Her finner du utdrag fra noe dommen hvor en muslimsk 23 åring ble dømt for promillekjøring etter at hans sjef hadde lurt ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol på en firmafest i FRETEX. Jeg gjør oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig da ankefristen ikke er utløpt.

“Tiltalte har i retten forklart at han skulle delta på en firmafest hjemme hos sjefen. Han hadde egentlig ikke lyst til å være med, siden han er døv og fordi han som muslim ikke drikker alkohol. Han lot seg overtale til å komme, og kjørte sin bil fra A til B (sted anononymisert todolan anm.) , der festen ble holdt. Han ble sittende sammen med NN som hadde lært ham opp i jobben som sjåfør i Fretex, og som var hans nærmeste sjef. I motsetning til mange av de andre ansatte, forsto NN og han hverandre godt. Tiltalte ankom festen ved 6-7-tiden om kvelden. Maten var sterkt forsinket, og kom ikke før ca kl 2100. Tiltalte, som er avholdsmann, spurte NN om det var noe han kunne drikke. Det var et langt bord fullt av drikkevarer. NN svarte med å peke ut en flaske, som han sa til tiltalte at var alkoholfri. På denne flasken var det en håndskrevet etikett med teksten ”Plommevin”. Tiltalte stolte på NN, og i løpet av kvelden drakk han en god del av flasken, uten at han kan angi hvor mye. Det var svært mye forskjellig mat på festen, og tiltalte var usikker på hva han kunne spise, siden han som muslim ikke spiser svinekjøtt. Igjen spurte han NN, som sa at han kunne spise alt, fordi det ikke var svinekjøtt blant maten. Tiltalte forsynte seg av mye av det som sto på bordet.

Senere på kvelden, forklarte tiltalte, begynte folk å le av ham og mobbe ham. De sa at han hadde blitt lurt til å spise svinekjøtt. Tiltalte ble da veldig sint, og han hadde begynt å føle seg dårlig. Han var da ikke kjent med at han var lurt til å drikke alkohol. Han satte seg i bilen, og begynte hjemturen mot A (sted anononymisert todolan anm.). Etter kort tid ble han dårligere, og måtte ut av bilen og kaste opp. Han trodde dette skyldtes svinekjøttet. Han kjørte videre til en bensinstasjon (sted anononymisert todolan anm.) , der han kjøpte røyk og eplemost. Personalet syntes han virket beruset, og varslet politiet, som tok oppstilling på en bro over E6, ved en avkjøring til A (sted anononymisert todolan anm.) De observerte tiltaltes bil, idet registreringsnummeret var kjent, og fikk stoppet ham ved avkjøringen til A (sted anononymisert todolan anm.) . Alkometeret ga utslag, og tiltalte ble fremstilt for utåndingsprøve, som, etter fradrag av sikkerhetsmargin, viste 0,48 milligram alkohol pr liter luft.

Vitnet NN har i retten i hovedtrekk bekreftet tiltaltes forklaring. Han har erkjent at han lurte tiltalte til å drikke alkohol, ved å si at plommevinen var alkoholfri. Han visste at den var alkoholholdig, og at tiltalte er avholdsmann. Han visste også at tiltalte var kommet kjørende til festen, men sier han ikke tenkte på det da han lurte ham. Han erkjente også å ha lurt tiltalte til å spise svinekjøtt. Det er riktig at tiltalte på festen ble ledd av fordi han hadde spist svin. Vitnet var mer usikker på om tiltalte også ble ertet fordi han hadde drukket alkohol. I ettertid angrer vitnet på det han gjorde, særlig fordi tiltalte fikk en straffesak på seg, og mistet førekortet, noe som førte til at tiltalte også mistet jobben. Vitnet ga tiltalte det beste skussmål i jobben.

