Med et knepent 5-4 flertall har USAs høyesterett i dag avgjort at dødsstraff for voldtekt av barn er i strid med forbudet mot “cruel and unusual punishment” i det åttende amerikanske grunnlovstillegget. Dødsstraff i slike saker vil være disproposjonalt med forbrytelsen som har blitt begått, mener rettens flertall som blant annet skriver:

“We cannot dismiss the years of long anguishthat must be endured by the victim of child rape. It does not follow, though, that capital punishment is aproportionate penalty for the crime. The constitutional prohibition against excessive or cruel and unusual punishments mandates that the State’s power to punish `be exercised within the limits of civilized standards`”.

Den aktuelle saken som var til behandling i høyesterett dreide seg om en mann som var blitt dømt til døden etter delstaten Louisianas lover for å ha voldtatt sin stedatter da hun var åtte år gammel. I tillegg skal mannen ifølge stedatterens vitnemål ha misbrukt henne sekuselt ved to andre anledninger.

I sin begrunnelse for å oppheve dødsdommen mot mannen skriver USAs høyesterett interessant nok at det eksisterer et nasjonalt konsensus mot dødsstraff for voldtekt av barn (de fire høyesterettsdommerne som stemte i mot avgjørelsen hevder dog at et slikt konsensu ikke foreligger). 6 delstater har lovregler som i tillater dødsstaff i slike saker. Louisiana er imidlertid den eneste delstaten som har illagt noen dødsstraff for barnevoldtekt siden 1964.

Les hele avgjørelsen i Kennedy v. Louisina her.

Mens Vampus har forelsket seg i Will.i.ams hyllest til Obama, dukker det opp mer eller mindre gode parodier av videoen på internett. Denne videoen som harselerer med John McCain er av de bedre (nei det er ikke den som har blitt slått opp av Nettavisen):

Videoen viser noe av dilemmaet noen av oss på høyresiden i norsk politikk står overfor når det gjelder eventuell støtte til republikanske presidentkandidater. Videoen ovenfor har noen poenger som er problematiske sett fra et frihetlig perspektiv, f.eks. mange republikaneres motvilje mot å gi homofile samme rettigheter.

Aftenposten kommentator Kathrine Aspaas er igjen ute og rir. I en kommentar med overskriften “Kom tilbake, Mahatma” drar hun Gandhis minne ned i sølen når hun forsøker å koble Nelson Mandela til Gandhis ikke voldlige filosofier.

“Gandhi fikk likevel den største prisen av dem alle - seier i kampen for løsrivelse fra britisk overherredømme, samt innflytelse over generasjoner av menneskerettighetsforkjempere, ikke minst Martin Luther King og Nelson Mandela, skriver Aspaas.

Ja, Kathrine Aspaas, du har rett i at Martin Luther Kings metode var motstand med ikke-voldlige midler. Men hvordan kan du finne på å koble Nelson Mandela til denne ikke-volds tankegangen? Mandela støttet væpnet kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Hans ANC gjennomførte blant annet bombeangrep som også rammet sivile, og de utførte likvideringer.

Ok, Nelson Mandela bidro til en fredlig oppløsning av apartheid-regimet og forsoning etter at han ble løslatt i 1990. Men på dette tidspunktet hadde han støttet væpnet motstand i 30 år. I begynnelsen var ANC motstandskamp hovedsaklig basert på ikke voldlige midler, men ettehvert beveget organisasjonen seg over mot voldelig motstandskamp. Nelson Mandela var sågar med å grunnlegge ANC militære ving.

Følgende står forøvrig å lese i Mandelas biografi på ANC’s hjemmesider:
“At the beginning of June 1961, after long and anxious assessment of the South African situation, I and some colleagues came to the conclusion that as violence in this country was inevitable, it would be wrong and unrealistic for African leaders to continue preaching peace and non-violence at a time when the government met our peaceful demands with force.”

Dette er fjernt fra tankegangen både til Gandhi og senere Martin Luther King.

Aftenposten var tidligere en respektert avis med kunnskapsfulle medarbeidere. Dersom Kathrine Aspaas historiekunnskaper gjenspeiler det nåværende nivået i avisen, så er det nok ikke lenge igjen for “tanta” i Akersgata (som nå riktignok er lokalisert i Postgirobygget) må legge inn årene.

