herzegovina, Estland, Nederland, Romania, Moldova, San Marino, Slovenia, Belgia, Andorra, Armenia and Azerbadjan og Russland.

Nå er det vel ikke først og fremst den musikalske kvaliteten som gjør at mange av oss er fasinert av Melodi Grand Prix. Men for de av oss som skal til Beograd, så blir det nok ihvertfall fest.

Vi må vente til 9. februar for å finne ut hvem som skal gjøre oss til latter i år. I mellomtiden kan du se de av Norges konkurrenter (forutsatt at vi kvalifiserer oss til finalen) som allerede er klare:

Malta:

Kypros:

Albania:

Sveits:

Hviterussland:

Tsjekkia:

Andorra:

KRFs Dagrun Eriksen skyter høyt over mål når hun i dag sier at “Det kan virke som om den rødgrønne regjeringen mener at kristendommen er en landeplage”.

Dråpen som har fått begeret til renne over for KRFs utdanningspolitiske talskvinne er den rødgrønne regjeringens forslag til endring av KRL-faget i skolen.

“I dag opplever vi et frontalangrep fra den rødgrønne regjeringen på skolens kristne verdiforankring. Først ville Djupedal forby bordbønn. Så gikk man til angrep på den kristne formålsparagrafen. Og nå vil kunnskapsministeren sterkt svekke den kristne kulturarvens plass i KRL-faget.”

Eriksens tirade ble opprinnelg fyrt av på KRFs nettsider, men ble senere spredd via en NTB-melding. Budskapet linkes forøvrig også til Arnulf Øverlands foredrag om “Kristendommen, den tiende landeplage” som ble holdt i Studentersamfundet i 1931

Det er sjelden jeg forsvarer den rødgrønne regjeringen. Men det kan kun være paranoide kristne som mener at de nevnte forslagene fra regjeringen kan rettferdiggjøre en sammenligning med Øverlands raljering over kristendommen.
Bordbønn og formålsparagraf er symbolsaker. Og like mye som jeg i 2008 synes det er på tide å fjerne bestemmelsen i Grunnlovens paragraf 2 om at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”, så er det også kurant å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Tro og livssyn er en privatsak, og desto mer religion flyttes vekk fra det offentlige rom, desto bedre vil det være. Når knapt halvparten av menneskene i Norge (51,6% på meningsmåling i 2007) tror på Gud, så bør det være grenser for hva vi som tilhører den andre halvparten skal pådyttes av de troende.

Istedenfor ordningen som har vært med et KRL-fag hvor en vesentlig andel elever har hatt fritak, så må det vel være mye bedre å ha ett felles religions-, livsyns- og religionsfag hvor samtlige elever deltar. Tolaranse og forståelse på tvers av religion og livssyn skapes gjennom felles dialog, ikke segregering.

Her finner du utdrag fra noe dommen hvor en muslimsk 23 åring ble dømt for promillekjøring etter at hans sjef hadde lurt ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol på en firmafest i FRETEX. Jeg gjør oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig da ankefristen ikke er utløpt.

“Tiltalte har i retten forklart at han skulle delta på en firmafest hjemme hos sjefen. Han hadde egentlig ikke lyst til å være med, siden han er døv og fordi han som muslim ikke drikker alkohol. Han lot seg overtale til å komme, og kjørte sin bil fra A til B (sted anononymisert todolan anm.) , der festen ble holdt. Han ble sittende sammen med NN som hadde lært ham opp i jobben som sjåfør i Fretex, og som var hans nærmeste sjef. I motsetning til mange av de andre ansatte, forsto NN og han hverandre godt. Tiltalte ankom festen ved 6-7-tiden om kvelden. Maten var sterkt forsinket, og kom ikke før ca kl 2100. Tiltalte, som er avholdsmann, spurte NN om det var noe han kunne drikke. Det var et langt bord fullt av drikkevarer. NN svarte med å peke ut en flaske, som han sa til tiltalte at var alkoholfri. På denne flasken var det en håndskrevet etikett med teksten ”Plommevin”. Tiltalte stolte på NN, og i løpet av kvelden drakk han en god del av flasken, uten at han kan angi hvor mye. Det var svært mye forskjellig mat på festen, og tiltalte var usikker på hva han kunne spise, siden han som muslim ikke spiser svinekjøtt. Igjen spurte han NN, som sa at han kunne spise alt, fordi det ikke var svinekjøtt blant maten. Tiltalte forsynte seg av mye av det som sto på bordet.

