Har sjefen lov å si deg opp? Hvor lenge kan du klage på en defekt mobiltelefon? Hva har du krav på ved skilsmisse? Det kan være vanskelig for vanlige “dødelige” å orientere seg i alle lover og regler som regulerer forhold man opplever i hverdagen. Her er noen tips til nettressurser som kan være til hjelp når du skal orientere i paragrafjungelen.

Lovdata

Alle gjeldende lover og forskrifter er gratis tilgjengelig hos Lovdata. Her finner du også en kort brukerveiledning om hvordan du kan finne frem til den loven du er på jakt etter. Lovene er sortert både alfabetisk og kronologisk, og det er en basis søkefunksjon. Søkefunksjonen er dessverre ganske begerenset, og du må vite hva du søker etter. Hvis du for eksempel forsøker å finne naboloven med søket nabo* (trunkert) så får du ingen treff. Dette skyldes at naboloven er på nynorsk og omtales som “grannelova”. Søker du på granne* får du dermed treff. Dersom du ikke vet hva loven du er på jakt etter heter så kan et tips være å bruke Lovdatas systematiske register som har en viss tematisk inndeling.

Vær oppmerksom på at selv om du finner loven du er på jakt etter, så er det ikke sikkert lovteksten gir deg klart svar på hva du leter etter. Lovtekstene er ofte kompliserte og innholder ofte vurderingstemaer som “vesentlig/uvesentlig”, “rimelig/urimelig” osv. Her vil lekfolk ofte komme til kort, og det er en grunn til at det tar fem år å utdanne jurister. Men fortvil ikke. Det finnes juridiske nettsteder som omtaler “dagligdagse” problemstillinger på en en lettfattelig måte.

Juridiske nettportaler

Den kanskje beste nettportalen som er opprettet med tanke på vanlige folks behov er advokatenhjelperdeg.no som driftes av Den Norske Advokatforening. Her finnes en egen jussguide med en del vanlige problemer fra “hverdagsjussen” som spenner fra arv og skilsmisse til personlig økonomi og personskader. I tillegg finnes det lenker til andre relevante nettsteder hvor du kan finne mer informasjon samtt lenker til relaterte lover.

Jusstorget er en annen portal som inneholder artikler over en del “vanlige” problemstillinger. Dette nettstedet har ikke like gode lenker til relaterte nettsteder, men går mer i dybden på enkelte problemstillinge enn det advokatforeningens nettsted gjør.

Paragrafen.no er hovedsaklig en lenkesamling til andre nettsteder som har nyttig informasjon. Lenkene er sortert etter tema, så det er enkelt å manøvrere seg rundt.

Useriøs inkasso og defekte mobiltelefoner

Det er er særlig innenfor forbrukerjussen at mange opplever daglige problemer. Alt fra kansellerte flyreiser, ødelagte mobiltelefoner eller useriøse inkassoselskaper kan skape et behov for å finne ut hvilke rettigheter man har. Forbrukerportalen er en meget innholdsrik nettportal som driftes av Forbrukerrådet. Her finnes tusenvis av artikler om forbrukerjuss. Stoffet er godt gruppert, det er enkelt å finne frem. Her finnes også en tematisk oversikt over dine rettigheter på noen sentrale områder.

Rettigheter i arbeidsforhold

Mange opplever at de selv eller familiemedlemmer havner i problemer i et arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har en god oversikt over ofte stilte spørsmål om rettigheter i arbeidsforhold.

Hva betyr alle disse rare uttrykkene?

Jussen er full av kompliserte uttrykk og ord som er vanskelig forståelig for hvermannsen. Du finner juridiske ordlister hos domstol.no, jusstorget.no og legaliz.no. Sistnevnte ordliste er også søkbar.

Det står tydeligvis dårlig til med våre potensielle lærerstudenter. Ihvertfall hvis vi skal tro fagfolk som advarer mot å opprettholde 3 som minimumskarakter i matematikk for å komme inn på allmenlærerutdanningen. Et slikt krav fører til lærermangel hevdes det.

