Aftenposten kommentator Kathrine Aspaas er igjen ute og rir. I en kommentar med overskriften “Kom tilbake, Mahatma” drar hun Gandhis minne ned i sølen når hun forsøker å koble Nelson Mandela til Gandhis ikke voldlige filosofier.

“Gandhi fikk likevel den største prisen av dem alle - seier i kampen for løsrivelse fra britisk overherredømme, samt innflytelse over generasjoner av menneskerettighetsforkjempere, ikke minst Martin Luther King og Nelson Mandela, skriver Aspaas.

Ja, Kathrine Aspaas, du har rett i at Martin Luther Kings metode var motstand med ikke-voldlige midler. Men hvordan kan du finne på å koble Nelson Mandela til denne ikke-volds tankegangen? Mandela støttet væpnet kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Hans ANC gjennomførte blant annet bombeangrep som også rammet sivile, og de utførte likvideringer.

Ok, Nelson Mandela bidro til en fredlig oppløsning av apartheid-regimet og forsoning etter at han ble løslatt i 1990. Men på dette tidspunktet hadde han støttet væpnet motstand i 30 år. I begynnelsen var ANC motstandskamp hovedsaklig basert på ikke voldlige midler, men ettehvert beveget organisasjonen seg over mot voldelig motstandskamp. Nelson Mandela var sågar med å grunnlegge ANC militære ving.

Følgende står forøvrig å lese i Mandelas biografi på ANC’s hjemmesider:
“At the beginning of June 1961, after long and anxious assessment of the South African situation, I and some colleagues came to the conclusion that as violence in this country was inevitable, it would be wrong and unrealistic for African leaders to continue preaching peace and non-violence at a time when the government met our peaceful demands with force.”

Dette er fjernt fra tankegangen både til Gandhi og senere Martin Luther King.

Aftenposten var tidligere en respektert avis med kunnskapsfulle medarbeidere. Dersom Kathrine Aspaas historiekunnskaper gjenspeiler det nåværende nivået i avisen, så er det nok ikke lenge igjen for “tanta” i Akersgata (som nå riktignok er lokalisert i Postgirobygget) må legge inn årene.

Dessverre er faksimilen ovenfor representativt for kvalitetet på norsk MSM på nett om dagen. Det synes å være et total fravær av dekning av virkelige nyheter. Men vi får vel det vi vil ha, gjør vi ikke?
Bildet ovenfor viser toppsaken på norges syvende mest traffikerte nettsted, Nettavisen, i ettermiddag. Det viktigste som har skjedd i Norge og resten av verden er tydeligvis at en eller annen ukjent person oppdaget at hans samboer hadde dumpet ham da han logget seg på Facebook, ihvertfall hvis vi ser på verden gjennom redaksjonemedlemmene i Nettavisens øyne. Og det er ikke en kjendis det er snakk om en gang, det er skjebnen til en anonym privatperson som får pryde forsiden!

Det er heller ikke bare toppsaken hos samme nettsted som tar for seg de store begivenhetene. De neste prioriterte nyhetssakene representer  ogsåstore begivenheter:

-Du slipper rentesjokk
-Norge har imponert i håndball EM, men hevder de har mer å gå på
-En britisk bestemor snakker om møtet med ham hun tror kidnappet Madeleine
-Ole Einar Bjørndalen tok sin 80. verdenscupseier (ok dette er ihvertfall en sportsnyhet)
-Ku skapte kaos på motorvei
Idol Tone elsker shabby stiler

Og slik fortsetter det i det uendelige.

Først hvis man blar ned til trettende prioriterte sak kommer noe som minner om en nyhetssak med tittelen -Castro trekker seg etter valget . Men klikker du på linken ser du at det ikke finnes noe i artikkelen som støtter opp om overskriften for denne nyheten heller.

OK, så er det søndag, men de store nettavisene har folk på jobb. Eksemplene ovenfor skiller seg heller ikke så mye ut fra hva man kan se hos Nettavisen øvrige dager heller. Jeg er inneforstått med at det er kommersielle aktører som er ute etter å tjene penger og skaffe trafikk som vi har med å gjøre. Men er norges befolkning virkelig så lite interessert i nyheter? I så falll får vi vel bare de tilbudet vi fortjener.

Det er mulig det ikke er mulig å lage et kommersielt alternativ som faktisk fokuserer på saker med substans. Men det finnes ihvertfall ildskjeler der ute som vil gi oss alternativer til MSM. Oppfordringen blir derfor  at flest mulig aktivt bidrar med saker og støtte til tilbud som iNorden.org.      