Retten legger til grunn at tiltalte ikke forsettlig har drukket alkohol. Retten finner heller ikke bevis for at tiltalte var blitt oppmerksom på at han hadde drukket alkohol, før han satte seg i bilen og kjørte fra festen. Den aktuelle bestemmelse i vegtrafikkloven rammer også den som ved uaktsomhet inntar alkohol, og dretter kjører motorvogn i påvirket tilstand. At tiltalte har kjørt sin bil fra B til A (sted anononymisert todolan anm.) , med slik påvirkningsgrad som angitt i tiltalen, er utvilsomt. Spørsmålet er om han utviste uaktsomhet da han drakk plommevinen, som viste seg å inneholde alkohol. Retten viser til at det sto ”vin” på etiketten, og tiltalte har flere års skolegang og han erkjente at han godt forsto hva dette betydde, men han stolte på NN og trodde det var alkoholfri vin. Etter rettens syn har tiltalte her ikke opptrådt aktsomt nok. Han burde forsikret seg om at han drakk noe alkoholfritt, eller forsynt seg av mineralvann, som også var tilgjengelig, slik NN har forklart, og som retten legger til grunn. Selv om tiltalte aldri hadde drukket alkohol før, burde han ha reagert på smaken av plommevinen, og forhørt seg ytterligere før han drakk. Retten finner det også uaktsomt av ham å kjøre bil når han ble dårlig av det han hadde inntatt, igjen uten å ha forhørt seg nærmere om plommevinens innhold. Etter dette finner retten at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at han har handlet uaktsomt.

Når det gjelder straffeutmålingen legger retten vekt på at promillekjøring innebærer stor fare for andre veifarende, særlig når kjøringen skjer på E6 som her. Straffen finnes passende å kunne settes til betinget fengsel i 16 dager, slik aktor har påstått, med tillegg av en bot på kr 5.000, subsidiært 15 dagers fengsel. Når det gjelder tap av føreretten for motorvogn, fastsetter førerettforskriften § 3-2 nr 2 at føreretten skal tapes i 20-22 måneder ved slik alkoholkonsentrasjon som her. Imidlertid gir vegtrafikkloven § 33 nr 1 siste ledd anledning til å gå under minstetiden dersom så lang tapstid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved forholdet som ligger til grunn for tap av førerett. Retten finner grunn til å nedsette tapstiden betydelig i dette tilfelle. Det vises til at tiltaltes uaktsomhet ligger helt i nederste sjikt av hva som er straffbart, ved at han ble lurt til å drikke alkohol. ….

…. Samlet sett fastsetter retten tapstiden for føreretten til 6 måneder, regnet fra førekortet ble beslaglagt. Det settes ikke vilkår om ny førerprøve for gjenerverv, jf førerettforskriften § 8-2.”

Fretex i Moss belønnet en 23 årig muslimsk ansatt med sparken etter at hans sjef lurte ham til å spise svinekjøtt og drikke alkohol under en firmafest. Og jeg som trodde Frelsesarmeen som eier FRETEX var opptatt av nestekjærlighet.

Da den muslimske ansatte oppdaget at han hadde blitt lurt, forlot han festen rasende og kjørte hjem. På veien hjem ble han stoppet av politet, som raskt konstaterte at han hadde promille. Han ble fratatt førerkortet, og denne uken ble han dømt i Moss tingrett.

Siden vedkommendende arbeidet som sjåfør hos Fretex mistet han også jobben sin etter at hans førerkort ble beslaglagt. Normalt sett ville jeg ikke hatt noen sympati for at en som tas for promillekjøring mister jobben hvis han er avhengig av å kjøre bil i jobbsammenheng, men denne saken er litt for spesiell til at jeg synes det er kurant her. Det er en av FRETEX’s egne ledere som er delansvarlig for at han havnet i uføre. Den muslimske mannen er døv og det burde absolutt være mulig for Fretex å finne annet arbeid til ham. I følge FRETEX’s egne nettsider er deres formål:

“Hovedmålet med Fretex sin virksomhet er å drive yrkesmessig attføring. Vi gir tilbud om avklaring og kvalifisering til personer som av ulike grunner har vanskeligheter med å skaffe seg, eller fungere i, et ordinært arbeid.

Fretex har mange ulike arbeidsområder å tilby innen kvalifisering og arbeidstrening. I samarbeid med den enkelte forsøker vi å legge realistiske handlingsplaner der individuelle ønsker, egenskaper og forutsetninger danner grunnlaget. Vi samarbeider ellers nært med NAV og kommuner hvor du kan få mer informasjon om dine muligheter, rettigheter og plikter.