Det er professor Karl Jordell ved Universitetet i Oslo som hevder at karakterkravet fører til lærermangel. Jordell hevder at det kun er 1/4 av elevkullet som går ut fra videregående skole som tilfredstiller kravet om ha minimum karakteren 3 i matte og norsk, og at denne 1/4 også rekrutteres til høyere lønnsyrker som f.eks. ingeniører og tannleger. Jeg vet ikke om Jordells tall stemmer. Hvis tallene er korrekt så burde imidlertid alle varslerlamper lyse hos utdanningsministeren. Dersom kun 25% av elevene i videregående skolen klarer å oppnå 3 eller bedre i matematikk og norsk, så er det noe som er alvorlig galt med norsk skole. Og jeg tror ikke man løser et problem med dårlige læringsresultater i skolen med å utdanne lærere som ikke er kompetente.

Selv er jeg oppvokst i en bygd på østlandet som absolutt ikke hadde noen eliteskoler. Og uten at dette er noe vitenskaplig belegg, så kjenner jeg ingen normalt oppegående elever fra den videregående skolen jeg gikk som ikke var istand til å oppnå minimum 3 i norsk og matte. De elevene som ikke klarte det, ville jeg aldri i verden heller ønsket å se som lærere.

Dersom Jordell skulle lykkes i å få regjeringen med seg på sine tanker om å fjerne karakterkravet i matematikk, risikerer vi å bli sittende med et stort flertall lærerstudenter som ikke er kompetente til å undervise i et av skolens basisfag. Riktignok synes jeg både forming og sløyd var morsomt når jeg på skolen, men vi trenger også lærere som kan undervise i substans, ikke bare i estetiske fag. Skolebarna kan ikke synge, spikke eller hekle seg igjennom geometri og algebra.

Jeg er også usikker på om rekrutteringsproblemet er så stort som professor Jordell vil ha det til. I følge tall fra samordnet opptak var det i 2007 5157 kvalifiserte søkere til 2379 plasser ved allmennlærerutdanningene i Norge. Jeg tror heller Jordells agenda er å skru opp lærerlønningene. Akkurat det kan ha noe for seg, forutsatt at man har lærere som kan undervise i annet enn tegning og håndarbeid.

Oppdatert:
Byråd Sylvi Listhaug i Oslo som selv er utdannet lærer, mener minstekravet til karakter i norsk og matte for å komme inn på lærerutdanningen bør være minst 4.

Dessverre er faksimilen ovenfor representativt for kvalitetet på norsk MSM på nett om dagen. Det synes å være et total fravær av dekning av virkelige nyheter. Men vi får vel det vi vil ha, gjør vi ikke?
Bildet ovenfor viser toppsaken på norges syvende mest traffikerte nettsted, Nettavisen, i ettermiddag. Det viktigste som har skjedd i Norge og resten av verden er tydeligvis at en eller annen ukjent person oppdaget at hans samboer hadde dumpet ham da han logget seg på Facebook, ihvertfall hvis vi ser på verden gjennom redaksjonemedlemmene i Nettavisens øyne. Og det er ikke en kjendis det er snakk om en gang, det er skjebnen til en anonym privatperson som får pryde forsiden!

Det er heller ikke bare toppsaken hos samme nettsted som tar for seg de store begivenhetene. De neste prioriterte nyhetssakene representer  ogsåstore begivenheter:

-Du slipper rentesjokk
-Norge har imponert i håndball EM, men hevder de har mer å gå på
-En britisk bestemor snakker om møtet med ham hun tror kidnappet Madeleine
-Ole Einar Bjørndalen tok sin 80. verdenscupseier (ok dette er ihvertfall en sportsnyhet)
-Ku skapte kaos på motorvei
Idol Tone elsker shabby stiler

Og slik fortsetter det i det uendelige.

Først hvis man blar ned til trettende prioriterte sak kommer noe som minner om en nyhetssak med tittelen -Castro trekker seg etter valget . Men klikker du på linken ser du at det ikke finnes noe i artikkelen som støtter opp om overskriften for denne nyheten heller.

OK, så er det søndag, men de store nettavisene har folk på jobb. Eksemplene ovenfor skiller seg heller ikke så mye ut fra hva man kan se hos Nettavisen øvrige dager heller. Jeg er inneforstått med at det er kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger og skaffe trafikk som vi har med å gjøre. Men er norges befolkning virkelig så lite interessert i nyheter? I så falll får vi vel bare de tilbudet vi fortjener.

Det er mulig det ikke er mulig å lage et kommersielt alternativ som faktisk fokuserer på saker med substans. Men det finnes ihvertfall ildskjeler der ute som vil gi oss alternativer til MSM. Oppfordringen blir derfor  at flest mulig aktivt bidrar med saker og støtte til tilbud som iNorden.org.      