Norge kommer nok en gang til å bli hakkemat i årets Melodi Grand Prix. I dag ble det klart at halvparten av våre konkurrenter i semifinalen i Beograd er fra Øst-Europa. Og de stemmer jo bare på nabolandene, skal vi tro norske medier og dårlige tapere.

Det faktum at Norge i fjor hadde en elendig sang, fremført av en showbizdame som det vel kan sies har passert toppen av sin karriere var selvfølig ikke medvirkende til at vi ikke kom videre fra semifinalen i fjor. Nei, vi var rett og slett offer for en Øst-Europeisk konspirasjon. At Norge som ett av få land noen få dager senere i finalen valgte å belønne Sveriges elendige bidrag med 12 poeng hadde selvfølgelig heller ingenting med godt naboskap å gjøre.

Norge skal ut i semfinale i Beograd tirsdag 20. mai. I dag var det trekning, og landene vi skal konkurrere mot er:

Montenegro, Finland, Hellas, Irland, Israel, Polen, Bosnia og Herzegovina, Estland, Nederland, Romania, Moldova, San Marino, Slovenia, Belgia, Andorra, Armenia and Azerbadjan og Russland.

Nå er det vel ikke først og fremst den musikalske kvaliteten som gjør at mange av oss er fasinert av Melodi Grand Prix. Men for de av oss som skal til Beograd, så blir det nok ihvertfall fest.

Vi må vente til 9. februar for å finne ut hvem som skal gjøre oss til latter i år. I mellomtiden kan du se de av Norges konkurrenter (forutsatt at vi kvalifiserer oss til finalen) som allerede er klare:

Malta:

Kypros:

Albania:

Sveits:

Hviterussland:

Tsjekkia:

Andorra:

KRFs Dagrun Eriksen skyter høyt over mål når hun i dag sier at “Det kan virke som om den rødgrønne regjeringen mener at kristendommen er en landeplage”.

Dråpen som har fått begeret til renne over for KRFs utdanningspolitiske talskvinne er den rødgrønne regjeringens forslag til endring av KRL-faget i skolen.

“I dag opplever vi et frontalangrep fra den rødgrønne regjeringen på skolens kristne verdiforankring. Først ville Djupedal forby bordbønn. Så gikk man til angrep på den kristne formålsparagrafen. Og nå vil kunnskapsministeren sterkt svekke den kristne kulturarvens plass i KRL-faget.”

Eriksens tirade ble opprinnelg fyrt av på KRFs nettsider, men ble senere spredd via en NTB-melding. Budskapet linkes forøvrig også til Arnulf Øverlands foredrag om “Kristendommen, den tiende landeplage” som ble holdt i Studentersamfundet i 1931

Det er sjelden jeg forsvarer den rødgrønne regjeringen. Men det kan kun være paranoide kristne som mener at de nevnte forslagene fra regjeringen kan rettferdiggjøre en sammenligning med Øverlands raljering over kristendommen.
Bordbønn og formålsparagraf er symbolsaker. Og like mye som jeg i 2008 synes det er på tide å fjerne bestemmelsen i Grunnlovens paragraf 2 om at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”, så er det også kurant å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Tro og livssyn er en privatsak, og desto mer religion flyttes vekk fra det offentlige rom, desto bedre vil det være. Når knapt halvparten av menneskene i Norge (51,6% på meningsmåling i 2007) tror på Gud, så bør det være grenser for hva vi som tilhører den andre halvparten skal pådyttes av de troende.

Istedenfor ordningen som har vært med et KRL-fag hvor en vesentlig andel elever har hatt fritak, så må det vel være mye bedre å ha ett felles religions-, livsyns- og religionsfag hvor samtlige elever deltar. Tolaranse og forståelse på tvers av religion og livssyn skapes gjennom felles dialog, ikke segregering.

Her finner du utdrag fra noe dommen hvor en muslimsk 23 åring ble dømt for promillekjøring etter at hans sjef hadde lurt ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol på en firmafest i FRETEX. Jeg gjør oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig da ankefristen ikke er utløpt.