Fretex tilbyr: Individuelt tilrettelagt avklaring, arbeidstrening og oppfølging, Kvalifisering med tariffestet lønn, fagbrev/fagbevis innenfor flere områder, tilskuddsordninger til videre utdanning i ansettelsesperioden og bistand til å finne arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet.”

Kjære Fretex, med tanke på deres formål, var det virkelig ikke mulighet å finne annet arbeid til denne mannen? Hvilke reaksjoner har dere iverksatt mot en deres egen leder, som viser en total mangel på respekt for andres livssyn og religion på den måten som her har skjedd?

VamPus stiller et betimelig spørsmål når hun lurer på hvorfor det var muslimen, som fikk de beste skussmål av sjefen og ikke sjefen selv, som fikk sparken etter denne episoden. Om noen burde få sparken i det hele tatt er selvfølgelig et annet spørsmål.

I og med at FRETEX faktisk ansetter en del personer som har vanskeligheter med å finne annet arbeid, har jeg tenkt mye på om det vil være riktig å oppfordre til forbrukerboikott. FRETEX har imidlertid selv muligheten til å rette opp den uretten som har skjedd. Jeg kommer derfor til å boikotte FRETEX inntill de offentlig beklager og gir denne mannen tilbud om ny jobb, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Dersom du føler for å sende en e-post til FRETEX’s nasjonale kontaktperson og fortelle vedkommende hva du synes om deres behandling av den tidligere ansatte muslimske mannen kan du f.eks. bruke denne epostadressen.

Oppdatert:
Les utdrag av dommen fra tingretten her

Med mindre du har et ønske om å kaste penger ut av vinduet, bør du i de fleste tilfeller si nei når den smilende kassadamen hos Elkjøp spør om du vil kjøpe forsikring for produktet du kjøper.

Da jeg for noen uker siden var innom Elkjøp for å kjøpe en hardisk til rundt 800 kroner, spurte damen i kassen om jeg ville kjøpe forsikring i tillegg.

-Hva slags forsikring, spurte jeg.

-Vi har en forsikring som gir deg økt sikkerhet utover garantien, svarte damen i kassen.

Jeg takket pent nei, og det anbefaler jeg i de fleste tilfeller også andre  å gjøre.

Med mindre du kjøper en meget dyr vare, som det også er sannsynlig at kan bli skadet ved et uhell, bør du styre unna Elkjøps trygghetsforsikring. Du er nemlig allerede dekket mot det meste gjennom lovverket og andre forsikringer du har.

Den Elkjøpansattes salgsargument til meg var at forsikringen dekker mer enn garantien. Vel, dette er et humbugargument. I tillegg til produktets garanti, så har du reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven. Selv om butikkselgere forsøker å innbile deg noe annet, så har du 2 eller 5 års reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven på produkter som har feil/slutter å virke.

Reklamasjonstiden avhenger av hva som kan forventes som normal levetid for et produkt. Reklamasjonstiden er to år (garantien varer som regel kun i ett år), men hvis produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år så er reklamasjonstiden fem år (paragraf 27 i forbrukerkjøpsloven). De fleste elektronikkprodukter har fem års reklamasjonstid. Dette gjelder f.eks. for mobiltelefoner, TV, DVD-spiller o.l.

Elkjøps nettsider reklamerer med at forsikringen deres også dekker skade som skyldes lynnedslag, og tyveri og innbrudd.
Men dersom du har har bolig- og innboforsikring er du allerede dekket mot dette, så igjen kaster du pengene ut av vinduet.

Etter dette står du igjen med med forsikringsdekning mot uforutsette uhell. Men hvis du ønsker å dekke deg mot uhell kan du kjøpe et tillegg til innboforsikringen din som dekker alle dine eiendeler, fremfor å forsikre hvert enkelt produkt hos Elkjøp.

Konklusjonen er derfor at du i de fleste tilfeller får like lite igjen for Elkjøps forsikring som det du får når du åpner stuevinduet og kaster en seddelbunke ut i løse luften.

Har sjefen lov å si deg opp? Hvor lenge kan du klage på en defekt mobiltelefon? Hva har du krav på ved skilsmisse? Det kan være vanskelig for vanlige “dødelige” å orientere seg i alle lover og regler som regulerer forhold man opplever i hverdagen. Her er noen tips til nettressurser som kan være til hjelp når du skal orientere i paragrafjungelen.

