Oslo kommune har siden november tapt 7-8 ganger så mye som Terra-kommunene på sin spekulasjon i Hafslund-aksjer. Rune Gerhardsen har forsvart denne spekulasjonen med å si at ” å selge kraftaksjer er noe av det dummeste man kan gjøre”

Vel det er tydeligvis flere dumme tinge man kan gjøre. F.eks. kan man stemme på Rune Gerhardsen.

Etter at Arbeiderpartet feiget ut, sa i realiteten Stortingets flertall nei til å gjenninføre adgangen til å stryke kandidater ved kommunevalget i 2011.

Arbeiderpartiet skiftet standpunkt etter press fra Oslo Aps leder Jan Bøhler. Dermed var det bare Høyre, FRP, V og SV som støttet forslaget om at regjeringen skulle legge frem et forslag om gjenninføring av strykningsmuligheten før kommunevalget i 2011.

Riktignok støttet Stortingets flertall følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater ved kommunestyrevalg. En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater.

Men flertallet stemte mot formuleringen:

Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslaget for Stortinget, med sikte på at en slik ordning kan gjelde fra kommunestyrevalget i 2011.

Man behøver ikke å være innehaver av en glasskule for å se at dette betyr at utredningen enten blir lagt i en skuff, eller så blir forslaget fra regjeringen at man ikke skal gjøre endringer som åpner for strykninger. Dette skyldes minst to forhold. For det første stemte både AP og Senterpartiet mot formuleringen om at at regjeringen skulle legge frem et forslag som skulle gjelde fra valget i 2011. Dermed er det ikke flertall for dette internt blant regjeringspartiene. Dessuten nr Jan Bøhler sier hopp (i dette tilfellet nei), så hopper statsminister Jens Stoltenberg.

Det er merkelig at Senterpartiet som ellers har for vane å holde lange festtaler om lokaldemokratiet stemmer mot muligheten til å gi velgerne større reell innflytelse. Muligens er det slik at lokaldemokrati i SPs vokabulær først og fremst betyr mer innflytelse for lokalpolitikere, ikke for velgerne. At Oslo APs leder lobber hardt mot å gjeninnføre adgang til strykninger er ikke like rart, den evigtapende byrådslederkandidaten Rune Gerhardsen hadde jo tidligere for vane å inneha rekorden med flest strykninger i Oslo.

Så har landsmoderen igjen vist hvilken forskjell det er mellom hennes liv og lære. Tidligere ble det avslørt at Gro kjøpte private pleietjenester til sin gamle mor til tross for at hun i hele sitt liv har snakket varmt om det offentlige helsevesenet, og viet sitt politiske virke til å bekjempe private helse og omsorgstilbud.

Etter at det nå har kommet frem at vår tidligere statsminister som alltid har vært ute med sin moralske pekefinger mot andre som ønsker å betale mindre skatt de siste fire årene selv har vært nullskateyter er det vel egentlig bare et uttrykk som er dekkende; dobbeltmoral!

Jeg har ikke noe imot at man planlegger sin økonomi med sikte på å redusere andelen skatt man betaler av inntekt og formue til stat, kommuner og fylke. Det norske skattenivået er mer enn høyt nok, og Gro Harlem Brundtland har således ikke gjort noe galt, hun har kun gjort som andre ressursterke nordmenn når hun har benyttet et smutthull i skattelovgivningen.

Det er imidlertid høyst fortjent at den såkalte landsmoderen som i lang tid også gikk under betegnelsen “kjeftesmella fra Bygdøy” nå selv mottar offentlig kjeft når hun så til de grader lever sitt liv totalt annerledes enn hennes politiske lære var.

Kanskje Gro burde ta en titt på sin egen nyttårstale fra 1996 hvor hun sa:

“Alle må ha de samme rettighetene, men også de samme pliktene. Alle må bidra ut fra sine evner og muligheter. Alle skal kunne ta del i den velferden vi i fellesskap bygger opp. Ulikhet skaper motsetninger og gjør det vanskeligere å skape trygge og gode samfunn.”