Senere på kvelden, forklarte tiltalte, begynte folk å le av ham og mobbe ham. De sa at han hadde blitt lurt til å spise svinekjøtt. Tiltalte ble da veldig sint, og han hadde begynt å føle seg dårlig. Han var da ikke kjent med at han var lurt til å drikke alkohol. Han satte seg i bilen, og begynte hjemturen mot A (sted anononymisert todolan anm.). Etter kort tid ble han dårligere, og måtte ut av bilen og kaste opp. Han trodde dette skyldtes svinekjøttet. Han kjørte videre til en bensinstasjon (sted anononymisert todolan anm.) , der han kjøpte røyk og eplemost. Personalet syntes han virket beruset, og varslet politiet, som tok oppstilling på en bro over E6, ved en avkjøring til A (sted anononymisert todolan anm.) De observerte tiltaltes bil, idet registreringsnummeret var kjent, og fikk stoppet ham ved avkjøringen til A (sted anononymisert todolan anm.) . Alkometeret ga utslag, og tiltalte ble fremstilt for utåndingsprøve, som, etter fradrag av sikkerhetsmargin, viste 0,48 milligram alkohol pr liter luft.

Vitnet NN har i retten i hovedtrekk bekreftet tiltaltes forklaring. Han har erkjent at han lurte tiltalte til å drikke alkohol, ved å si at plommevinen var alkoholfri. Han visste at den var alkoholholdig, og at tiltalte er avholdsmann. Han visste også at tiltalte var kommet kjørende til festen, men sier han ikke tenkte på det da han lurte ham. Han erkjente også å ha lurt tiltalte til å spise svinekjøtt. Det er riktig at tiltalte på festen ble ledd av fordi han hadde spist svin. Vitnet var mer usikker på om tiltalte også ble ertet fordi han hadde drukket alkohol. I ettertid angrer vitnet på det han gjorde, særlig fordi tiltalte fikk en straffesak på seg, og mistet førekortet, noe som førte til at tiltalte også mistet jobben. Vitnet ga tiltalte det beste skussmål i jobben.

Retten legger til grunn at tiltalte ikke forsettlig har drukket alkohol. Retten finner heller ikke bevis for at tiltalte var blitt oppmerksom på at han hadde drukket alkohol, før han satte seg i bilen og kjørte fra festen. Den aktuelle bestemmelse i vegtrafikkloven rammer også den som ved uaktsomhet inntar alkohol, og dretter kjører motorvogn i påvirket tilstand. At tiltalte har kjørt sin bil fra B til A (sted anononymisert todolan anm.) , med slik påvirkningsgrad som angitt i tiltalen, er utvilsomt. Spørsmålet er om han utviste uaktsomhet da han drakk plommevinen, som viste seg å inneholde alkohol. Retten viser til at det sto ”vin” på etiketten, og tiltalte har flere års skolegang og han erkjente at han godt forsto hva dette betydde, men han stolte på NN og trodde det var alkoholfri vin. Etter rettens syn har tiltalte her ikke opptrådt aktsomt nok. Han burde forsikret seg om at han drakk noe alkoholfritt, eller forsynt seg av mineralvann, som også var tilgjengelig, slik NN har forklart, og som retten legger til grunn. Selv om tiltalte aldri hadde drukket alkohol før, burde han ha reagert på smaken av plommevinen, og forhørt seg ytterligere før han drakk. Retten finner det også uaktsomt av ham å kjøre bil når han ble dårlig av det han hadde inntatt, igjen uten å ha forhørt seg nærmere om plommevinens innhold. Etter dette finner retten at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han har handlet uaktsomt.