En bystyrekandidat for Arbeiderpartiet i Bergen, som forøvrig tidligere har nominert meg til årets kødd (se kommentarfeltet), har slengt med leppa i bloggverdenen lenge. Nå har imidlertid enkelte media fanget opp at AP-politikeren har skrevet at han fryder seg over misjonærer som råtner i fengsel i land vi sjelden omtaler som demokratier.

Personen har blant annet skrevet:

Går det an å være mer naiv. Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karistmatisk menighet får “råtne” litt i et fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia pga. misjonering. De har bare godt av det.

I går fikk saueflokken i media nok en “skandale” å godte seg meg da Høyre nok en gang demonstrerte at man ikke trenger fiender når man har slike “venner” som man tydeligvis har. Et bystyremedlem i Oslo kom med uttalelser som mange vil mene grenser mot rasistiske, med påstander om at mange innvandrere (to grupperinger ble nevnt) snylter på fellesskapet skaper utrryghet osv. Vedkommende trakk seg umidellbart fra alle verv, og Oslo Høyres leder fordømte uttalelsene. Allikevl fikk saken fyldig dekning i de fleste riksmediene, og spinn-offen fortsetter i dag. Den desperate SV-politikeren Akthar Chaudry forsøkte således å mistenkliggjøre Høyre som parti etter uttalelsene.

De fleste av riksmediene har så langt latt være å ta opp saken med misjonærhateren fra Bergen Arbeiderparti. Og det er forsåvidt riktig å ikke ta en persons ytringer til inntekt for et helt parti. Som jeg selv skrev i en kommentar på kristenblogg på søndag, så er neppe AP-politikerens synspunkt representativt for partiet han representerer. Like lite er innvandreuttalelsene som ble uttalt av Høyrekandidaten i Oslo representativt for de jeg kjenner i Høyre. Men det er kanskje mer passende for venstredreide journalister å lage en skandalesak om en Høyre-kandidat?

Oslo Arbeiderparti har en kandidat til bystyrevalget som er dømt for å ha vært med på å svindle det offentlige for 448.000 kroner. Dette dreier som medlemsjuks hvor Arbeiderparties ungdomsorganisasjon, AUF i Oslo jukset med medlemstallene for å få økt støtte fra det offentlige. AP-politikeren ble dømt til 90 dagers betinget fengsel for sin medvirkning til dette.

Vedkommende er imidlertid ikke ført opp med fet skrift (forhåndskumulert) på stemmeseddelen til Oslo AP. Han står således ikke på sikker plass, slik at min overskrift på denne posten hadde vært villedende hvis det ikke hadde vært for spørsmålstegnet. NTB valgte imidlertid i dag å sende ut en melding med overskriften “Bedrageridømt på sikker plass på Høyre- liste”. Det faktum at det er en Høyre-politiker som er dømt for bedrageri er ubestridelig, men påstanden om at vedkommende står på sikker plass er helt feilaktig. Eigersund Høyre som mannen er kandidat for har kun en forhåndskumulert person på sin valgliste, og det er ordførerkandidaten. Og alle med et minimumskjennskap til norsk valgordning vet at det er kun personer som er forhånskumulert som kan sies å stå på sikker plass. De øvrige plassene på listene avgjøres av velgernes kumuleringer og slengere. NTBs overskrift må således skyldes en sensasjonstrang med behov for å skape overskrifter i en valgkamp.

Ingen medier har foreløpig sett grunn til å minne sine lesere på at at Oslo AP har en person dømt for å ha svindlet det offentlige på sin kommunevalgsliste. Og kanskje er det en riktig avgjørelse. Det er rundt 10 år siden vedkommende ble dømt. Allikevel er det interssante med denne kandidaten at han ikke ble dømt for å ha beriket seg selv, men for å ha svindlet det offentlig til å gi urettmessig støtte til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Dette har muligens relevans når han nå stiller til valg for moderpartiet.

Hvor er Erling Folkvord? Han hevdet jo nærmest at folk som har begått straffbare handlinger var uegnet til å inneha politiske verv da det blåste som friskest under Ditlev-Simonsen saken. Er det verre å urettmessig skaffe seg penger i egen lomme enn å skaffe urettmessige midler til partikassa?

Som et apropos kan det jo også nevnes at Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat er samboer med en annen AP-politiker som ble idømt 4 måneders ubetinget fengsel for det samme medlemsjukset.

For bakgrunnsinformasjon:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d28329.htm
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d31100.htm

Nettavisen og TV2 stiller opp som mikrofonstativ når Hans Geelmuyden later som han er en Høyre-velger som forlater partiet på grunn av partiets håndtering av ordfører-skandalen. At han har en egen agenda, falt det naturligvis ikke inn å tenke på for oppslagshungrige journalister.