“Så har flere talere vært innom Kinas rolle i Afrika. Jeg er ikke så pessimistisk der som enkelte har gitt uttrykk for. Utenriksdepartementet har fått laget en egen studie om Kinas rolle i Afrika. Jeg tror at hovedbildet av dette tross alt er positivt. For det første er Kina det landet som gjør akkurat det høyresiden her etterlyser, de driver først og fremst handel med Afrika. Kina bidrar jo til billigere varer nesten overalt i Afrika.”

Sitatet overfor er fra Erik Solheims innlegg i debatten om utenriksdepartementets budsjett for 2007. Solheim har ved flere tilfeller uttalt seg positivt om Kinas engasjement i Afrika. Selvfølgelig er det positivt at land, også Kina, bidrar til økonomisk utvikling gjennom handel med afrikanske land. Men det “høyresiden” etterlyser Solheim, der er fri handel, ikke handel som baserer seg på utbytting og politiske motytelser.

På mandag annonserte Malawi, som er verdens fattigste land (basert på BNP per innbygger) at de bryter de diplomatiske forbindelse med Taiwan etter 41 år. Og her er det rene ord for penga:

“We have decided to switch from Taiwan to mainland China after careful consideration on the benefits that we will be getting from mainland China,” sa Malawis utenriksminister i en uttalelse.

Men ideologitåka kan tydeligvis gjøre selv den mest klarsynte blind. Solheim er jo kjent som en beundrer av Kina og har selv i nyere tid ikke gått av veien for å tale varmt om Kinas tidligere dikator Deng Xiaoping. Deng var mannen som blant annet beordret massakren på den himmelske freds plass i 1989, og han var ansvarlig for at tusenvis av dissidenter mistet livet under hans ledelse.

I Dagsavisen 14. april 2004 ble Erik Solheim spurt om hvilken politiker han har mest sans for. Svaret er meget interessant og kan muligens også kaste noe lys over grunnen til at Solheim er så positiv til Kina:

“Av politikere fra andre land vil jeg trekke frem Deng Xiaoping…. ….han er den som har forandret verden mest til det bedre i den tiden jeg har levd, “ svarte Solheim. Ytterligere kommentarer skulle være overflødige….

Det er fortsatt godt over halvannet år igjen til stortingsvalget i 2009, men det er ikke mange månedene til partienes stortingsnominasjoner sparkes i gang for fullt. Mye tyder på at det vil bli en god del utskiftninger på de øverste listeplasseringene i sentrale Høyre-fylker.

I Oslo er både Per Kristian Foss og Inge Lønning det man diplomatisk kan kalle godt voksne mennesker (henholdsvis 58 og 70 år gamle), og de harhar sittet på Stortinget siden henholdsvis 1981 og 1997. For Foss vil avslutningen av inneværende periode sannsynligvis være siste mulighet til å skaffe seg en sivil jobb, om han skulle ønske det. Han innehar imidlertid forsatt en sentral plass i Høyre som nestleder, og ettersigende oppfattes han internt som en av de som fortsatt har mest “drive” i Høyres stortingsgruppe. Det er derfor ikke helt utenkelig at Foss tar gjenvalg til sin åttende periode som stortingsrepresentant.Hvis han velger å ta gjenvalg, blir han med høy sannsynlighet renominert. Det er nok mer sannsynlig at Lønning som vil være 71 år gammel i 2009 velger å takke for seg.

Ine Marie Eriksen Søreide er den tredje Høyre-representanten fra Oslo. Hun har allerede rukket å sitte to perioder, og mange spekulerer nå i om hun ønsker å benytte sin juridiske utdannelse i det sivile yrkeslivet. Eriksen Søreide er i inneværende periode leder av utdanningskomiteen, men det er registert en viss intern misnøye med at hun ikke har markert seg i tilstrekkelig grad i den sentrale posisjonen hun innehar. Det er dermed ikke umulig at hun vil bli utfordret av motkandidater dersom hun velger å stille til gjenvalg.

Det virker sannsynlig at det kan bli utskiftninger på to av de tre øverste plassene på Oslo Høyres storingsvalgliste. Og det mangler ikke på aktuelle kandidater til å fylle disse plassene. Afshan Rafiq, som i 2001 ble den første fast møtende stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn, er i inneværende periode 2.varamann til Stortinget. Hun stod på femte plass på Oslo Høyres liste i 2005, men grunnet Høyres elendige valg kom hun ikke inn som fast representant. Det er sannsynlig at hun fortsatt har stortingsambisjoner, men det er usikkert om hun har tilstrekkelig med støtte i Oslo Høyre til å sikre seg en høy listeplassering.

