Tom Pape fra Arbeiderpartiet foretok en modig avgjørelse i Oslo bystyre. AP-representanten bosatt på Grünerløkka (hadde således ingen egeninteresse i saken) valgte å følge sin egen samvittighet og overbevisning fremfor partipisken i Oslo AP. Dermed bidro han til et knepent flertall for å flytte USAs ambassade fra Drammensveien til Huseby.

Uavhengig av hvilket synspunkt man måtte ha om lokalisering av den amerikanske ambassaden, synes jeg det står respekt av Papes avgjørelse. Det har lenge vært kjent at et flertall av Aps bystyrerepresentanter i Oslo ønsket å støtte flyttingen av USAs ambassade til Huseby. Derimot har andre organer i Oslo Ap under ledelse av partileder Jan Bøhler, og som ikke er valgt av Oslos befolkning, valgt å svinge partipisken og instruert bystyregruppen til å stemme mot flytting til Huseby.

Pape valgte allikevel å lytte til sin egen samvittighet, og det er ikke alltid like lett i en slik sak. En ting er det personlige presset man blir utsatt for. En helt annen ting er eventuelle partirepresealier. Det har skjedd før at folkevalgte personer i AP som ikke vil la seg instruere av et ikke folkevalgt partiorgan, har blitt truet med eksklusjon. Det er også bare et år til Oslo AP skal nominere sine bystyrekandidater til lokalvalget i 2007. Allikevel valgte Tom Pape å stå oppreist og ta den belastningen det er følge egen overbeisning i denne saken.

Han kan heller ikke sies å ha ført velgerne bak lyset. Riktignok gikk Oslo Aps leder Jan Bøhler ut i høstens valgkamp og garanterte at AP ikke ville gå inn for flytting av ambassaden til Huseby. Det får imidlertid stå for Bøhlers egen regning. Pape er valgt inn på APs kommunevalgsprogram for 2003-2007, og der står det ingenting om motstand mot flytting av ambassaden. Tom Pape har valgt å tenke selv, og ta de eventuelle konsekvensene det måtte medføre for ham. Det står det respekt av!