Lovdata

Alle gjeldende lover og forskrifter er gratis tilgjengelig hos Lovdata. Her finner du også en kort brukerveiledning om hvordan du kan finne frem til den loven du er på jakt etter. Lovene er sortert både alfabetisk og kronologisk, og det er en basis søkefunksjon. Søkefunksjonen er dessverre ganske begerenset, og du må vite hva du søker etter. Hvis du for eksempel forsøker å finne naboloven med søket nabo* (trunkert) så får du ingen treff. Dette skyldes at naboloven er på nynorsk og omtales som “grannelova”. Søker du på granne* får du dermed treff. Dersom du ikke vet hva loven du er på jakt etter heter så kan et tips være å bruke Lovdatas systematiske register som har en viss tematisk inndeling.

Vær oppmerksom på at selv om du finner loven du er på jakt etter, så er det ikke sikkert lovteksten gir deg klart svar på hva du leter etter. Lovtekstene er ofte kompliserte og innholder ofte vurderingstemaer som “vesentlig/uvesentlig”, “rimelig/urimelig” osv. Her vil lekfolk ofte komme til kort, og det er en grunn til at det tar fem år å utdanne jurister. Men fortvil ikke. Det finnes juridiske nettsteder som omtaler “dagligdagse” problemstillinger på en en lettfattelig måte.

Juridiske nettportaler

Den kanskje beste nettportalen som er opprettet med tanke på vanlige folks behov er advokatenhjelperdeg.no som driftes av Den Norske Advokatforening. Her finnes en egen jussguide med en del vanlige problemer fra “hverdagsjussen” som spenner fra arv og skilsmisse til personlig økonomi og personskader. I tillegg finnes det lenker til andre relevante nettsteder hvor du kan finne mer informasjon samtt lenker til relaterte lover.

Jusstorget er en annen portal som inneholder artikler over en del “vanlige” problemstillinger. Dette nettstedet har ikke like gode lenker til relaterte nettsteder, men går mer i dybden på enkelte problemstillinge enn det advokatforeningens nettsted gjør.

Paragrafen.no er hovedsaklig en lenkesamling til andre nettsteder som har nyttig informasjon. Lenkene er sortert etter tema, så det er enkelt å manøvrere seg rundt.

Useriøs inkasso og defekte mobiltelefoner

Det er er særlig innenfor forbrukerjussen at mange opplever daglige problemer. Alt fra kansellerte flyreiser, ødelagte mobiltelefoner eller useriøse inkassoselskaper kan skape et behov for å finne ut hvilke rettigheter man har. Forbrukerportalen er en meget innholdsrik nettportal som driftes av Forbrukerrådet. Her finnes tusenvis av artikler om forbrukerjuss. Stoffet er godt gruppert, det er enkelt å finne frem. Her finnes også en tematisk oversikt over dine rettigheter på noen sentrale områder.

Rettigheter i arbeidsforhold

Mange opplever at de selv eller familiemedlemmer havner i problemer i et arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har en god oversikt over ofte stilte spørsmål om rettigheter i arbeidsforhold.

Hva betyr alle disse rare uttrykkene?

Jussen er full av kompliserte uttrykk og ord som er vanskelig forståelig for hvermannsen. Du finner juridiske ordlister hos domstol.no, jusstorget.no og legaliz.no. Sistnevnte ordliste er også søkbar.

Når juryen i NOKAS-saken frikjente Thomas Thendrup, betyr det at minst fire av ti jurymedlemmer må ha stemt for frikjennelsen. Fagdommernes tilsidesettelse av juryens avgjørelse kan være nok et eksempel på den arrogante holdning til juryordningen som har solid fotfeste i deler av den norske juriststanden.

For å tilsidesette en juryavgjørelse om frifinnelse, kreves de at alle tre fagdommerne er enige om at den tiltalte ”utvilsomt ” er skyldig, kan de sette juryens frikjennelse tilside (Straffeprosessloven §376a). I slike tilfeller må den tiltalte igjennom en ny rettssak med tre fagdommere og fire lekdommere. I disse må altså enten samtlige lekdommere være enige om at tiltalte er frikjent, eller så må også noen av fagdommerne stemme for frikjennelse. Det siste sitter antageligvis langt inne, da det vil være svært vanskelig for noen fagdommere å stemme for frikjennelse etter at tre av landets lagdommere har erklært at det er”utvilsomt” at Thendrup er skyldig. Norge er et lite land, og juristmiljøet er enda mindre. I praksis så betyr derfor tilsidesettelsen av juryens frikjennelse ikke bare at saken må behandles på nytt, men også at det er overveiende at Thendrup blir dømt.