En annen outsider er tidligere leder i Oslo Unge Høyre, Nikolai Astrup. Han arbeider nå som personlig rådgiver for Erna Solberg, og er innstilt som ny  nestleder i Oslo Høyre  til årsmøte neste helg. Uavhengig av om han blir valgt til nestleder i Oslo Høyre så har han en solid base i Oslo Høyre, blant annet i den såkalte Minerva og CIVITA kretsen. Dersom han fortsatt støttes av Oslo Unge Høyre, slik han ble før valget i 2005 har han uansett gode kort på hånden.

Den populære byrådslederen Erling Lae er en annen mulig kandidat til en av topplasseringene på Oslo listen. Han har vært byrådsleder siden 2000, og det spekulerers nå i om han vil avslutte sin karriere som stortingsrepresentant. Lae blir garantert nominert dersom han stiller. Det er imidlertid mulig at Lae er mer lysten på en statsrådplass i en eventuell borgerlig regjering enn det å bli stortingsmann. Denne muligheten vil være inntakt selv om han ikke stiller til stortingsvalget.

Det er nok tvilsomt om CIVITA-leder Kristin Clemet er interessert å stille som stortingskandidat. Etter at Høyre gjorde det som internt ble oppfattet som et akseptablet valg i 2007, sitter Erna Solberg ganske trygt, så toget har nok gått for partilederjobben, og det er lite sannsynlig at Clemet vil bli valgt til partileder i en alder av 53 år i 2010 selv om Høyre skulle gjøre et elendig stortingsvalg. Dersom hun mot for modning stiller som kandidat, blir det definitivt en spennende nominasjonsprosess i Oslo Høyre.

Avtroppende Unge Høyre leder Torbjørn Røe Isaksen er en annen person som nevnes som mulig stortingskandidat i Oslo. Det er imidlertid mulig at han primært ønsker å kjempe om en stortingsplass fra hjemfylket Telemark. Der risikerer han imidlertid å måtte ta en kampvotering mot sittende stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg. Det er imidlertid ikke usannsynlig at han vil være istand til å gå seirende ut av en slik votering.

I Akershus, et annet sentralt Høyre fylke, går det også mot ustkiftninger på Høyres liste. Det er sannsynlig at det blir utskiftninger på to av de fire første plassene på Høyres liste. Jan Petersen som toppet listen i 2005 er nok på vei ut. Han har sittet på Stortinget siden 1981, og kan neppe påregne noen sentral posisjon ved en eventuell borgerlig regjering etter 2009. Til det er forholdet mellom han og Høyres leder Erna Solberg for kjølig. Det er også usikkert hvilken støtte han har internt i Akershus Høyre. Ved prøvenominasjonen til Stortingsvalget i 2005, plasserte nesten halvparten av lokallagene han på en usikker plass på listen. Petersen har lang internasjonal erfaring og fartstid og det er ikke usannsynlig at han får en beskjeden ambassadørpost. Det er også usikkert hvor lenge Jan Tore Sanner, som har klare politiske ambisjoner vil ta til takke med andre plassen på Akershus Høyres liste.

Sonja Sjøli fra Eidsvoll har sittet på Stortinget siden 1997. Hun er 60 år gammel i 2009, men har neppe andre muligheter enn en pensjonstilværelse i yrkeslivet. Hun tar sannsynligvis gjenvalg, men spørsmålet er om hun vil bli utfordret. Det er et spørsmålstegn om hvor lenge Asker og Bærum, de to største lokallagene vil akseptere at det kun er en kandidat fra vest regionen på de fire øverste plassene på Akershuslisten. Det er heller ikke umulig at Sjøli vil bli utfordret av andre kandidater fra sin egen region Romerike. Lise Hagen Rebbestad som var Skedsmo Høyres ordførerkandidat i 2007, er kjent som en dame med ambisjoner. Hun er også nestleder i Akershus Høyre.

Andre Oktay Dahl som i inneværende periode innehar fjerdeplassen på Akershuslisten har markert seg bra, og nyter god støtte i sin egen region Romerike, men også i Folloregionen. Han blir renominert dersom han ønsker det, men spørsmålet er om han ønsker å starte en sivil yrkeskarriere.