Hans Geelemuyden har sammen med sin kone vært en av de fremste forkjemperne mot Oslo kommunes planer om å flytte USAs ambassade fra DRammensveien til Huseby. Denne kampen har blitt dratt så langt at det åpenbart har utviklet seg en konflikt mellom om Per Ditlev Simonsen og Gellemuyden familien, se f.eks. dette leserinnlegget fra Geelmuydens kone. Fordi av oss som har fulgt med på Geelmuydens utspill de siste to årene er det åpenbart at ingen i familien hadde planer om å stemme Høyre ved valget i 2007. Hans Geelmuyden selv har for eksempel skrevet følgende på Husebyskogens venners nettside:

“Man skulle tro at politikere var mer opptatt av å forsvare svake grupper enn å gjøre seg til talsmenn for de sterke. Likevel prioriterer Oslo Høyre amerikanske interesser fremfor miljøhensyn og Oslofolk. Jeg har allerede begynt å glede meg til kommunevalget i 2007″

Er det virkelig noen som tror at Geelmuyden hadde planer om å stemme Oslo Høyre ved valget etter ha lest dette? Nettavisen lar således Hans Geelmuyden misbruke sin posisjon som kommunikasjonsekspert for å diskreditere Høyre i Oslo for derigjennom å fremme sin egen agenda.

Jøran Kallmyr skriver om det samme.

Oppdatert:
Liberaleren har også en post om samme tema med flere interessante opplysninger om Geelmuydens agenda.

Det er sannsynligvis SV’eren og ikke kommunikasjonsrådgiveren Beate Barth-Nossum som til Aftenposten.no fyrer av kraftige adjektiver om Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen i saken om Ditlev-Simonsen familiens mulige hemmelige bankkonti i Sveits.

Undertegnede støtter på ingen måte opprettelse av bankkonti i utlandet som unndras beskatning, og dersom Oslo ordfører Per Ditlev-Simonsen gar gjor noe ulovlig bør det naturligvis få konsekvenser for ham. Det er heller ikke til å nekte for at ordførerens håndtering av denne saken ikke akkurat går inn i historiebøkene som speielt godt PR-håndverk.

Når Beate Barth-Nossum som for tiden er kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyeden Kiese slår på stortromma i kraft av sin profesjon og kommer med utsagn som at ordføreren fremstår som en parodi på en Høyremann, at velgerne kan stille spørsmål med integriteten til hele partiet Høyre og at ” Avsløringene vil gi folk en påminnelse av Høyre-klisjen som Høyre gjerne vil bort fra”, så er det grunn til å ta dette med en klype salt.

Barth-Nossum har inntil nylig (med mindre hun fortsatt er?) vært aktiv i Oslo SV. Etter stortingsvalget i 2005 ble hun bl.a. oppnevnt av SVs sentralstyre som en av Oslo SVs medlemmer i SVs evalueringsutvalg. Selvfølgelig har mange i PR-bransjen en politisk fortid, og dette skal ikke nødvendigvis hindre de i å kunne uttale seg om faglige ting hva politikken angår. Når man ser på Barth-Nossums kraftsalver har man imidlertid god grunn til å spørre om hun ikke er farlig nær ved å blande kortene i denne saken. Dette blir nesten like troverdig som om Fidel Castro skulle kommentere menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea.

Til tross for at elevene i grunnskolen i Oslo har bedre resulater enn både landsgjennomsnittet og større byer som Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand og Drammen, klarer Aften med sin kampanjejournalistikk å publisere en artikkel om grunnskolesatsning med overskriften “Oslo dårligst i klassen.

Selv om det er åpenbart at Aften har startet en kampanje for et skifte av politisk lederskap i Oslo, så bør en avis som kaller seg seriøs ihvertfall holde seg til et minimum av objektiv saklighet i sin dekning. Når man forsøker å tegne et skandalebilde av Oslos skolesatsing utelukkende basert på at Oslo bruker en mindre andel av sine netto driftsutgifter (23.8%) mot Trondheim (30.2%), Tromsø (33.7%) og Bergen (27.1%) så blir det ikke veldig seriøst for å si det mildt.

Tallene har Aften hentet fra SSB. Problemet med Aftens sammenligning er imidlertid at tallene de baserer seg på ikke tar høyde for at det er åpenbart at Oslo som både kommune og fylkeskommune nødvendigvis må benytte en lavere andel av sin totale utgifter til grunnskole enn byer som Tromsø, Trondheim og bergen som bare har kommunale oppgaver. Av sine totale utgifter skal Oslo også dekke fylkeskommunale oppgaver som for eksempel videregående skoler. At kommunens andel av driftsutgiftene brukt til grunnskole er lavere enn andre norske byer er derfor er derfor naturlig, og skyldes ikke politisk nedprioritering av grunnskolen.