Det er mulig vi har grunn til å takke Gerd Liv Valla for offentlig å bekrefte det inntrykket noen av oss allrede har hatt av APs ledelse. -Skriking, løgn og fomling er noen av de lite flatterende sidene ved AP-ledelsen Valla avdekker i sitt forsvarskrift “Prosessen”.

Det er tydeligvis av sine egne man skal ha det. Det kunne jo være grunn til å håpe at det blankpolerte poster boy imaget av Jens Stoltenberg falmer litt etter Vallas verbale svingslag i sin nye bok, men dessverre skader neppe Vallas nye bok APs image på sikt. Likefullt er det befriende at en av arbeiderbevegelsens “egne” nå avdekker lite flatterende sider ved ledelsen i landets største partiet. Dette er sider som har vært synlige og kjent for de som har vært aktive i det politiske miljøet, men som APs mediemaskineri til nå har klart å holde utenfor offentlighetens søkelys. Til tider har jo Jens Stoltenberg virkelig satt seg på sin moralske pidestall og anklaget andre motstandere for løgn og uhederligeheter. Nå får han altså en rett venstre fra selveste jordmora til den rødgrønne regjeringen.

Iflg. rapportene om hennes nye bok beskriver Valla norges statsminister som svak og fomlete. Han skal også ha skreket og skjelt henne ut i telefonsamtale samme dagen hun mottok drapstrusler. Denne beskrivelsen av statsministeren kunne nok også ha passet på sentrale politikere fra andre partier, men det er interessant at en så sentral AP-personlighet som Valla nå lekker slike detaljer og beskrivelser til offentligheten. At Valla nå velger å gjengi utdrag fra fortrolige samtaler med statsministeren viser hvor mye bitterhet som er skapt i hennes forhold til Jens Stoltenberg.

Også Arbeiderpartiets grå eminese, partisekretær Martin Kolberg får passet sitt påskrevt og besyldes av Valla for å ha løyet direkte til granskningsutvalget ledet av advokaten Jan Fougner. Den samme Kolberg er jo også mannen som insisterer på at det ikke finnes bindinger mellom LO og Arbeiderpartiet, men som samtidig forsøkte å skaffe Ingunn Yssen en jobb i UD for å løse opp den interne personkonflikten i LO.

AP tar neppe særlig skade av Vallas nye bok. Men rapportene om boken minner oss nok en gang om at politikken kan være et skikkelig skittent spill og en uegnet tumleplass for sarte sjeler.

En bystyrekandidat for Arbeiderpartiet i Bergen, som forøvrig tidligere har nominert meg til årets kødd (se kommentarfeltet), har slengt med leppa i bloggverdenen lenge. Nå har imidlertid enkelte media fanget opp at AP-politikeren har skrevet at han fryder seg over misjonærer som råtner i fengsel i land vi sjelden omtaler som demokratier.

Personen har blant annet skrevet:

Går det an å være mer naiv. Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karistmatisk menighet får “råtne” litt i et fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia pga. misjonering. De har bare godt av det.

I går fikk saueflokken i media nok en “skandale” å godte seg meg da Høyre nok en gang demonstrerte at man ikke trenger fiender når man har slike “venner” som man tydeligvis har. Et bystyremedlem i Oslo kom med uttalelser som mange vil mene grenser mot rasistiske, med påstander om at mange innvandrere (to grupperinger ble nevnt) snylter på fellesskapet skaper utrryghet osv. Vedkommende trakk seg umidellbart fra alle verv, og Oslo Høyres leder fordømte uttalelsene. Allikevl fikk saken fyldig dekning i de fleste riksmediene, og spinn-offen fortsetter i dag. Den desperate SV-politikeren Akthar Chaudry forsøkte således å mistenkliggjøre Høyre som parti etter uttalelsene.