Dersom Jan Petersen ikke tar gjenvalg, åpner det seg en ny plass for en representant fra Follo-regionen, og dersom man i tillegg er kvinne vil man stå sterkt. Tidligere stortingsrepresentant Julie Christiansen fra Oppegård er her en mulig kandidat. Selv om hun ble vraket i nominasjonsprosessen til valget i 2005, kan det gå mot et politisk comeback. Christiansen arbeider nå i Høyres stortingsgruppe, og hun har et nært forhold til Jan Tore Sanner. Det er derfor mulig at hennes kanidatur også vil støttes av vest regionen i Akershus.

Oppegårds ordfører Sylvi Graham var kandidat i 2005, og hun var statssekretær i utenriksdepartementet under Bondevik II regjeringen. Det spørs allikevel om ikke toget gikk i 2005 for Graham som vil være 58 år gammel i 2009.

Nils Aage Jegstad fra Vestby som nå er fylkesordfører og fylkesleder har forsøkt seg et par ganger tidligere på å nå opp i stortingsnominasjonen uten å lykkes. Både alderen (59 år i 2009) og hans nåværende posisjon taler mot at han vil bli nominert.

Det store spørsmålet er hvilke andre personer fra vest regionen som har stortingsambisjoner. Askers tidligere ordfører Morten Strand forsøkte uten sukess å bli høyt nominert i 2005, men han er 62 år i 2009 og vil neppe nå opp om han stiller. Lene Conradi som tok over ordførerjobben etter Strand er potensiell kandidat, men det spørs om det tar seg godt ut å stille som stortingskandidat etter bare to år som ordfører.
Hårek Elvenes fra Bærum er en mann med ambisjoner. Han var innehaver av 7. plassen på stortingslisten i 2005, og tar nok sikte på en høyere plassering denne gangen. Han er tidligere gruppeleder i Bærum Høyre og nestleder i Akershus Høyre. Han vil muligens få konkurranse av Lisbeth Hammer Krog som nå er varaordfører, leder av Bærum Høyre og meldem av arbeidsutvalget i Akershus Høyre.

Oslo kommune har siden november tapt 7-8 ganger så mye som Terra-kommunene på sin spekulasjon i Hafslund-aksjer. Rune Gerhardsen har forsvart denne spekulasjonen med å si at ” å selge kraftaksjer er noe av det dummeste man kan gjøre”

Vel det er tydeligvis flere dumme tinge man kan gjøre. F.eks. kan man stemme på Rune Gerhardsen.

Det er 130 dager igjen. I år går turen til Serbias hovedstad Beograd. Byen som er bygget der de to elevene Sava og Donau møtes, vil være sentrum for glamour og bad taste noen sene dager i mai.

Det er selvfølgelig Melodi Grand Prix det er snakk om. 24. mai arrangeres den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Beograd Arena. Det er 43 påmeldte land til årets konkurranse, noe som er ny rekord. San Marino og Aserbadsjan nye deltagere av året, og deltar for første gang.

Det er kun Tyskland, Storbritannia, Serbia, Frankrike og Spania som er forhåndskvalifisert til finalen. De øvrige 38 landene må igjennom semifinaler som arrangeres 20. og 22. mai. Norges håp i fjor (forøvrig en tragisk dårlig låt fremført av Guri Schanke) ble slått i semifinalen, så det gjenstår å se om vi i år klarer å kvalifisere oss til den internasjonale finalen. ). 9. februar får vi ihvertfall svaret på hvem som skal representere Norge. Alle de norske finalebidragene kan du høre på NRKs Grand Prix sider. Blant årets norske kandidater finner vi blant annet Lene “My boobs are ok” Alexandra og de gamle heltene Avalanche. Sistnevnte er mer kjente i Frankrike enn i Norge, hvor de på slutten av 80-tallet toppet hitlistene med slageren “Johnny, Johnny come home”. Det skal sies at den gamle slageren holder langt høyere kvalitet enn årets bidrag fra Avalanche.

I dag ble også de offisielle sidene for Eurvision Song Contest 2008 lansert. Her finner du masse informasjon om årets finale og deltagere, samt historiske data. Det er fortsatt ikke offentligjort opplysninger om billettsalget til finalen i Beograd Arena, så det er bare å følge med på de offisielle nettsidene for mer informasjon. Du bør imidlertid allerede nå begynne å booke fly- og hotellbiletter. Norwegian har direkteflygning til Beograd hver lørdag, ellers er Lufthansa eller Czech Airlines billige alternativer. Av hoteller plassert i hjertet av Beograd kan jeg anbefale Majestic eller Hotell Moskva.