Det Aften selvfølgelig heller ikke nevner er andre intressante opplysninger fra den samme statistikken som SSB har utgitt.. Den samme statistikken viser nemlig også at det langt fra er noen sammenheng mellom hvor mye penger skolene bruker på grunnskolen og hvilke resultater elevene oppnår. Som SSB skriver:

“Elevenes prestasjoner måles ofte i grunnskolepoeng. Ut i fra tallmaterialet kan en ikke si at jo færre elever per lærer/elevtimer per lærertime, desto bedre grunnskolepoeng. Finnmark med færrest elevtimer per lærertime på ungdomstrinn, har lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng av alle fylker. “

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes karakterer i 11 fag. Ut fra SSBs statistikk kan vi se at Osloelevene som er har et gjennomsnitt på 44.4 grunnskolepoeng er bedre enn både landsgjennomsnittet (43.63) og Trondheim (44.2), Tromsø (44), Stavanger (43.5), Kristiansand (42.9) og Drammen (43.3). Osloelevene har altså bedre skoleresultater enn nesten samtlige store norske store byer, til tross for at kommunen bruker en mindre andel av sine totale utgifter på grunnskole enn disse.

Det betyr selvfølgelig ikke at Oslo ikke bør jobbe for at elevenes resultater blir enda bedre. Tallene viser imidlertid at det er på tide med å slutte å måle hvilke kommuner som er best på hva utelukkende ved å se på pengebruk slik Aften legger opp til. Det viktigste må være hva man får utrettet for penegene, ikke nødvendigvis å bruke mest mulig av dem.

Med ønske om god bedring til Aften!

Mens media presenter fullt navn og bilde på mennene med pakistansk bakgrunn som er siktet for planlegging av terrorhandlinger, holder de helt kjeft om identiteten til sin journalistkollega i TV2 som skal ha hatt et forhold til en av de siktede. Norsk medias dobbeltmoral er slående.

Nå gir jeg ganske blanke i hvem denne journalisten er, men det er vel minst like intersesant for offentligheten å vite hvem denne journalisten, som å få navn og bilde av de siktede. Journalisten skal jo iflg mediene ha hatt kontakt med en av de siktede bare kort tid før han ble arrestert. Bildet ovenfor er faksimile fra dagens VG Nett hvor en av de siktede fremstilles med fullt navn og bilde (men jeg har sladdet det), for å illustrere en sak om TV2 journalistens identitet. Journalisten blir fortsatt bare omtalt som “TV2-journalisten”, men kom ikke her og fortell meg at VG ikke kjenner identiteten på vedkommende. Men til tross for at dette er en stor sak i mediebildet, velger de bevisst å ikke identifisere sin kollega.

“Offentligheten har rett til å vite” pleier media å benytte som begrunnelse for å henge ut personer med fullt navn og bilde. Vel i denne saken bør i såfall det ha offentlig interess å vite hvilken journalist som har omgått den sijtede norsk-pakistaneren, slik at publikum kan gjøre seg opp en mening om denne journalistens integritet, gangsyn og vurderingsevne?

Selv om det kunne vært fristende til å oppfordre til en bloggstaffet med å navngi TV2-journalisten, vil jeg ikke gjøre dette. Jeg mener nemlig “offentligheten har rett til å vite” synspunktene ovenfor har gått for langt, uansett hvem som oppmerksomheten dreier seg om. Vi trenger ikke å få fullt navn og bilde av siktede i straffesaker, like lite som vi trenger å få vite hvem TV2 journalisten er. Men det er kun et godt norsk ord for medias opptreden i denne saken; dobbeltmoral.

Det er vel få som feller en tåre over at den såkalte avisen Søndag Søndag nå er konkurs, kanskje med unntak av de som benytter seg av “servicetilbudene” som annonseres bakerst i avisen.

Fra et ytringsfrihetsståsted kan det selvfølgelig alltid argumenteres med at det er trist når enkelte medier må kaste inn årene, men hva har egentlig Søndag Søndag bidratt med for å berike offentligheten? Avisen har stort sett bestått av ferdigproduserte byråartikler, halvnakne damer som visstnok er fra Jessheim og en haug med annonser om damer som gjerne besøker deg hjemme elller i den byen de er på rundreise i. Andre ting avisen huskes for, er at den var det første mediet som følte at offentligheten hadde et akutt behov for å få vite detaljene om tragedien med Gro Harlem Brundtlands sønn, og derfor valgte å smøre det ut over hele forsiden. I tillegg var det landets første søndagsavise, i den grad produktet fortjener en slik betegnelse.

Søndag Søndag har vært truet av nedleggelse før, la oss håpe at undergangen er endelig denne gangen!