Og nettopp holdningene i juristmiljøet er interessante i denne saken. En svært stor andel av landets jurister har en relativt arrogant holdning til jurysystemet. Etter seks års juridiske studier med påfølgende arbeidspraksis er det mange av våre jurister som har vanskelig for å forestille seg at menigmann som er representert i juryen er kompetent til å fatte juridiske avgjørelser i straffesaker. Som oftest kamufleres denne holdningen under argumentet om at der problematisk at juryen ikke har en begrunnelsesplikt for sin avgjørelse. Selv har jeg nesten blitt sjokkert over den overdrevne troen på dommernes kompetanse og ufeilbarlighet som en rekke av mine tidlieger studievenner hatr vist mens de har snakket nedsettende om juryordningen.

Dette er selvfølgelig et svært vikarierende argument. De fleste juryavgjørelser krever ikke at man tar stilling til kompliserte rettslige spørsmål. I det store og det hele er det bevisbedømmelse juryen utfører når de avgjør om noen er skyldig eller ikke. Heller ikke norske dommere er eskperter på bevisbedømmelse, det er de juridiske splrsmålene de presumptivt skal være gode på.

Juryordningen baserer seg på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, og at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Dette prinsippet stammer fra de første moderne rettsystemene, og i Norge har vi hatt juryordning siden 1887. Det motsatte ytterpunktet ville vært at det kun var dommere som dømte i straffesaker, noe de færreste er tilhengere av.

De mest aktuelle alternativet motstanderne av juryordningen peker på, er å ha meddomsrett i alle straffesaker, istedenfor en fortsatt juryording. Fordelen med meddomsretten er at de begrunner sin avgjørelse skriftlig, og lekfolket har jo flertall der også. Her stopper etter mitt syn imidlertid også fordelene.

I dagens meddomsrett i tingretten, er det kun to lekdommere og en fagdommer. I disse sakene kreves det at begge lekdommerne er enige, hvis de skal overkjøre fagdommerens syn. Selv om muligheten er der, skjer dette i det færreste sakene. Dette kan selvfølgelig skyldes at lekdommerne er enige med fagdommerne. Det finnes imidlertid også mange andre nærliggende mulige forklaringer. I en meddomsrett deltar fagdommeren direkte i diskusjonen om skyldspørsmålet, mens i saker med jury, eller lagrette som det heter på fagspråket, instruer kun fagdommeren lekfolket om hva de må ta stilling til.

Når fagdommeren deltar direkte i diskusjonen, øker naturligvis også muligheten for å påvrike lekdommerne. For det første vil fagdommeren automatisk ha en autoritet i mange lekdommeres øyne, i og med at han er en fagperson. Dessuten vil fagdommeren i slike situasjoner kunne tilpasse sin juridiske argumentasjon ut fra hva han føler nødvendig for å overtale meddommerne til å bli enige med sitt eget syn. Fagdommere har dessuten ofte deltatt i en rekke straffesaker, og man kan fort bli relativt kynisk i sin utøvelse av dommergjerningen og få holdninger ala ”jeg kjenner igjen en skyldig person med engang jeg ser en”. Selvfølgelig finnes det en rekke samvittighetsfulle dommere som er opptatt av å ikke være for ledende mot meddommerne. Men det vil være naivt å tro at det ikke forekommer en rekke eksempler hvor dommeren kjører hardt på sin egen vurdering, og kjemper for fullt gjennomslag for sitt syn.

Jeg ved et par anledninger selv vært meddommer i straffesaker, og har vært vitne til eksempler på utidig forsøk på fagdommer i å påvirke meddommere allerede før domsforhandlingene er ferdigbehandlet. ”Jeg har aldri hørt noen som har løyet så mye i en rettsal”, er et direkte sitat fra en dommer under en pause i en rettsforhandling hvor jeg var meddomer.