Når det gjelder straffeutmålingen legger retten vekt på at promillekjøring innebærer stor fare for andre veifarende, særlig når kjøringen skjer på E6 som her. Straffen finnes passende å kunne settes til betinget fengsel i 16 dager, slik aktor har påstått, med tillegg av en bot på kr 5.000, subsidiært 15 dagers fengsel. Når det gjelder tap av føreretten for motorvogn, fastsetter førerettforskriften § 3-2 nr 2 at føreretten skal tapes i 20-22 måneder ved slik alkoholkonsentrasjon som her. Imidlertid gir vegtrafikkloven § 33 nr 1 siste ledd anledning til å gå under minstetiden dersom så lang tapstid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved forholdet som ligger til grunn for tap av førerett. Retten finner grunn til å nedsette tapstiden betydelig i dette tilfelle. Det vises til at tiltaltes uaktsomhet ligger helt i nederste sjikt av hva som er straffbart, ved at han ble lurt til å drikke alkohol. ….

…. Samlet sett fastsetter retten tapstiden for føreretten til 6 måneder, regnet fra førekortet ble beslaglagt. Det settes ikke vilkår om ny førerprøve for gjenerverv, jf førerettforskriften § 8-2.”

Fretex i Moss belønnet en 23 årig muslimsk ansatt med sparken etter at hans sjef lurte ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol under en firmafest. Og jeg som trodde Frelsesarmeen som eier FRETEX var opptatt av nestekjærlighet.

Da den muslimske ansatte oppdaget at han hadde blitt lurt, forlot han festen rasende og kjørte hjem. På veien hjem ble han stoppet av politet, som raskt konstaterte at han hadde promille. Han ble fratatt førerkortet, og denne uken ble han dømt i Moss tingrett.

Siden vedkommendende arbeidet som sjåfør hos Fretex mistet han også jobben sin etter at hans førerkort ble beslaglagt. Normalt sett ville jeg ikke hatt noen sympati for at en som tas for promillekjøring mister jobben hvis han er avhengig av å kjøre bil i jobbsammenheng, men denne saken er litt for spesiell til at jeg synes det er kurant her. Det er en av FRETEX’s egne ledere som er delansvarlig for at han havnet i uføre. Den muslimske mannen er døv og det burde absolutt være mulig for Fretex å finne annet arbeid til ham. I følge FRETEX’s egne nettsider er deres formål:

“Hovedmålet med Fretex sin virksomhet er å drive yrkesmessig attføring. Vi gir tilbud om avklaring og kvalifisering til personer som av ulike grunner har vanskeligheter med å skaffe seg, eller fungere i, et ordinært arbeid.

Fretex har mange ulike arbeidsområder å tilby innen kvalifisering og arbeidstrening. I samarbeid med den enkelte forsøker vi å legge realistiske handlingsplaner der individuelle ønsker, egenskaper og forutsetninger danner grunnlaget. Vi samarbeider ellers nært med NAV og kommuner hvor du kan få mer informasjon om dine muligheter, rettigheter og plikter.

Fretex tilbyr: Individuelt tilrettelagt avklaring, arbeidstrening og oppfølging, Kvalifisering med tariffestet lønn, fagbrev/fagbevis innenfor flere områder, tilskuddsordninger til videre utdanning i ansettelsesperioden og bistand til å finne arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet.”

Kjære Fretex, med tanke på deres formål, var det virkelig ikke mulighet å finne annet arbeid til denne mannen? Hvilke reaksjoner har dere iverksatt mot en deres egen leder, som viser en total mangel på respekt for andres livssyn og religion på den måten som her har skjedd?

VamPus stiller et betimelig spørsmål når hun lurer på hvorfor det var muslimen, som fikk de beste skussmål av sjefen og ikke sjefen selv, som fikk sparken etter denne episoden. Om noen burde få sparken i det hele tatt er selvfølgelig et annet spørsmål.