De fleste av riksmediene har så langt latt være å ta opp saken med misjonærhateren fra Bergen Arbeiderparti. Og det er forsåvidt riktig å ikke ta en persons ytringer til inntekt for et helt parti. Som jeg selv skrev i en kommentar på kristenblogg på søndag, så er neppe AP-politikerens synspunkt representativt for partiet han representerer. Like lite er innvandreuttalelsene som ble uttalt av Høyrekandidaten i Oslo representativt for de jeg kjenner i Høyre. Men det er kanskje mer passende for venstredreide journalister å lage en skandalesak om en Høyre-kandidat?

Oslo Arbeiderparti har en kandidat til bystyrevalget som er dømt for å ha vært med på å svindle det offentlige for 448.000 kroner. Dette dreier som medlemsjuks hvor Arbeiderparties ungdomsorganisasjon, AUF i Oslo jukset med medlemstallene for å få økt støtte fra det offentlige. AP-politikeren ble dømt til 90 dagers betinget fengsel for sin medvirkning til dette.

Vedkommende er imidlertid ikke ført opp med fet skrift (forhåndskumulert) på stemmeseddelen til Oslo AP. Han står således ikke på sikker plass, slik at min overskrift på denne posten hadde vært villedende hvis det ikke hadde vært for spørsmålstegnet. NTB valgte imidlertid i dag å sende ut en melding med overskriften “Bedrageridømt på sikker plass på Høyre- liste”. Det faktum at det er en Høyre-politiker som er dømt for bedrageri er ubestridelig, men påstanden om at vedkommende står på sikker plass er helt feilaktig. Eigersund Høyre som mannen er kandidat for har kun en forhåndskumulert person på sin valgliste, og det er ordførerkandidaten. Og alle med et minimumskjennskap til norsk valgordning vet at det er kun personer som er forhånskumulert som kan sies å stå på sikker plass. De øvrige plassene på listene avgjøres av velgernes kumuleringer og slengere. NTBs overskrift må således skyldes en sensasjonstrang med behov for å skape overskrifter i en valgkamp.

Ingen medier har foreløpig sett grunn til å minne sine lesere på at at Oslo AP har en person dømt for å ha svindlet det offentlige på sin kommunevalgsliste. Og kanskje er det en riktig avgjørelse. Det er rundt 10 år siden vedkommende ble dømt. Allikevel er det interssante med denne kandidaten at han ikke ble dømt for å ha beriket seg selv, men for å ha svindlet det offentlig til å gi urettmessig støtte til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Dette har muligens relevans når han nå stiller til valg for moderpartiet.

Hvor er Erling Folkvord? Han hevdet jo nærmest at folk som har begått straffbare handlinger var uegnet til å inneha politiske verv da det blåste som friskest under Ditlev-Simonsen saken. Er det verre å urettmessig skaffe seg penger i egen lomme enn å skaffe urettmessige midler til partikassa?

Som et apropos kan det jo også nevnes at Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat er samboer med en annen AP-politiker som ble idømt 4 måneders ubetinget fengsel for det samme medlemsjukset.

For bakgrunnsinformasjon:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d28329.htm
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d31100.htm

Rune Gerhardsen har drukket øl på boks og lovet bort kommunal eiendom for 1 kr. til Vålerengen Idrettsforening midt i valgkampens hete. De fleste andre partiene, FRP inkludert hengte seg på samme populistbølgen for å score billige politiske poeng da Vålerengen idrettsforenings supportklubb Klanen arrangerte politiker debatt om ny fotballstadion på Valle. Den eneste poliktikeren som står igjen med æren i behold er Bård Folke Fredriksen fra Høyre som ikke ville gi bort kommunal eiendom.

Jeg er ikke fotballhater, snarere tvert imot. Men jeg synes det er meningsløst om kommunen gratis skal gi bort en tomt som kan generere nødvendige inntekter i bykassen til en relativt velstående fotballklubb. Denne “trengende” fotballklubben har til tl overmål en budsjettert omsetning på 93 millioner kroner i 2007. Det er m.a.o. ikek en ressursfattig klubb vi snakker om her.