“Tiltalte har i retten forklart at han skulle delta på en firmafest hjemme hos sjefen. Han hadde egentlig ikke lyst til å være med, siden han er døv og fordi han som muslim ikke drikker alkohol. Han lot seg overtale til å komme, og kjørte sin bil fra A til B (sted anononymisert todolan anm.) , der festen ble holdt. Han ble sittende sammen med NN som hadde lært ham opp i jobben som sjåfør i Fretex, og som var hans nærmeste sjef. I motsetning til mange av de andre ansatte, forsto NN og han hverandre godt. Tiltalte ankom festen ved 6-7-tiden om kvelden. Maten var sterkt forsinket, og kom ikke før ca kl 2100. Tiltalte, som er avholdsmann, spurte NN om det var noe han kunne drikke. Det var et langt bord fullt av drikkevarer. NN svarte med å peke ut en flaske, som han sa til tiltalte at var alkoholfri. På denne flasken var det en håndskrevet etikett med teksten ”Plommevin”. Tiltalte stolte på NN, og i løpet av kvelden drakk han en god del av flasken, uten at han kan angi hvor mye. Det var svært mye forskjellig mat på festen, og tiltalte var usikker på hva han kunne spise, siden han som muslim ikke spiser svinekjøtt. Igjen spurte han NN, som sa at han kunne spise alt, fordi det ikke var svinekjøtt blant maten. Tiltalte forsynte seg av mye av det som sto på bordet.

Senere på kvelden, forklarte tiltalte, begynte folk å le av ham og mobbe ham. De sa at han hadde blitt lurt til å spise svinekjøtt. Tiltalte ble da veldig sint, og han hadde begynt å føle seg dårlig. Han var da ikke kjent med at han var lurt til å drikke alkohol. Han satte seg i bilen, og begynte hjemturen mot A (sted anononymisert todolan anm.). Etter kort tid ble han dårligere, og måtte ut av bilen og kaste opp. Han trodde dette skyldtes svinekjøttet. Han kjørte videre til en bensinstasjon (sted anononymisert todolan anm.) , der han kjøpte røyk og eplemost. Personalet syntes han virket beruset, og varslet politiet, som tok oppstilling på en bro over E6, ved en avkjøring til A (sted anononymisert todolan anm.) De observerte tiltaltes bil, idet registreringsnummeret var kjent, og fikk stoppet ham ved avkjøringen til A (sted anononymisert todolan anm.) . Alkometeret ga utslag, og tiltalte ble fremstilt for utåndingsprøve, som, etter fradrag av sikkerhetsmargin, viste 0,48 milligram alkohol pr liter luft.

Vitnet NN har i retten i hovedtrekk bekreftet tiltaltes forklaring. Han har erkjent at han lurte tiltalte til å drikke alkohol, ved å si at plommevinen var alkoholfri. Han visste at den var alkoholholdig, og at tiltalte er avholdsmann. Han visste også at tiltalte var kommet kjørende til festen, men sier han ikke tenkte på det da han lurte ham. Han erkjente også å ha lurt tiltalte til å spise svinekjøtt. Det er riktig at tiltalte på festen ble ledd av fordi han hadde spist svin. Vitnet var mer usikker på om tiltalte også ble ertet fordi han hadde drukket alkohol. I ettertid angrer vitnet på det han gjorde, særlig fordi tiltalte fikk en straffesak på seg, og mistet førekortet, noe som førte til at tiltalte også mistet jobben. Vitnet ga tiltalte det beste skussmål i jobben.

