At Gro Harlem Brundtland gjennom å benytte smutthull i lovverket har levd herrens glade dager som nullskateyter i Frankrike, føyer seg fint inn i rekken av kreative skattetilpasninger familen Brundtland har foretatt seg opp gjennom årenes løp.

Etter at Gro gikk av som statsminister i 1996 skrev ektemannen Arne Olav Brundtland bok om hvordan det var å være gift med sin kone. Boken ble en salgsuksess, og Brundtland kunne innkassere en gevinst på 6 millioner kroner. Med andre ord skulle det være rikelig igjen selv hvis han hadde bidratt til “felleskapet” slik hans kone messet om i alle sine år som statsminister. Brundtland syntes imidlertid det var for drøyt at han skulle bli beskattet som andre med næringsinntekt, og fant et smutthull i skattelovgivning ved å hevde at han hadde skrevet sin bok på under 300 timer. Dermed slapp han unna med 28% skatt istedenfor rundt 50% som andre næringsdrivende måtte betale, noe han sparte rundt en halv million kroner i skatt på. Hans bok inneholdt iflg. Dagbladet (se lenke ovenfor) rundt 88.000 ord, og han må således ha skrevet ett ord hvert 12 sekund i alle de 299 timene han hevder han benyttet, for å klare dette. I dette regnestykket er det ikke inkludert den tiden han har brukt til å finne frem bilder, forhandle med forlag, disponering av stoff osv.

Et stykke kreavtivt regnekunst omtalte forfatter Erik Fosnes Hansen dette som i en kommentar han skrev i Aftenposten 22. Desember 1997:

...en skapertrang uten sidestykke i norsk litteratur; prosaen flyter ut av ham som musikken av en Mozart, og han stanser ikke mange minuttene mens han undrer seg på hvordan han nå skal beskrive sitt livs omskiftelser og vanskeligheter, eller i noen slag ettertanke over det merkelige og interessante liv han har fått føre. Han kjører på som en bulldozer gjennom sin egen biografi.Det kan jo hende at han har tenkt seg om allikevel. Men da kan han ikke ha regnet tankearbeid som arbeidstid; straks en ettertanke har meldt seg, har han stanset stoppeklokken - en litt pussig holdning av en mann som i sitt hovedyrke er forsker med akademiske distinksjoner.

Det hører også med til historien at en student som hadde delfinansiert sine studier gjennom å ta på seg vaskejobber, ikke fikk medhold av Oslo Ligningskontor for den samme bruken av 300 timers regelen. Studenten het ikke Brundtland til etternavn og likningskontoret trodde ikke noe på at hun bare hadde utført 274 timers vaskearbeid. Etter nitidig finregning kom visstnok ligningsmyndighetene frem til at studenten måtte ha vasket i 313 timer, og studenten således ikke kunne få samme skatterabatt som Brundtland etter 300 timers regelen. (se Aftenposten 18. desember 1997).

Som følge av Arne Olav Brundtlands kreative selvangivelse, fjernet regjeringen 300 timers regelen med virkning fra 1999. Dermed medførte Brundtlands krumspring at denne muligheten ble fjernet for folk med vanlig, beskjedne biinntekter fra næringsvirksomhet.

Gros ektemann har også tidligere vært i klammeri med ligningsmyndighetene. I 1984 stiftet han aksjeselskapet Analystisk Kommentar AS sammen med sine barn. Ifølge Dagens Næringsliv (19.10.1990)forbrøt selskapet seg en rekke ganger mot aksjeloven, lot være å sende inn årsregnskaper, var ikke registert i foretaksrgisteret m.m. På bakgrunn av disposisjonen i selskapet ønsket ligningsmyndighetene å iligne Brundtland tilleggskatt, men etter en langvarig prosess fikk Brundtland medhold, visstnok ifølge Dagbladet etter dissens i ligningsnemda.

Hva som var motivet for å opprette et selskap sammen med sine barn, vet naturlig nok kun de involverte selv. Skatterettsprofessor Ole Gjem Onstad påpekte imidlertid til Dagens Næringsliv (20.10.1990) at “å gjøre barna til aksjonærer i et selskap hvor det er faren som bringer inn inntektene, er et vanlig forsøk på å omgå arveavgift. På denne måten kan foreldre lett overføre verdier til neste generasjon, og etter noen år kan aksjene steget betydelig i verdi.
Dersom barna er ment å bidra likeverdig med inntekter, da stiller saken seg annerledes”. Selskapets formål var ved opprettelsen å selge analyser og kommentarstoff til aviser. Ved opprettelsen av selskapet som skulle selge slike analyser var Brundtlands barn 23, 21 og 19 år gamle. Gjennom selskapet fikk Brundtland blant annet skrevet av et Weidemann maleri.

Bare for å presisere, jeg mener ikke at Brundtland gjennom disse transaksjonene har noe uoppgjort med ligningsmyndighetene, men det er interessant å se at familien til “landsmoderen” har lang historie for å innrette seg etter smutthull i skattelovgivningen.