Hva skulle argumentene for å gi bort kommunale verdier som kan brukes til f.eks. skoleopprustning så være? Det er tvilsomt om om det kan hevdes at Vålerengen Idrettsforening akkurat er en merkevare for hele byen Oslo. Så langt i år har klubben et gjennomsnittlig tilskuerantall på 14179 tilskuere. Dette tilsvarer om lag 2,5% av Oslos innbyggere. Til sammenligning har Brann et gjennomsnittlig tilskuerantall på over 17.000, og dette i en by som er under halvparten av Oslos størrelse, mens Rosenborg har et snitt på over 20.000 i en by som bare er 1/3 av Oslo størrelse.

Den virkelige beveggrunnen for å gi bort kommunale verdier skyldes nok først og fremst enkel populisme og et desperat forsøk på å hente noen ekstra stemmer i innspurten av valgkampen. Moralen må således være at de som skriker høyest, de skal få viljen sin! Dette vil være et interessant styringsprinsipp for et potensielt Gerhardsenbyråd…

Det er forøvrig interessant at Rune Gerhardsen som for tre uker siden kritiserte byrådet for å selge eiendommer, nå vil
starte med å gi bort kommunale eiendommer…

Til tross for at AP foreslo eiendomsskatt uten bunnfradrag i Oslo i 2004, 2005, 2006 og 2007 hevder Dag Harlem Stenersen at FRP lyver når de sier at et byråd med AP kommer til å innføre eiendomsskatt. Jeg skal ikke gå inn på den semantiske diskusjonen om teksten i APs program. Historien viser imidlertid klart at du kan stole på AP når det gjelder spørsmålet om eiendomsskatt; den innføres uavhengig av valgløfter.

Fant forøvrig denne på youtube:

Iflg. APs egne hjemmesider og deres hofforgan Pravda, ehh Arbeiderbladet(eller Dagsavisen som de visstnok nå kaller seg) så er AP visstnok skolepartiet. Erfaringene viser dog en annen historie.

Bakgrunnen for påstanden er en gallup som AP selv har bestilt og som blir referert i Dagsavisen. Denne gallupen viser visstnok at blant de velgerne som synes skolepolitikk er det viktigste spørsmålet i valgkampen så har AP størst tillit. Ok, så langt greit. Det er imidlertid flere grunner til å stusse ved denne målingen:

1) Vi får ikke tilgang til spørsmålet som er stilt respondentene. Enhver med et minimum av kjennskap til statistikk vet små endringer i ordstillingen på samme type spørsmål vil gi utslag på svarene. Man får ofte de svarene spørsmålsformulereren ønsker, i dette tilfellet AP.

2) Vi får ikke vite noe om prosentsatsen på verken APs eller andre partiers score på spørsmålet som er stilt.

3) Bakgrunnen for at AP skal være skolepartiet er “Blant velgerne som synes skole er aller viktigst, har Ap klart størst tillit” iflg. Dagsavisen. Dette er interessant fordi vi ikke vet hvor mange som har oppgitt at skole er aller viktigst. Det faktum at AP har solgt inn opplysningen om at det er blant velgerne som synes skole er aller viktigst de scorer høyest, er også en sterk indikasjon på at AP totalt sett ikke har størst tillit blant hele velgermassen i skolespørsmål.

Og det er gode grunner til å stille spørsmål ved påstanden om at AP er skolepartiet. Hovedvekten av rammene for norsk skole bestemmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder overordnet ressurstilgang, læreplaner, lærerutdanning, klassetrinn, antall skoleår osv. I denne sammenheng er det altså grunn til til å peke på at AP har hatt ansvaret for den nasjonale skolepolitikken i det store flertallet av årene etter annen verdenskrig. De manglene som eksisterer i norsk skole i dag har således partiet et sterkt medansvar for.

- Når barn begynner på skolen har de en rekke forventninger til hva som venter dem. Lærelysten må ivaretas og motiveres fra første dag, og barna må lære gode arbeidsrutiner. Flere timer de første årene er en oppfølging av vårt ønske om å legge vekt på “tidlig innsats” i skolen, sier Anniken Huitfeldt i en kommentar på DNAs nettsider.
Uttalelsen er fornuftig, problemet er bare at Huitfeldt glemmer å nevne at når AP innførte skolestart for 6-åringer, var det ikke meningen at barna skole lære verken å lese, skrive eller å regne i førsteklasse. Dette var bakgrunnen for at Høyrestyrte Oslo så seg nødt til å innføre obligatorisk lese- og skriveopplæring fra 1. klasse allerede i 2004, til protester fra røde politikere.