Norge har allerede et av de mest påtalemyndighetsvennlige rettsystemer i retten. Ved en frikjennelse i tingrett og lagmannsrett, har påtalemyndigheten full anledning til å anke saken til høyere innstans til skade for tilltalte. I USA, som ikke akkurat er kjent for å ta på kriminelle med silkehansker, kan ikke påtalemyndighetene påanke frifinnelser hva angår føderale forbrytelser, og det samme er tilfelle i mange etter mange av delstatenes lovgivning. I Norge kan altså i tillegg fagdommerne sette til side en jurys avgjørelse.

Dersom holdningen fortsatt skal være at bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, vil det å fjerne juryordningen være et skritt i stikk motsatt retning.

Kaptialismus og Liberaleren skriver også om juryordningen sett i lys av NOKAS-saken.

En av siktemålene jeg hadde da jeg opprettet denne bloggen var å skrive om juridiske spørsmål, da det etter hva jeg kan se er svært få jurister som blogger om juss.

Jeg har derfor bestemt meg for å skrive en artikkelserie om lovfortolkning for dummies. Dette er ment å være en grunnleggende innføring i den rettskildelæren juristene benytter for å løse juridiske problemer. Målsetningen er at vanlige folk som ikke er jurister skal få en grunnleggende innføring i hvordan de kan finne frem til en mest mulig korrekt fortolkning av en lovbestemmelse de står ovenfor. Det er nemlig sjelden nok å lese bare loven, for å fastslå innholdet av en rettsregel. Samtidig er ikke lovtolkning noe hokus pokus heller.

Forfatteren er ferdig utdannet jurist våren 2006. Denne artikkelserien er kun ment som liten innføring og hjelp for folk som ønsker å finne ut mer av lovverket. Det er viktig at står du ovenfor viktige juridiske problemer, vil det ofte være riktig å kontakte en jurist. Artikkelforfatteren påtar seg heller intet ansvar for hva du måtte benytte innholdet på disse sidene til. Dersom du har konkrete spørsmål til det jeg skriver, kan du kontakte meg på todolan at todolan.net.

Les videre:
Lovfortolkning for dummies - del I

Mange tror at det er enkelt å fastlå hvilke rettigheter og plikter man har bare ved å slå opp i loven, andre tror lovfortolkning er noe avansert hokus pokus man må studere juss i minst seks år for å lære. Begge deler er en sannhet med store modifikasjoner. » Read the rest of the entry..

I går var jeg på kino og så V for Vendetta. Filmen har fått blandede mottagelser, også i det politiske miljø.

På nettsiden politisk.no skriver Jon Henrik Gilhuus under tittelen V for Villspor at filmen skyter på feil mål, og at regissøren lider av lang fremskredet paranoia. Jeg er enig med Gilhuus at å rette skytsen mot konservative politikere er lite saklig, da det også er konservative som tradisjonelt har vært blant de sterkeste talsmenn for personvern.

Filmen setter allikevel i gang interessant tankevirksomhet om hva en autoritær vestlig leder vil kunne utrette i fremtiden ved å spille på befolkningens frykt.

Nettopp frykten er jo det også politikere i Norge spiller på når de ønsker å presse personvern og rettsikkerhetsprinsipper. Foreløpig har ikke krigen mot terror vært nært nok innpå Norge til at politikerne har kunnet spille på terrorfrykten. Derimot er den organiserte kriminaliteten skremmebildet som anvendes av norske politikere. Etter NOKAS-saken bestemte våre politikere seg for å utvide grensene for hva politiet kan tillate seg kraftig. Under mottoet ”de drepte en politimann – organisert kriminalitet er en trussel mot hele vår samfunnsorden – vi må gi politiet de redskapene vi har tilgjengelig”, åpnet man blant annet for å benytte romavlytting. Og romavlytting skal ikke bare kunne benyttes mot de som er mistenkt for å ha begått en forbrytelse, man kan også romavlytte de som mistenkes for å planlegge en alvorlig forbrytelse.

Samtidig senket man terskelen for å foreta romavlytting til at det måtte foreligge ”rimelig grunn til å tro” at vedkommende avlyttingen rettes mot planlegger en straffbar handling som hjemler avlytting. Den vanlige terskelen for at politiet skal kunne foreta inngrep med andre virkemidler er ”skjelig grunn ti mistanke”, noe som tilsvarer at det må være mer enn 50% sannsynlighet for at mistenkte er skyldig. ”Rimelig grunn til å tro” krever ikke sannsynlighetsovervekt.