I og med at FRETEX faktisk ansetter en del personer som har vanskeligheter med å finne annet arbeid, har jeg tenkt mye på om det vil være riktig å oppfordre til forbrukerboikott. FRETEX har imidlertid selv muligheten til å rette opp den uretten som har skjedd. Jeg kommer derfor til å boikotte FRETEX inntill de offentlig beklager og gir denne mannen tilbud om ny jobb, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Dersom du føler for å sende en e-post til FRETEX’s nasjonale kontaktperson og fortelle vedkommende hva du synes om deres behandling av den tidligere ansatte muslimske mannen kan du f.eks. bruke denne epostadressen.

Oppdatert:
Les utdrag av dommen fra tingretten her

Med mindre du har et ønske om å kaste penger ut av vinduet, bør du i de fleste tilfeller si nei når den smilende kassadamen hos Elkjøp spør om du vil kjøpe forsikring for produktet du kjøper.

Da jeg for noen uker siden var innom Elkjøp for å kjøpe en hardisk til rundt 800 kroner, spurte damen i kassen om jeg ville kjøpe forsikring i tillegg.

-Hva slags forsikring, spurte jeg.

-Vi har en forsikring som gir deg økt sikkerhet utover garantien, svarte damen i kassen.

Jeg takket pent nei, og det anbefaler jeg i de fleste tilfeller også andre  å gjøre.

Med mindre du kjøper en meget dyr vare, som det også er sannsynlig at kan bli skadet ved et uhell, bør du styre unna Elkjøps trygghetsforsikring. Du er nemlig allerede dekket mot det meste gjennom lovverket og andre forsikringer du har.

Den Elkjøpansattes salgsargument til meg var at forsikringen dekker mer enn garantien. Vel, dette er et humbugargument. I tillegg til produktets garanti, så har du reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven. Selv om butikkselgere forsøker å innbile deg noe annet, så har du 2 eller 5 års reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven på produkter som har feil/slutter å virke.

Reklamasjonstiden avhenger av hva som kan forventes som normal levetid for et produkt. Reklamasjonstiden er to år (garantien varer som regel kun i ett år), men hvis produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år så er reklamasjonstiden fem år (paragraf 27 i forbrukerkjøpsloven). De fleste elektronikkprodukter har fem års reklamasjonstid. Dette gjelder f.eks. for mobiltelefoner, TV, DVD-spiller o.l.

Elkjøps nettsider reklamerer med at forsikringen deres også dekker skade som skyldes lynnedslag, og tyveri og innbrudd.
Men dersom du har har bolig- og innboforsikring er du allerede dekket mot dette, så igjen kaster du pengene ut av vinduet.

Etter dette står du igjen med med forsikringsdekning mot uforutsette uhell. Men hvis du ønsker å dekke deg mot uhell kan du kjøpe et tillegg til innboforsikringen din som dekker alle dine eiendeler, fremfor å forsikre hvert enkelt produkt hos Elkjøp.

Konklusjonen er derfor at du i de fleste tilfeller får like lite igjen for Elkjøps forsikring som det du får når du åpner stuevinduet og kaster en seddelbunke ut i løse luften.

Audun Lysbakkens forslag om å kaste ut NATO og starte FN-ledede fredforhandlinger, er det samme som å gi carte blanche til terrorister og kriminelle som vil voldta Afghanistans befolkning.

SVs nestleder Lysbakken demonsterer med sitt ustpill i Dagbladet en total historieløshet når han vil trekke NATO ut av Afghanistan og starte FN-ledede fredsforhandlinger med Taliban. Hva skal det forhandles om? Taliban demonstrerte gjennom en årrekke på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet hva slags samfunn de ønsker i Afganistan. Det er ikke fred og demokrati, men et totalitært dikatatur basert på islamsk sharialovgivning som er Talibans agenda.

Og for bare å illustrere ytterligere sin mangel på historiekunnskap er det ingen ringere enn FN som Lysbakken mener bør ta styringen over fredsforhandlinger i Afghanistan. FN, denne organisasjonen som norske skolebarn læres opp til å dyrke som noe av det beste menneskeheten har bragt til live gjennom et internasjonalt felleskap. Hvor mange ganger skal FN-linjen feile før norske politikere på venstresiden fjerner seg fra Utopia og innser at mordere og terrorister ikke er åpne for forhandlinger?

