Audun Lysbakkens forslag om å kaste ut NATO og starte FN-ledede fredforhandlinger, er det samme som å gi carte blanche til terrorister og kriminelle som vil voldta Afghanistans befolkning.

SVs nestleder Lysbakken demonsterer med sitt ustpill i Dagbladet en total historieløshet når han vil trekke NATO ut av Afghanistan og starte FN-ledede fredsforhandlinger med Taliban. Hva skal det forhandles om? Taliban demonstrerte gjennom en årrekke på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet hva slags samfunn de ønsker i Afganistan. Det er ikke fred og demokrati, men et totalitært dikatatur basert på islamsk sharialovgivning som er Talibans agenda.

Og for bare å illustrere ytterligere sin mangel på historiekunnskap er det ingen ringere enn FN som Lysbakken mener bør ta styringen over fredsforhandlinger i Afghanistan. FN, denne organisasjonen som norske skolebarn læres opp til å dyrke som noe av det beste menneskeheten har bragt til live gjennom et internasjonalt felleskap. Hvor mange ganger skal FN-linjen feile før norske politikere på venstresiden fjerner seg fra Utopia og innser at mordere og terrorister ikke er åpne for forhandlinger?

FN-linjen førte til at tusenvis av sivile ble slaktet i Srebrenica, mens FNs representaner skålte sammen med bødlene. FN-linjen tillot Slobodan Milosevic å drive 800.000 kosovoalbanere på flukt når han i 1999 startet sin etniske utrenskning i Kosovo. Det var NATO som til slutt satte en stopper for galskapen.

I Darfur er hundretusener på flukt og sivile slaktes daglig ned av den regjeringsstøttede militsen. FN klarer fortsatt ikke å stable på beina en fredsbevarende styrke fordi man ikke klarer å forhandle seg til enighet med bandittene i den sudanesiske regjeringen.

I Rwanda foregikk et av de verste folkemordene i nyere tid foran øynene på FN. Og hvilken fred og stabilitet har FN skapt i Kongo? FN har vært i Libanon siden 1978, men dette er vel neppe et land som går inn i kategorien fredlig og stabilt. FN har vært på Kypros siden 1964 , men fortsatt okkupures den ene halvdelen av Tyrkia.

For all del, FN gjør også positive ting. Gjennom sine nødhjelpsprogrammer mottar hundretusenvis vaksinasjoner, mat, utdanning m.m. Men når det gjelder evnen til å skape fred i konfliktområder er det ingen grunn til å slå seg på brystet.

NATO er heller ikke feilfrie. Men deres tilstedeværelse i Afganistan er ønsket både av den folkevalgte regjeringen og av FN selv. Som APs Olav Akselsen sier “Vi er der for å hjelpe Afghanistan. Det er FN som har bedt Nato være der for å støtte en folkevalgt regjering og gjenoppbygge et sivilt samfunn.

Senstralstyremedlem Ingrd Fiskaa i SV sier til Aftenposten at andre får vurdere om det er viktigere å delta i kampen for demokrati og stabilitet i Afganistan enn at SV deltar i regjeringen. Svaret burde være åpenbart; JA!

Nå stilte riktignok Fiskaa spørsmålet litt mer demagogisk enn slik jeg har gjengitt det ovenfor. På direkte spørsmål om et krav om norsk tilbaketrekking fra Afghanistan ikke også betyr at SV må trekke seg fra regjeringen svarte hun:

“- Det må du spørre de andre om, om det er viktigere å holde i gang krigen enn at SV er i regjering.”

For alle andre enn NATO-motstanderne i SV burde det være åpenbart at det å hindre at Taliban og lignenede grupperinger igjen skal kunne voldta det afghanske folket er viktigere enn at SV fortsetter i regjeringen. For alle andre ann SV burde det være åpenbart at det er viktigere at Norge bidrar til den militæralliansen som er hjørnestenen i norsk sikkerhetspolitikk enn at SV fortsetter i regjering. Og for alle andre enn SV burde det være åpnebart at krefter som Taliban ikke kan nedkjempes med prat og fredsretorikk. Ledende SV politikere mener derimot at man isteden burde forhandle med Taliban. Som crackedactor skriver; hva er forhandlingskortet SV?

Skal vi bare sette oss ned og synge den gamle sangen vi bli indokrinert med i barneskolen

“Vi tar hverandres hender, og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting.

For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted.

Og alle verdens mennesker, de er vi venner med.”