Med et knepent 5-4 flertall har USAs høyesterett i dag avgjort at dødsstraff for voldtekt av barn er i strid med forbudet mot “cruel and unusual punishment” i det åttende amerikanske grunnlovstillegget. Dødsstraff i slike saker vil være disproposjonalt med forbrytelsen som har blitt begått, mener rettens flertall som blant annet skriver:

“We cannot dismiss the years of long anguishthat must be endured by the victim of child rape. It does not follow, though, that capital punishment is aproportionate penalty for the crime. The constitutional prohibition against excessive or cruel and unusual punishments mandates that the State’s power to punish `be exercised within the limits of civilized standards`”.

Den aktuelle saken som var til behandling i høyesterett dreide seg om en mann som var blitt dømt til døden etter delstaten Louisianas lover for å ha voldtatt sin stedatter da hun var åtte år gammel. I tillegg skal mannen ifølge stedatterens vitnemål ha misbrukt henne sekuselt ved to andre anledninger.

I sin begrunnelse for å oppheve dødsdommen mot mannen skriver USAs høyesterett interessant nok at det eksisterer et nasjonalt konsensus mot dødsstraff for voldtekt av barn (de fire høyesterettsdommerne som stemte i mot avgjørelsen hevder dog at et slikt konsensu ikke foreligger). 6 delstater har lovregler som i tillater dødsstaff i slike saker. Louisiana er imidlertid den eneste delstaten som har illagt noen dødsstraff for barnevoldtekt siden 1964.

Les hele avgjørelsen i Kennedy v. Louisina her.

En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle.

Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften.

Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt.

Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik:
« Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. »

På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken.

Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe.

Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven.

Hele dommen kan du lese her.