AP sier videre at de er bekymret for teorisvake elever som faller ut av videregående skole, og elever i ungdomsskolen som ikke er motiverte eller i stand til å gjennomføre en teoritung videregende opplæring. Da burde de kanskje reflektere over hvorfor de ved innføringen av reform 1994 fratok elevene muligheten til å gå rett over i fagopplæring etter ungdomsskolen, eller hvor Gudmund Hernes innførte en læreplan hvor elever på mekaniske fag måtte gjennom samisk og gammelnorsk i norsktimene….

AP sier videre at de vil ha lærere som er mer spesialiserte inn mot fag og hovedtrinn. Vel da er det merkelig at de stemte mot følgende når Stortinget i 2002 behandlet stortingsmeldingen om lærerutdannelsen:

” Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det må stilles spesifiserte krav til faglig dybde og bredde for å kunne undervise på de enkelte nivå i skolen. Dette kan enten gjøres ved utarbeidelse av forskrifter som fastsettes av departementet, eller at den enkelte skoleeier og tilsettingsmyndighet utarbeider egne retningslinjer. Disse medlemmer vil understreke at for å undervise på ungdomstrinnet i grunnskolen bør hovedregelen være minimum ett års fagstudium i de aktuelle undervisningsfag, med mulighet for unntak ved små skoler eller hvor andre forhold gjør det praktisk vanskelig å oppfylle hovedretningslinjene”

AP mente isteden at “målet om at lærere som skal undervise på ungdomstrinnet har ett års fagstudium i de aktuelle undervisningsfag, ikke kan være et absolutt krav”.

AP mente også at det var greit at føreskolelærere hvis hovedutdannelse tar sikte på arbeid i barnehagene skulle kunne ha eneansvar for undervisningen i 1.-3. klasse ved å ta ett års videreutdannelse. AP var forøvrig mot at lærerstudenter som minimum måtte ha karakteren 3 i matte, norsk og engelsk for å komme inn på lærerutdannelsen, og de var mot at søkere til lærerutdannelsen skulle ha minimum 35 skolepoeng fra videregående skole. M.a.o. synes AP det er greit at teorisvake elever skal kunne bli lærere….

Dette er bare noen eksempler fra nyere historie på at AP bør være forsiktig i å uttrope seg til “skolepartiet”. Det er selvsagt positivt hvis de nå insner at de tidligere har tatt feil, men deres forslag blir ikke troverdige før partiet kommer med en slik innrømmelse.

-Frognerseteren, Folketeaterbygningen, Bislett bad og Oslo Spektrum er blant de viktige symbolbyggene som byrådet har fått banket gjennom, sier en indignert Rune Gerhardsen til Aften når han beklager seg over at Oslo kommune har solgt bygg de ikke har behov for. Han fortsetter: -En klok kommune med ansvarlige politikere må jo eie mye eiendom der vi kan bygge det vi trenger. Nå stanser barnehagebyggingen opp fordi vi mangler tomter.

La oss ta Folketeaterbygningen som er uthevet ovenfor som et eksempel. Hvis Gerhardsen mener at dette er en bygning som egner seg til bruk som barnehage, så burde han jo snakke med sine partifrender og starte arbeidet med å etablere en privat barnehage der. På den måten kan Det Norske Arbeiderparti skaffe seg flere statstilskudd.

Folketeaterbygningen som Rune G. mener det er så ille at Oslo kommune solgte ble nemlig kjøpt av; ja nettopp, Arbeiderpartiet! Bygningen eies i dag av Youngstorget Eiendom AS et aksjeselskap hvor Det Norske Arbeiderpartiet eier 75% av aksjene og 25% er eiet av OBOS.