Retten legger til grunn at tiltalte ikke forsettlig har drukket alkohol. Retten finner heller ikke bevis for at tiltalte var blitt oppmerksom på at han hadde drukket alkohol, før han satte seg i bilen og kjørte fra festen. Den aktuelle bestemmelse i vegtrafikkloven rammer også den som ved uaktsomhet inntar alkohol, og dretter kjører motorvogn i påvirket tilstand. At tiltalte har kjørt sin bil fra B til A (sted anononymisert todolan anm.) , med slik påvirkningsgrad som angitt i tiltalen, er utvilsomt. Spørsmålet er om han utviste uaktsomhet da han drakk plommevinen, som viste seg å inneholde alkohol. Retten viser til at det sto ”vin” på etiketten, og tiltalte har flere års skolegang og han erkjente at han godt forsto hva dette betydde, men han stolte på NN og trodde det var alkoholfri vin. Etter rettens syn har tiltalte her ikke opptrådt aktsomt nok. Han burde forsikret seg om at han drakk noe alkoholfritt, eller forsynt seg av mineralvann, som også var tilgjengelig, slik NN har forklart, og som retten legger til grunn. Selv om tiltalte aldri hadde drukket alkohol før, burde han ha reagert på smaken av plommevinen, og forhørt seg ytterligere før han drakk. Retten finner det også uaktsomt av ham å kjøre bil når han ble dårlig av det han hadde inntatt, igjen uten å ha forhørt seg nærmere om plommevinens innhold. Etter dette finner retten at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han har handlet uaktsomt.

Når det gjelder straffeutmålingen legger retten vekt på at promillekjøring innebærer stor fare for andre veifarende, særlig når kjøringen skjer på E6 som her. Straffen finnes passende å kunne settes til betinget fengsel i 16 dager, slik aktor har påstått, med tillegg av en bot på kr 5.000, subsidiært 15 dagers fengsel. Når det gjelder tap av føreretten for motorvogn, fastsetter førerettforskriften § 3-2 nr 2 at føreretten skal tapes i 20-22 måneder ved slik alkoholkonsentrasjon som her. Imidlertid gir vegtrafikkloven § 33 nr 1 siste ledd anledning til å gå under minstetiden dersom så lang tapstid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved forholdet som ligger til grunn for tap av førerett. Retten finner grunn til å nedsette tapstiden betydelig i dette tilfelle. Det vises til at tiltaltes uaktsomhet ligger helt i nederste sjikt av hva som er straffbart, ved at han ble lurt til å drikke alkohol. ….

…. Samlet sett fastsetter retten tapstiden for føreretten til 6 måneder, regnet fra førekortet ble beslaglagt. Det settes ikke vilkår om ny førerprøve for gjenerverv, jf førerettforskriften § 8-2.”

Fretex i Moss belønnet en 23 årig muslimsk ansatt med sparken etter at hans sjef lurte ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol under en firmafest. Og jeg som trodde Frelsesarmeen som eier FRETEX var opptatt av nestekjærlighet.

Da den muslimske ansatte oppdaget at han hadde blitt lurt, forlot han festen rasende og kjørte hjem. På veien hjem ble han stoppet av politet, som raskt konstaterte at han hadde promille. Han ble fratatt førerkortet, og denne uken ble han dømt i Moss tingrett.

Siden vedkommendende arbeidet som sjåfør hos Fretex mistet han også jobben sin etter at hans førerkort ble beslaglagt. Normalt sett ville jeg ikke hatt noen sympati for at en som tas for promillekjøring mister jobben hvis han er avhengig av å kjøre bil i jobbsammenheng, men denne saken er litt for spesiell til at jeg synes det er kurant her. Det er en av FRETEX’s egne ledere som er delansvarlig for at han havnet i uføre. Den muslimske mannen er døv og det burde absolutt være mulig for Fretex å finne annet arbeid til ham. I følge FRETEX’s egne nettsider er deres formål:

“Hovedmålet med Fretex sin virksomhet er å drive yrkesmessig attføring. Vi gir tilbud om avklaring og kvalifisering til personer som av ulike grunner har vanskeligheter med å skaffe seg, eller fungere i, et ordinært arbeid.

Fretex har mange ulike arbeidsområder å tilby innen kvalifisering og arbeidstrening. I samarbeid med den enkelte forsøker vi å legge realistiske handlingsplaner der individuelle ønsker, egenskaper og forutsetninger danner grunnlaget. Vi samarbeider ellers nært med NAV og kommuner hvor du kan få mer informasjon om dine muligheter, rettigheter og plikter.

Fretex tilbyr: Individuelt tilrettelagt avklaring, arbeidstrening og oppfølging, Kvalifisering med tariffestet lønn, fagbrev/fagbevis innenfor flere områder, tilskuddsordninger til videre utdanning i ansettelsesperioden og bistand til å finne arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet.”