FN-linjen førte til at tusenvis av sivile ble slaktet i Srebrenica, mens FNs representaner skålte sammen med bødlene. FN-linjen tillot Slobodan Milosevic å drive 800.000 kosovoalbanere på flukt når han i 1999 startet sin etniske utrenskning i Kosovo. Det var NATO som til slutt satte en stopper for galskapen.

I Darfur er hundretusener på flukt og sivile slaktes daglig ned av den regjeringsstøttede militsen. FN klarer fortsatt ikke å stable på beina en fredsbevarende styrke fordi man ikke klarer å forhandle seg til enighet med bandittene i den sudanesiske regjeringen.

I Rwanda foregikk et av de verste folkemordene i nyere tid foran øynene på FN. Og hvilken fred og stabilitet har FN skapt i Kongo? FN har vært i Libanon siden 1978, men dette er vel neppe et land som går inn i kategorien fredlig og stabilt. FN har vært på Kypros siden 1964 , men fortsatt okkupures den ene halvdelen av Tyrkia.

For all del, FN gjør også positive ting. Gjennom sine nødhjelpsprogrammer mottar hundretusenvis vaksinasjoner, mat, utdanning m.m. Men når det gjelder evnen til å skape fred i konfliktområder er det ingen grunn til å slå seg på brystet.

NATO er heller ikke feilfrie. Men deres tilstedeværelse i Afganistan er ønsket både av den folkevalgte regjeringen og av FN selv. Som APs Olav Akselsen sier “Vi er der for å hjelpe Afghanistan. Det er FN som har bedt Nato være der for å støtte en folkevalgt regjering og gjenoppbygge et sivilt samfunn.

Senstralstyremedlem Ingrd Fiskaa i SV sier til Aftenposten at andre får vurdere om det er viktigere å delta i kampen for demokrati og stabilitet i Afganistan enn at SV deltar i regjeringen. Svaret burde være åpenbart; JA!

Nå stilte riktignok Fiskaa spørsmålet litt mer demagogisk enn slik jeg har gjengitt det ovenfor. På direkte spørsmål om et krav om norsk tilbaketrekking fra Afghanistan ikke også betyr at SV må trekke seg fra regjeringen svarte hun:

“- Det må du spørre de andre om, om det er viktigere å holde i gang krigen enn at SV er i regjering.”

For alle andre enn NATO-motstanderne i SV burde det være åpenbart at det å hindre at Taliban og lignenede grupperinger igjen skal kunne voldta det afghanske folket er viktigere enn at SV fortsetter i regjeringen. For alle andre ann SV burde det være åpenbart at det er viktigere at Norge bidrar til den militæralliansen som er hjørnestenen i norsk sikkerhetspolitikk enn at SV fortsetter i regjering. Og for alle andre enn SV burde det være åpnebart at krefter som Taliban ikke kan nedkjempes med prat og fredsretorikk. Ledende SV politikere mener derimot at man isteden burde forhandle med Taliban. Som crackedactor skriver; hva er forhandlingskortet SV?

Skal vi bare sette oss ned og synge den gamle sangen vi bli indokrinert med i barneskolen

“Vi tar hverandres hender, og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting.

For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted.

Og alle verdens mennesker, de er vi venner med.”

Har sjefen lov å si deg opp? Hvor lenge kan du klage på en defekt mobiltelefon? Hva har du krav på ved skilsmisse? Det kan være vanskelig for vanlige “dødelige” å orientere seg i alle lover og regler som regulerer forhold man opplever i hverdagen. Her er noen tips til nettressurser som kan være til hjelp når du skal orientere i paragrafjungelen.

