Satirefaksimile av http://vginfo.vginfo.no Trykk på bildet for større versjon.

“Dagen blir ikke helt den samme uten” bruker VG som slagord for egen fortreffelighet. Dagen i dag har imildertid vist at Norges størtste avis har et tvilsomt forhold til ytringsfriheten på sine nettsider. Man har invitert norske bloggere til å blogge på VGs nettsider, men de forbeholder seg rettten i ren diktatorisk Nord-Korea stil til å fjerne alt de ikke oppfatter som politisk korrekt.

Først ble Vampus sin posting av Muhammed-tegningene slettet med begrunnelse av at de var opphavsrettslig beskyttet. Undertegende tok seg da den frihet å speile sin egen bloggpost fra ToDolan på VGs blogg her . I hele to timer fikk faksimilien av Muhammed-tegningene ligge på den nvnte speilposten, før moderatorspøkelset i VG fjernet illustrasjonen med samme henvisning til at det var opphavsrettslig beskyttet.

Hadde de hatt rett i dette, så hadde saken forsåvidt vært grei. Poenget er imidlertid at Lov om opphavsrett til åndsverk § 22 gir en rett til å sitere opphavsrettsbeskyttede åndsverk som har vært offentliggjort, også når det gjelder bilder. Og det er nettopp det faksimilien jeg postet av Muhammed-bildene er, et sitat, som er meget liten av størrelse i forhold til originalverket, og dermed ingen reprosuksjon som strider mot loven. Dette har VGs moderator blitt gjort oppmerksom på, men de har ikke engang giddet å besvare henvendelsen, de er tydeligvis mer opptatt av å drive ensidig sensur, femfor å kunne begrunne sine handlinger.

Det mest forkastlige er jo at VG stadig vekk benytter sitatretten selv se f.eks. her
VGs sensur kan derfor ikke ha annen begrunnelse enn at de ikke likte at faksimilen av tegningene ble postet på deres sider. I seg selv er det legitimt å bestemme grensene for hva som skal publiseres på nettsider man eier, men da må man ha mot til å si at det er grunnen, og ikke komme med en ad-hoc bortforklaring om opphavsretten. Det VG har gjort ved å slette tegningene, er å utøve sensur. Da burde de ha guts til å si det, og ihvertfall ha anstendighet nok til å besvare forespørsler.

Jeg foreslår at VGs moderatorer snarest flytter til Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, slik at de kan arbeide for kamerat Kim Jung Il som antageligvis har et likesinnet forhold til sensur og meningsbrytninger.

Roe vs Wade fra 1973 er antagelig den mest kjente avgjørelsen fra USAs høyesterett (heretter omtalt som ”høyesterett”), og er selv 22 år senere en av de mest omdiskuterte avgjørelsene i den amerikanske høyesteretts historie. Avgjørelsen etablerte innenfor visse grenser et grunnlovfestet vern for amerikanske kvinners rett til å foreta abort. Hvor lang strekker denne retten, og medfører en eventuell tilsidesettelse av prinsippene fra Roe vs. Wade at abort blir forbudt i USA? » Read the rest of the entry..

Regjeringen Tuftes julehilsen til alle arbeidsløse, er å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet når Stortinget førstkommende torsdag vedtar endringer i den nye arbeidsmiljøloven.

Etter å ha satt norgesrekord i uforsvarlig saksbehandling, uten en normal høringsrunde, har regjeringen Tufte på rekordtid lagt frem forslag til endringer av arbeidsmiljøloven som blir vedtatt av Stortinget førstkommende torsdag. Med et pennestrøk stenger regjeringen det som kunne vært en døråpning til arbeidsmarkedet for nyutdannede og arbeidsløse.

Norge har sannsynligvis Europas strengeste lovgivning når det gjelder bedriftenes adgang til å foreta midlertidige ansettelser. Næringslivet pustet derfor lettet ut etter at Stortinget rett før sommeren lettet noe på denne adgangen, med planlagt ikraftredelse 1. januar 2006. Den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser ble ikke bare støttet av det venstresiden liker å omtale som ”kapitalistene”. Til og med AETAT støttet den utvidede adgangen, og mente det kunne det gjøre det lettere for flere å komme i jobb.

LO satte seg derimot på bakbeina, slik de som oftest gjør. Etter å ha pumpet millionbeløp inn AP og SVs valgkamp, har de nå begynt å innkassere motytelsene fra den nyeregjeringen Tufte ledet av Jens Stoltenberg. Godt kamuflert bak endringene i statsbudsjettet som de la frem samme dag, forsøkte den nye regjeringen å fremlegge Odelstingsproposisjon 24 ” Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv” i all stillhet. Et av hovedforslagene er å reversere bestemmelsene om midlertidige ansettelser slik at den gamle lovbestemmelsen blir gjenninnført.

Brutalisering av arbeidslivet?
Både LO, AP og SV har beskrevet lovendringen som åpnet for en noe utvidet adgang til midlertidig ansettelser for en ”brutalisering” av arbeidslivet, og hevdet at ansatte ville bli kastballer utnyttet av hensynsløse bedriftseiere. AETAT uttalte derimot om dette forslaget at ”AETAT har erfaring med at vikarjobber/midlertidig ansettelse er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Som vikar eller midlertidig ansatt får vedkommende mulighet til å vise sine kvalifikasjoner, som igjen kan føre til fast ansettelse. Arbeid som vikar eller midlertidig ansatt gir også nødvendig arbeidserfaring og referanser som styrker mulighetene i senere jobbsøk”. Dessuten mente AETAT at ”arbeidssøkere som tradisjonelt har problemer med innpass på arbeidsmarkedet får innpass gjennom midlertidige stillinger.”
Med regjeringens Tuftes forslag vil det kun være anledning til å foreta ordinær midlertidig ansettelse etter §14-9:
a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid ,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

Det er egentlig punkt a) striden står om. Med TUFTE-regjeringens forslag kan man ikke midlertidig ansette folk dersom man trenger ekstra arbeidskraft bare i enn liten periode, med mindre det dreier seg om sesongarbeid som for eksempeljordbærplukking, eller arbeid som normalt ikke utføres. En fabrikk kan for eksempel ikke midlertidig flere fabrikkarbeidere hvis de får en økning i ordretilgangen som de ikke vet om vil være permanent. Dette medfører med andre ord at alternativet for disse bedriftene er å la være å ansette flere, noe som vil være det de da lander på, fordi de ikke tar risikoen på å ha flere fast ansatte.

Adjø, jobbmulighet!
I Ot.prp. 49 2004-2005 ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.” §14-9ble det foreslått en adgang til å ansette ansatte midlertidig inntil 12 måneder, uten at det arbeidet de skulle utføre måtte skille seg fra det bedriften utførte til det daglige. Dermed vil bedriften ha mulighet til se om den har råd på permanent basis til å øke arbeidsstyrken. Dersom bedriften hadde hatt noen ansatt midlertidig i 12 måneder, kunne den velge å tilby den midlertidige ansatte fast kontrakt, eller la være å ha noen ansatt til å utføre de arbeidsoppgavene den midlertidige ansatte hadde utført. Bedriften kunne ikke ansette noen andre til å fylle stillingen den midlertidige ansatte har hatt.

Dette lovforslaget ville gjort at bedriftene ville turt å ansette flere, og dermed ville det blitt lettere å få jobb, noe ATEAT bekrefter i sin høringsuttalelse. Isteden velger regjeringen Tufte og flertallet på Stortinget førstkommende torsdag å slenge døråpningen til arbeidsmarkedet for arbeidsløse igjen, når det innskrenker arbeidernes mulighet til å bli midlertidig ansatt.