Kjære Fretex, med tanke på deres formål, var det virkelig ikke mulighet å finne annet arbeid til denne mannen? Hvilke reaksjoner har dere iverksatt mot en deres egen leder, som viser en total mangel på respekt for andres livssyn og religion på den måten som her har skjedd?

VamPus stiller et betimelig spørsmål når hun lurer på hvorfor det var muslimen, som fikk de beste skussmål av sjefen og ikke sjefen selv, som fikk sparken etter denne episoden. Om noen burde få sparken i det hele tatt er selvfølgelig et annet spørsmål.

I og med at FRETEX faktisk ansetter en del personer som har vanskeligheter med å finne annet arbeid, har jeg tenkt mye på om det vil være riktig å oppfordre til forbrukerboikott. FRETEX har imidlertid selv muligheten til å rette opp den uretten som har skjedd. Jeg kommer derfor til å boikotte FRETEX inntill de offentlig beklager og gir denne mannen tilbud om ny jobb, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Dersom du føler for å sende en e-post til FRETEX’s nasjonale kontaktperson og fortelle vedkommende hva du synes om deres behandling av den tidligere ansatte muslimske mannen kan du f.eks. bruke denne epostadressen.

Oppdatert:
Les utdrag av dommen fra tingretten her

Med mindre du har et ønske om å kaste penger ut av vinduet, bør du i de fleste tilfeller si nei når den smilende kassadamen hos Elkjøp spør om du vil kjøpe forsikring for produktet du kjøper.

Da jeg for noen uker siden var innom Elkjøp for å kjøpe en hardisk til rundt 800 kroner, spurte damen i kassen om jeg ville kjøpe forsikring i tillegg.

-Hva slags forsikring, spurte jeg.

-Vi har en forsikring som gir deg økt sikkerhet utover garantien, svarte damen i kassen.

Jeg takket pent nei, og det anbefaler jeg i de fleste tilfeller også andre  å gjøre.

Med mindre du kjøper en meget dyr vare, som det også er sannsynlig at kan bli skadet ved et uhell, bør du styre unna Elkjøps trygghetsforsikring. Du er nemlig allerede dekket mot det meste gjennom lovverket og andre forsikringer du har.

Den Elkjøpansattes salgsargument til meg var at forsikringen dekker mer enn garantien. Vel, dette er et humbugargument. I tillegg til produktets garanti, så har du reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven. Selv om butikkselgere forsøker å innbile deg noe annet, så har du 2 eller 5 års reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven på produkter som har feil/slutter å virke.

Reklamasjonstiden avhenger av hva som kan forventes som normal levetid for et produkt. Reklamasjonstiden er to år (garantien varer som regel kun i ett år), men hvis produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år så er reklamasjonstiden fem år (paragraf 27 i forbrukerkjøpsloven). De fleste elektronikkprodukter har fem års reklamasjonstid. Dette gjelder f.eks. for mobiltelefoner, TV, DVD-spiller o.l.

Elkjøps nettsider reklamerer med at forsikringen deres også dekker skade som skyldes lynnedslag, og tyveri og innbrudd.
Men dersom du har har bolig- og innboforsikring er du allerede dekket mot dette, så igjen kaster du pengene ut av vinduet.

Etter dette står du igjen med med forsikringsdekning mot uforutsette uhell. Men hvis du ønsker å dekke deg mot uhell kan du kjøpe et tillegg til innboforsikringen din som dekker alle dine eiendeler, fremfor å forsikre hvert enkelt produkt hos Elkjøp.

Konklusjonen er derfor at du i de fleste tilfeller får like lite igjen for Elkjøps forsikring som det du får når du åpner stuevinduet og kaster en seddelbunke ut i løse luften.

Audun Lysbakkens forslag om å kaste ut NATO og starte FN-ledede fredforhandlinger, er det samme som å gi carte blanche til terrorister og kriminelle som vil voldta Afghanistans befolkning.