Nylig har regjeringen sendt ut en offentlig utredning på høring som foreslår at politiet skal kunne DNA-registrere alle som dømmes for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. Det vil si at selv den som blåser rødt i en promillekontroll kl 12 lørdag søndag formiddag etter å ha drukket kvelden i forveien, kan bli innført i DNA-registeret.

Hva er så problemet med utvidet DNA-registrering, romavlytting med mer? Det er særlig tilhengernes tenkemåte og argumenter som bør få ryggmargsrefleksen til å reagere. Standardargumentet er at når forbryterne blir stadig mer sofistikerte, så må vi gi politiet tilgang på de metodene som er tilgjengelig. Problemet er bare det at akkurat som i sjakk og andre strategispill, bør man se mer enn et trekk frem i tid. Når man nå har åpnet for romavlytting for enkelte forbrytelser, så blir det spennende å se hvor lang tid det går før denne adgangen utvides til å gjelde flere forbrytelser.

I andre jurisdiksjoner som ha en videre adgang til enn Norge, er det ikke slik at DNA-registeret bidrar til oppklaring av et flertall av forbrytelsene. Faktisk er det slik at mange lovbrytere som blir tatt, blir tatt for første gang (selv om de ofte har begått flere uoppklarte forbrytelser tidligere). I England DNA-registreres alle som dømmes til mer enn et års fengselsstraff, en terskel som er mye høyere enn den som er foreslått i Norge. Allikevel presser sterke krefter på for å DNA-registrere hele befolkningen, for da vil oppklaringsprosenten bli mye høyere. Det samme presset om utvidelse finnes også i andre jurisdiksjoner.

Det er ingen grunn til å tro at norske politikere kommer til bli såre fornøyd med oppklaringsprosenten det utvidete DNA-registeret vil gi. Da blir det spennende å se hvor lang tid det tar før superpopulisten Storberget eller han kumphaner i FRP vil foreslå hele den norske befolkningen inn i et DNA-register. La oss forestille oss en moderne Hitler i fremtiden som har tilgang til et DNA-register over hele befolkningen. Da blir det i hvert fall enkelt å spore opp ”uønskede” elementer. Et DNA-register vil også umuliggjøre at de som har et legitimt behov for en ny identitet vil kunne få dette fullt ut, ettersom deres DNA alltid vil kunne avsløre deres opprinnelige identitet.

I tillegg kommer de rettsikkerhetsmessige perspektivene. I motsetning til fingeravtrykk (mange tilhengere av DNA-registrering benytter fingeravtrykkregisteret som et argument for at et DNA-register ikke er så farlig) kan DNA i langt større grad misbrukes. Nummer en på kriminelles huskeliste vil bli å samle inn DNA av en person de misliker slik at de kan plante det på gjerningsstedet. Korrupte politimenn vil også kunne misbruke dette.

Selvfølgelig skal man ha tillit til at politiet og rettsvesen i stor grad håndhever tvangsmidlene samfunnet har gitt dem tilgang til fornuftig. Man skal imidlertid være bra naiv for ikke å se at disse tvangsmidlene også kan misbrukes. Enhver liberalkonservativ eller liberalist med respekt for seg selv vil være årvåken og stille kritiske spørsmål om statens bruk av tvangsmidler.

Det faktum at NOKAS-saken ble oppklart uten bruk av verken romavlytting eller et DNA-register over alle kriminelle i Norge, burde i høyeste grad rettferdiggjøre kritiske spørsmålet om behovet for nye integritetskrenkende metoder utover behovet for å vise påstått politisk handlekraft.

Vi er heldigvis enda langt unna samfunnet som skildres i V for Vendetta. Vi beveger oss derimot med små skritt i en slik retning hver gang politikerne gir tvangsmyndighetene nye tvangsmidler som svekker rettssikkerheten og personvernet på kriminalitetsskremselens alter.

En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle.

Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften.

Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt.

Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik:
« Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. »

På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken.

Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe.

Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven.

Hele dommen kan du lese her.

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land.

På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening.

Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å “fremme rett og hindre urett”. Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har.

På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.