Lovdata

Alle gjeldende lover og forskrifter er gratis tilgjengelig hos Lovdata. Her finner du også en kort brukerveiledning om hvordan du kan finne frem til den loven du er på jakt etter. Lovene er sortert både alfabetisk og kronologisk, og det er en basis søkefunksjon. Søkefunksjonen er dessverre ganske begerenset, og du må vite hva du søker etter. Hvis du for eksempel forsøker å finne naboloven med søket nabo* (trunkert) så får du ingen treff. Dette skyldes at naboloven er på nynorsk og omtales som “grannelova”. Søker du på granne* får du dermed treff. Dersom du ikke vet hva loven du er på jakt etter heter så kan et tips være å bruke Lovdatas systematiske register som har en viss tematisk inndeling.

Vær oppmerksom på at selv om du finner loven du er på jakt etter, så er det ikke sikkert lovteksten gir deg klart svar på hva du leter etter. Lovtekstene er ofte kompliserte og innholder ofte vurderingstemaer som “vesentlig/uvesentlig”, “rimelig/urimelig” osv. Her vil lekfolk ofte komme til kort, og det er en grunn til at det tar fem år å utdanne jurister. Men fortvil ikke. Det finnes juridiske nettsteder som omtaler “dagligdagse” problemstillinger på en en lettfattelig måte.

Juridiske nettportaler

Den kanskje beste nettportalen som er opprettet med tanke på vanlige folks behov er advokatenhjelperdeg.no som driftes av Den Norske Advokatforening. Her finnes en egen jussguide med en del vanlige problemer fra “hverdagsjussen” som spenner fra arv og skilsmisse til personlig økonomi og personskader. I tillegg finnes det lenker til andre relevante nettsteder hvor du kan finne mer informasjon samtt lenker til relaterte lover.

Jusstorget er en annen portal som inneholder artikler over en del “vanlige” problemstillinger. Dette nettstedet har ikke like gode lenker til relaterte nettsteder, men går mer i dybden på enkelte problemstillinge enn det advokatforeningens nettsted gjør.

Paragrafen.no er hovedsaklig en lenkesamling til andre nettsteder som har nyttig informasjon. Lenkene er sortert etter tema, så det er enkelt å manøvrere seg rundt.

Useriøs inkasso og defekte mobiltelefoner

Det er er særlig innenfor forbrukerjussen at mange opplever daglige problemer. Alt fra kansellerte flyreiser, ødelagte mobiltelefoner eller useriøse inkassoselskaper kan skape et behov for å finne ut hvilke rettigheter man har. Forbrukerportalen er en meget innholdsrik nettportal som driftes av Forbrukerrådet. Her finnes tusenvis av artikler om forbrukerjuss. Stoffet er godt gruppert, det er enkelt å finne frem. Her finnes også en tematisk oversikt over dine rettigheter på noen sentrale områder.

Rettigheter i arbeidsforhold

Mange opplever at de selv eller familiemedlemmer havner i problemer i et arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har en god oversikt over ofte stilte spørsmål om rettigheter i arbeidsforhold.

Hva betyr alle disse rare uttrykkene?

Jussen er full av kompliserte uttrykk og ord som er vanskelig forståelig for hvermannsen. Du finner juridiske ordlister hos domstol.no, jusstorget.no og legaliz.no. Sistnevnte ordliste er også søkbar.

Det står tydeligvis dårlig til med våre potensielle lærerstudenter. Ihvertfall hvis vi skal tro fagfolk som advarer mot å opprettholde 3 som minimumskarakter i matematikk for å komme inn på allmenlærerutdanningen. Et slikt krav fører til lærermangel hevdes det.

Det er professor Karl Jordell ved Universitetet i Oslo som hevder at karakterkravet fører til lærermangel. Jordell hevder at det kun er 1/4 av elevkullet som går ut fra videregående skole som tilfredstiller kravet om ha minimum karakteren 3 i matte og norsk, og at denne 1/4 også rekrutteres til høyere lønnsyrker som f.eks. ingeniører og tannleger. Jeg vet ikke om Jordells tall stemmer. Hvis tallene er korrekt så burde imidlertid alle varslerlamper lyse hos utdanningsministeren. Dersom kun 25% av elevene i videregående skolen klarer å oppnå 3 eller bedre i matematikk og norsk, så er det noe som er alvorlig galt med norsk skole. Og jeg tror ikke man løser et problem med dårlige læringsresultater i skolen med å utdanne lærere som ikke er kompetente.

