En avgjørelse som ikke er særlig omtalt av media ble fattet av Høyesterett i plenum fredag 10. mars. Et flertall av 11 dommere besluttet at en lovbestemmelse om overgangsordninger for momsfritak for kjøreskoler var i strid med forbudet i Grunnlovens §97 om å gi lover tilbakevirkende kraft.

Det er svært sjelden Høyesterett i behandler en sak i plenum, dvs at alle dommerene i Høyesterett som er habile deltar i behandlingen. Dette skal etter plenumsloven blant annet skje når to eller flere av Høyesteretts dommere ønsker å fatte avgjørelse om at en lovbestemmelse stride mot grunnloven, slik spørsmålet var i dette tilfelle.

Sakens faktum var i korthet at Arves Trafikkskole inngikk 12. oktober 2001 kontrakt om kjøp av en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble betalt 29. oktober og levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for 5. termin for den inngående avgiften.

Etter regjeringsskiftet høsten 2001 fattet Stortinget lovevedtak om å unnta kjøreopplæring fra den generelle merverdiavgiftplikten. Dette betyr at fra den tiden mvaplikten bortfaller, kan heller ikke kjøreskoler føre fradrag for den mva de betaler ved kjøp av biler til trafikkopplæring. Men Stortinget vedtok en lovendring om en overgangsordning som gikk tilbake til 1.juli samme år, nesten et halvt år tidligere en lovbestemmelsen ble vedtatt.

Lovendringen ble vedtatt ved lov 21. desember 2001 nr. 113 og trådte i kraft 1. januar 2002. Overgangsordningen, som ble nedfelt i lovvedtaket del V andre ledd, lyder slik:
« Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perioden fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbeløpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiavgift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. »

På bakrunn av dette krevde Oslo fylkesskattekontor at Arves trafikkskole tilbakebetalte mesteparten av momsen de hadde fått fradrag for i 2001. Dette mente Arves trafikkskole var i strid med forbudet i Grunnlovens §97, og de fikk medhold i Oslo tingrett. Borgarting lagmannsrett ga imidlertid staten medhold i ankesaken.

Høyesterett har nå gitt Arves trafikkskole medhold ogavgjort at lovendringen var i strid med Grunnlovens §97. Det var ikke nok at Bondevikregjeringen i Sem-erkæringen og ved fremleggelse av lovforslaget i november 2001 hadde varslet de endringene som ville inntreffe.

Det er svært sjelden Høyesterett erklærerat en lovbestemmelse fattet av Stortinget er i strid med Grunnloven.

Hele dommen kan du lese her.

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land.

På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening.

Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å “fremme rett og hindre urett”. Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har.

På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.

At noen besvarer enn ytring de ikke liker med flaggbrenning, volds- og drapstrusler er like uakseptabelt enten det dreier seg om muslimer, kristne, jøder, hinduer, ateister,humanetikere eller hva man måtte bekjenne seg til.

Ytringsfriheten er til for å beskytte nettopp de ytringer som ikke er politisk korrekte og akseptert av samfunnets mainstream.

Tegningene av profeten Muhammed som er publisert i Jyllandsposten og Magazinet, og senere gjengitt i en rekke andre medier, er etter mitt syn helt legitime i forhold til å bidra i debatten om hvordan enkele benytter religionen som skalkeskjul for forkastelige handlinger som drap, undertrykkelse m.m.

Jeg slutter derfor helt opp om Vampus oppfordring om å bidra til publisering av disse tegningene, som en støtteaksjon for alle verdens underttrykkede.

Istedenfor å bruke tid på aktivt hat og fordømmelse mot de man er uenige i, burde alle selvmorsbombere, terrorister,sensurglade mediefolk og overforståelsesfulle sosialister og andre isteden gå hjem og vise sine nærmeste at man er glad i dem, gjerne ved å gi en hjelpende hånd i hverdagen til noen som trenger det.(peace and love og sånn ja…)

NB. Illustrasjonen er en faksimile fra Jyllandsposten gjengitt av dagbladet.no, er den er her gjengitt i medhold av §22 i lov om opphavsrett til åndsverk.

Roe vs Wade fra 1973 er antagelig den mest kjente avgjørelsen fra USAs høyesterett (heretter omtalt som ”høyesterett”), og er selv 22 år senere en av de mest omdiskuterte avgjørelsene i den amerikanske høyesteretts historie. Avgjørelsen etablerte innenfor visse grenser et grunnlovfestet vern for amerikanske kvinners rett til å foreta abort. Hvor lang strekker denne retten, og medfører en eventuell tilsidesettelse av prinsippene fra Roe vs. Wade at abort blir forbudt i USA? » Read the rest of the entry..