Oppdatert:
Selv VamPus har avslørt visse svakheter for Melodi Grand Prix

“The idea that she (Hillary Clinton red. anm.) will learn how to be president through an internship just doesn’t make any sense”, sier Mitt Romney i en av sine tv-annonser hvor han går til angrep på “hele Norges” Hillary Clintons manglende erfaring.

Det er imidlertid lang igjen til nivået på klassikeren “Daisy” som president Lyndon B. Johnsons menn kjørt mot Barry Goldwater i 1964:

I rekken av løftebrudd fra den rødgrønne regjeringen kan nå Utdanningsforbundet fortelle at også det såklate lærerløftet har blitt brutt av Jens Stoltenbergs regjering. Siden regjeringen overtok i 2005 har antall elever per lærer i ordinær undervisning økt, skriver ANB.

Dette står i sterk kontrast til Soria Moria-erklæringen, hvor regjeringen lovet flere lærere for å gi elevene bedre oppfølging.

Etter to års fartstid har den rødgrønne regjeringen rukket å bryte en rekke løfter (nå er jeg riktignok glad for at noen av disse løftene er brutt):

-Det var ikke full barnehagedekning ved utgangen av 2007
-Kristin Halvorsen gikk ikke av som statsråd slik hun på forhånd hadde lovet, dersom det ikke var full barnehagedekning ved utgangen av 2007
-Det blir ikke noe gratis skolemåltid, men et lite eple eller en appelsin isteden
-Norge støtter fortsatt de USA-ledede operasjonene i Afghanistan
-Vi har sett lite tilden lovede økte deltakelsen ved FN-oppdrag
-Regjeringen forpliktet seg til å arbide mot amerikanerenes planer om rakettforsvar. Vi har sett lite til denne motstanden. (Det er jo kanskje vanskelig for regjeringen å fremsette denne kritikken mot amerikenerne direkte. Som kjent har jo den rødgrønne regjeringen har lagt vekt på å øke dialogen med dikatorstyrene i land som Venezuela og Cuba, og regjeringens utenriks politiske linje har ført til at Jens Stoltenberg er den den første norske statsminister siden 2. verdenskrig som ikke er velkommen i Washington.)
-Det blir ikke CO2-rensning av de nye gasskraftverkene fra dag 1

Dette er bare t lite utvalg av regjeringens brutte løfter. Benytt gjerne kommentarfeltet eller send meg en epost på todolan at todolan.net dersom du ønsker å rette fokus på andre løftebrudd.

Etter at Arbeiderpartet feiget ut, sa i realiteten Stortingets flertall nei til å gjenninføre adgangen til å stryke kandidater ved kommunevalget i 2011.

Arbeiderpartiet skiftet standpunkt etter press fra Oslo Aps leder Jan Bøhler. Dermed var det bare Høyre, FRP, V og SV som støttet forslaget om at regjeringen skulle legge frem et forslag om gjenninføring av strykningsmuligheten før kommunevalget i 2011.

Riktignok støttet Stortingets flertall følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater ved kommunestyrevalg. En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater.

Men flertallet stemte mot formuleringen:

Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslaget for Stortinget, med sikte på at en slik ordning kan gjelde fra kommunestyrevalget i 2011.

Man behøver ikke å være innehaver av en glasskule for å se at dette betyr at utredningen enten blir lagt i en skuff, eller så blir forslaget fra regjeringen at man ikke skal gjøre endringer som åpner for strykninger. Dette skyldes minst to forhold. For det første stemte både AP og Senterpartiet mot formuleringen om at at regjeringen skulle legge frem et forslag som skulle gjelde fra valget i 2011. Dermed er det ikke flertall for dette internt blant regjeringspartiene. Dessuten nr Jan Bøhler sier hopp (i dette tilfellet nei), så hopper statsminister Jens Stoltenberg.

Det er merkelig at Senterpartiet som ellers har for vane å holde lange festtaler om lokaldemokratiet stemmer mot muligheten til å gi velgerne større reell innflytelse. Muligens er det slik at lokaldemokrati i SPs vokabulær først og fremst betyr mer innflytelse for lokalpolitikere, ikke for velgerne. At Oslo APs leder lobber hardt mot å gjeninnføre adgang til strykninger er ikke like rart, den evigtapende byrådslederkandidaten Rune Gerhardsen hadde jo tidligere for vane å inneha rekorden med flest strykninger i Oslo.