Så har landsmoderen igjen vist hvilken forskjell det er mellom hennes liv og lære. Tidligere ble det avslørt at Gro kjøpte private pleietjenester til sin gamle mor til tross for at hun i hele sitt liv har snakket varmt om det offentlige helsevesenet, og viet sitt politiske virke til å bekjempe private helse og omsorgstilbud.

Etter at det nå har kommet frem at vår tidligere statsminister som alltid har vært ute med sin moralske pekefinger mot andre som ønsker å betale mindre skatt de siste fire årene selv har vært nullskateyter er det vel egentlig bare et uttrykk som er dekkende; dobbeltmoral!

Jeg har ikke noe imot at man planlegger sin økonomi med sikte på å redusere andelen skatt man betaler av inntekt og formue til stat, kommuner og fylke. Det norske skattenivået er mer enn høyt nok, og Gro Harlem Brundtland har således ikke gjort noe galt, hun har kun gjort som andre ressursterke nordmenn når hun har benyttet et smutthull i skattelovgivningen.

Det er imidlertid høyst fortjent at den såkalte landsmoderen som i lang tid også gikk under betegnelsen “kjeftesmella fra Bygdøy” nå selv mottar offentlig kjeft når hun så til de grader lever sitt liv totalt annerledes enn hennes politiske lære var.

Kanskje Gro burde ta en titt på sin egen nyttårstale fra 1996 hvor hun sa:

“Alle må ha de samme rettighetene, men også de samme pliktene. Alle må bidra ut fra sine evner og muligheter. Alle skal kunne ta del i den velferden vi i fellesskap bygger opp. Ulikhet skaper motsetninger og gjør det vanskeligere å skape trygge og gode samfunn.”

Oslo Arbeiderparti har en kandidat til bystyrevalget som er dømt for å ha vært med på å svindle det offentlige for 448.000 kroner. Dette dreier som medlemsjuks hvor Arbeiderparties ungdomsorganisasjon, AUF i Oslo jukset med medlemstallene for å få økt støtte fra det offentlige. AP-politikeren ble dømt til 90 dagers betinget fengsel for sin medvirkning til dette.

Vedkommende er imidlertid ikke ført opp med fet skrift (forhåndskumulert) på stemmeseddelen til Oslo AP. Han står således ikke på sikker plass, slik at min overskrift på denne posten hadde vært villedende hvis det ikke hadde vært for spørsmålstegnet. NTB valgte imidlertid i dag å sende ut en melding med overskriften “Bedrageridømt på sikker plass på Høyre- liste”. Det faktum at det er en Høyre-politiker som er dømt for bedrageri er ubestridelig, men påstanden om at vedkommende står på sikker plass er helt feilaktig. Eigersund Høyre som mannen er kandidat for har kun en forhåndskumulert person på sin valgliste, og det er ordførerkandidaten. Og alle med et minimumskjennskap til norsk valgordning vet at det er kun personer som er forhånskumulert som kan sies å stå på sikker plass. De øvrige plassene på listene avgjøres av velgernes kumuleringer og slengere. NTBs overskrift må således skyldes en sensasjonstrang med behov for å skape overskrifter i en valgkamp.

Ingen medier har foreløpig sett grunn til å minne sine lesere på at at Oslo AP har en person dømt for å ha svindlet det offentlige på sin kommunevalgsliste. Og kanskje er det en riktig avgjørelse. Det er rundt 10 år siden vedkommende ble dømt. Allikevel er det interssante med denne kandidaten at han ikke ble dømt for å ha beriket seg selv, men for å ha svindlet det offentlig til å gi urettmessig støtte til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Dette har muligens relevans når han nå stiller til valg for moderpartiet.

Hvor er Erling Folkvord? Han hevdet jo nærmest at folk som har begått straffbare handlinger var uegnet til å inneha politiske verv da det blåste som friskest under Ditlev-Simonsen saken. Er det verre å urettmessig skaffe seg penger i egen lomme enn å skaffe urettmessige midler til partikassa?

Som et apropos kan det jo også nevnes at Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat er samboer med en annen AP-politiker som ble idømt 4 måneders ubetinget fengsel for det samme medlemsjukset.

For bakgrunnsinformasjon:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d28329.htm
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d31100.htm

-Frognerseteren, Folketeaterbygningen, Bislett bad og Oslo Spektrum er blant de viktige symbolbyggene som byrådet har fått banket gjennom, sier en indignert Rune Gerhardsen til Aften når han beklager seg over at Oslo kommune har solgt bygg de ikke har behov for. Han fortsetter: -En klok kommune med ansvarlige politikere må jo eie mye eiendom der vi kan bygge det vi trenger. Nå stanser barnehagebyggingen opp fordi vi mangler tomter.