Selv er jeg oppvokst i en bygd på østlandet som absolutt ikke hadde noen eliteskoler. Og uten at dette er noe vitenskaplig belegg, så kjenner jeg ingen normalt oppegående elever fra den videregående skolen jeg gikk som ikke var istand til å oppnå minimum 3 i norsk og matte. De elevene som ikke klarte det, ville jeg aldri i verden heller ønsket å se som lærere.

Dersom Jordell skulle lykkes i å få regjeringen med seg på sine tanker om å fjerne karakterkravet i matematikk, risikerer vi å bli sittende med et stort flertall lærerstudenter som ikke er kompetente til å undervise i et av skolens basisfag. Riktignok synes jeg både forming og sløyd var morsomt når jeg på skolen, men vi trenger også lærere som kan undervise i substans, ikke bare i estetiske fag. Skolebarna kan ikke synge, spikke eller hekle seg igjennom geometri og algebra.

Jeg er også usikker på om rekrutteringsproblemet er så stort som professor Jordell vil ha det til. I følge tall fra samordnet opptak var det i 2007 5157 kvalifiserte søkere til 2379 plasser ved allmennlærerutdanningene i Norge. Jeg tror heller Jordells agenda er å skru opp lærerlønningene. Akkurat det kan ha noe for seg, forutsatt at man har lærere som kan undervise i annet enn tegning og håndarbeid.

Oppdatert:
Byråd Sylvi Listhaug i Oslo som selv er utdannet lærer, mener minstekravet til karakter i norsk og matte for å komme inn på lærerutdanningen bør være minst 4.

Dessverre er faksimilen ovenfor representativt for kvalitetet på norsk MSM på nett om dagen. Det synes å være et total fravær av dekning av virkelige nyheter. Men vi får vel det vi vil ha, gjør vi ikke?
Bildet ovenfor viser toppsaken på norges syvende mest traffikerte nettsted, Nettavisen, i ettermiddag. Det viktigste som har skjedd i Norge og resten av verden er tydeligvis at en eller annen ukjent person oppdaget at hans samboer hadde dumpet ham da han logget seg på Facebook, ihvertfall hvis vi ser på verden gjennom redaksjonemedlemmene i Nettavisens øyne. Og det er ikke en kjendis det er snakk om en gang, det er skjebnen til en anonym privatperson som får pryde forsiden!

Det er heller ikke bare toppsaken hos samme nettsted som tar for seg de store begivenhetene. De neste prioriterte nyhetssakene representer  ogsåstore begivenheter:

-Du slipper rentesjokk
-Norge har imponert i håndball EM, men hevder de har mer å gå på
-En britisk bestemor snakker om møtet med ham hun tror kidnappet Madeleine
-Ole Einar Bjørndalen tok sin 80. verdenscupseier (ok dette er ihvertfall en sportsnyhet)
-Ku skapte kaos på motorvei
Idol Tone elsker shabby stiler

Og slik fortsetter det i det uendelige.

Først hvis man blar ned til trettende prioriterte sak kommer noe som minner om en nyhetssak med tittelen -Castro trekker seg etter valget . Men klikker du på linken ser du at det ikke finnes noe i artikkelen som støtter opp om overskriften for denne nyheten heller.

OK, så er det søndag, men de store nettavisene har folk på jobb. Eksemplene ovenfor skiller seg heller ikke så mye ut fra hva man kan se hos Nettavisen øvrige dager heller. Jeg er inneforstått med at det er kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger og skaffe trafikk som vi har med å gjøre. Men er norges befolkning virkelig så lite interessert i nyheter? I så falll får vi vel bare de tilbudet vi fortjener.

Det er mulig det ikke er mulig å lage et kommersielt alternativ som faktisk fokuserer på saker med substans. Men det finnes ihvertfall ildskjeler der ute som vil gi oss alternativer til MSM. Oppfordringen blir derfor  at flest mulig aktivt bidrar med saker og støtte til tilbud som iNorden.org.