SVs nestleder Lysbakken demonsterer med sitt ustpill i Dagbladet en total historieløshet når han vil trekke NATO ut av Afghanistan og starte FN-ledede fredsforhandlinger med Taliban. Hva skal det forhandles om? Taliban demonstrerte gjennom en årrekke på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet hva slags samfunn de ønsker i Afganistan. Det er ikke fred og demokrati, men et totalitært dikatatur basert på islamsk sharialovgivning som er Talibans agenda.

Og for bare å illustrere ytterligere sin mangel på historiekunnskap er det ingen ringere enn FN som Lysbakken mener bør ta styringen over fredsforhandlinger i Afghanistan. FN, denne organisasjonen som norske skolebarn læres opp til å dyrke som noe av det beste menneskeheten har bragt til live gjennom et internasjonalt felleskap. Hvor mange ganger skal FN-linjen feile før norske politikere på venstresiden fjerner seg fra Utopia og innser at mordere og terrorister ikke er åpne for forhandlinger?

FN-linjen førte til at tusenvis av sivile ble slaktet i Srebrenica, mens FNs representaner skålte sammen med bødlene. FN-linjen tillot Slobodan Milosevic å drive 800.000 kosovoalbanere på flukt når han i 1999 startet sin etniske utrenskning i Kosovo. Det var NATO som til slutt satte en stopper for galskapen.

I Darfur er hundretusener på flukt og sivile slaktes daglig ned av den regjeringsstøttede militsen. FN klarer fortsatt ikke å stable på beina en fredsbevarende styrke fordi man ikke klarer å forhandle seg til enighet med bandittene i den sudanesiske regjeringen.

I Rwanda foregikk et av de verste folkemordene i nyere tid foran øynene på FN. Og hvilken fred og stabilitet har FN skapt i Kongo? FN har vært i Libanon siden 1978, men dette er vel neppe et land som går inn i kategorien fredlig og stabilt. FN har vært på Kypros siden 1964 , men fortsatt okkupures den ene halvdelen av Tyrkia.

For all del, FN gjør også positive ting. Gjennom sine nødhjelpsprogrammer mottar hundretusenvis vaksinasjoner, mat, utdanning m.m. Men når det gjelder evnen til å skape fred i konfliktområder er det ingen grunn til å slå seg på brystet.

NATO er heller ikke feilfrie. Men deres tilstedeværelse i Afganistan er ønsket både av den folkevalgte regjeringen og av FN selv. Som APs Olav Akselsen sier “Vi er der for å hjelpe Afghanistan. Det er FN som har bedt Nato være der for å støtte en folkevalgt regjering og gjenoppbygge et sivilt samfunn.

Senstralstyremedlem Ingrd Fiskaa i SV sier til Aftenposten at andre får vurdere om det er viktigere å delta i kampen for demokrati og stabilitet i Afganistan enn at SV deltar i regjeringen. Svaret burde være åpenbart; JA!

Nå stilte riktignok Fiskaa spørsmålet litt mer demagogisk enn slik jeg har gjengitt det ovenfor. På direkte spørsmål om et krav om norsk tilbaketrekking fra Afghanistan ikke også betyr at SV må trekke seg fra regjeringen svarte hun:

“- Det må du spørre de andre om, om det er viktigere å holde i gang krigen enn at SV er i regjering.”

For alle andre enn NATO-motstanderne i SV burde det være åpenbart at det å hindre at Taliban og lignenede grupperinger igjen skal kunne voldta det afghanske folket er viktigere enn at SV fortsetter i regjeringen. For alle andre ann SV burde det være åpenbart at det er viktigere at Norge bidrar til den militæralliansen som er hjørnestenen i norsk sikkerhetspolitikk enn at SV fortsetter i regjering. Og for alle andre enn SV burde det være åpnebart at krefter som Taliban ikke kan nedkjempes med prat og fredsretorikk. Ledende SV politikere mener derimot at man isteden burde forhandle med Taliban. Som crackedactor skriver; hva er forhandlingskortet SV?

Skal vi bare sette oss ned og synge den gamle sangen vi bli indokrinert med i barneskolen

“Vi tar hverandres hender, og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting.

For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted.

Og alle verdens mennesker, de er vi venner med.”