La oss ta Folketeaterbygningen som er uthevet ovenfor som et eksempel. Hvis Gerhardsen mener at dette er en bygning som egner seg til bruk som barnehage, så burde han jo snakke med sine partifrender og starte arbeidet med å etablere en privat barnehage der. På den måten kan Det Norske Arbeiderparti skaffe seg flere statstilskudd.

Folketeaterbygningen som Rune G. mener det er så ille at Oslo kommune solgte ble nemlig kjøpt av; ja nettopp, Arbeiderpartiet! Bygningen eies i dag av Youngstorget Eiendom AS et aksjeselskap hvor Det Norske Arbeiderpartiet eier 75% av aksjene og 25% er eiet av OBOS.

Mens media presenter fullt navn og bilde på mennene med pakistansk bakgrunn som er siktet for planlegging av terrorhandlinger, holder de helt kjeft om identiteten til sin journalistkollega i TV2 som skal ha hatt et forhold til en av de siktede. Norsk medias dobbeltmoral er slående.

Nå gir jeg ganske blanke i hvem denne journalisten er, men det er vel minst like intersesant for offentligheten å vite hvem denne journalisten, som å få navn og bilde av de siktede. Journalisten skal jo iflg mediene ha hatt kontakt med en av de siktede bare kort tid før han ble arrestert. Bildet ovenfor er faksimile fra dagens VG Nett hvor en av de siktede fremstilles med fullt navn og bilde (men jeg har sladdet det), for å illustrere en sak om TV2 journalistens identitet. Journalisten blir fortsatt bare omtalt som “TV2-journalisten”, men kom ikke her og fortell meg at VG ikke kjenner identiteten på vedkommende. Men til tross for at dette er en stor sak i mediebildet, velger de bevisst å ikke identifisere sin kollega.

“Offentligheten har rett til å vite” pleier media å benytte som begrunnelse for å henge ut personer med fullt navn og bilde. Vel i denne saken bør i såfall det ha offentlig interess å vite hvilken journalist som har omgått den sijtede norsk-pakistaneren, slik at publikum kan gjøre seg opp en mening om denne journalistens integritet, gangsyn og vurderingsevne?

Selv om det kunne vært fristende til å oppfordre til en bloggstaffet med å navngi TV2-journalisten, vil jeg ikke gjøre dette. Jeg mener nemlig “offentligheten har rett til å vite” synspunktene ovenfor har gått for langt, uansett hvem som oppmerksomheten dreier seg om. Vi trenger ikke å få fullt navn og bilde av siktede i straffesaker, like lite som vi trenger å få vite hvem TV2 journalisten er. Men det er kun et godt norsk ord for medias opptreden i denne saken; dobbeltmoral.

I fraværet av egne saker å profilere, går Høyres fremste sytepave, Jan Tore Sanner, i dag til angrep på hvordan FRPs stortingsgruppe bruker partistøtten de får. Han får følge av klovnen Inge Ryan fra SV når han kritiserer FRPs stortingsgruppe for å ha betalt for Siv Jensens personlige trener.

- Dette synes jeg er spesielt. Partiene bør drøfte bruken av midlene, for det er ingen som er tjent med slike eksempler, mener Høyres Jan Tore Sanner.

Vel hva synes Sanner om sin egen stortingsgruppe, som i løpet av de siste årene iflg. VG har lagt seg opp 18 millioner kroner på bok? Høyres stortingsgruppe har altså tatt i mot 18 mill. kroner mer skattepenger enn hva de har klart å bruke opp.

LilleNille har en del gode poenger i sin kommentar om Siv Jensens firmabil, som ble gjenstand for oppmerksomhet i påskeuken. Man må gjerne diskutere på prinsipielt grunnlag hvor stor partistøtten skal være, men det for være opp til partigruppene selv o de benytter støtten til sparing, firmabil, trening, kaker eller større byråkrati.

Jan Tore Sanner beviser i mine øyne med dagens utspill at han kanskje burde konsentrere seg om å ta noe mer utdannelse enn de 10 vekttallene han har fra markedsøkonomstudiet, fremfor å prøve å posisjonere seg som fremtidig partileder i Høyre. -YUK

Dobbeltmoralens mester Gerd Liv Valla er ute og kritiserer de foreslåtte lønnsøkningene for statsråder og stortingsrepresentanter. Det er faktisk nesten utrolig at hun våger å åpne munnen i denne saken. Dagens Næringsliv avdekket i mars i år at LO-lederens lønn er økt med 168% de siste ti årene. Det tilsvarer en årlig lønnsøkning på 16,8% i året, vanvittig mye mer enn de beskjedne økningene som nå er foreslått for landets regjering og lovgivere.

Vallas kritikk blir på denne bakgrunn ikke noe annet enn patetisk, og hun beviser på nytt at det åpenbart gjelder andre regler for henne selv enn for andre. Derfor skal jeg unnlate å ta opp spørsmålet om hvorvidt en tidligere kommunist som aldri har jobbet i verdiskapende arbeid, og som bor i millionleilighet i Pilestredet Park, fortjener en årslønn på en million kroner.