Aftenposten kommentator Kathrine Aspaas er igjen ute og rir. I en kommentar med overskriften “Kom tilbake, Mahatma” drar hun Gandhis minne ned i sølen når hun forsøker å koble Nelson Mandela til Gandhis ikke voldlige filosofier.

“Gandhi fikk likevel den største prisen av dem alle - seier i kampen for løsrivelse fra britisk overherredømme, samt innflytelse over generasjoner av menneskerettighetsforkjempere, ikke minst Martin Luther King og Nelson Mandela, skriver Aspaas.

Ja, Kathrine Aspaas, du har rett i at Martin Luther Kings metode var motstand med ikke-voldlige midler. Men hvordan kan du finne på å koble Nelson Mandela til denne ikke-volds tankegangen? Mandela støttet væpnet kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Hans ANC gjennomførte blant annet bombeangrep som også rammet sivile, og de utførte likvideringer.

Ok, Nelson Mandela bidro til en fredlig oppløsning av apartheid-regimet og forsoning etter at han ble løslatt i 1990. Men på dette tidspunktet hadde han støttet væpnet motstand i 30 år. I begynnelsen var ANC motstandskamp hovedsaklig basert på ikke voldlige midler, men ettehvert beveget organisasjonen seg over mot voldelig motstandskamp. Nelson Mandela var sågar med å grunnlegge ANC militære ving.

Følgende står forøvrig å lese i Mandelas biografi på ANC’s hjemmesider:
“At the beginning of June 1961, after long and anxious assessment of the South African situation, I and some colleagues came to the conclusion that as violence in this country was inevitable, it would be wrong and unrealistic for African leaders to continue preaching peace and non-violence at a time when the government met our peaceful demands with force.”

Dette er fjernt fra tankegangen både til Gandhi og senere Martin Luther King.

Aftenposten var tidligere en respektert avis med kunnskapsfulle medarbeidere. Dersom Kathrine Aspaas historiekunnskaper gjenspeiler det nåværende nivået i avisen, så er det nok ikke lenge igjen for “tanta” i Akersgata (som nå riktignok er lokalisert i Postgirobygget) må legge inn årene.

KRFs Dagrun Eriksen skyter høyt over mål når hun i dag sier at “Det kan virke som om den rødgrønne regjeringen mener at kristendommen er en landeplage”.

Dråpen som har fått begeret til renne over for KRFs utdanningspolitiske talskvinne er den rødgrønne regjeringens forslag til endring av KRL-faget i skolen.

“I dag opplever vi et frontalangrep fra den rødgrønne regjeringen på skolens kristne verdiforankring. Først ville Djupedal forby bordbønn. Så gikk man til angrep på den kristne formålsparagrafen. Og nå vil kunnskapsministeren sterkt svekke den kristne kulturarvens plass i KRL-faget.”

Eriksens tirade ble opprinnelg fyrt av på KRFs nettsider, men ble senere spredd via en NTB-melding. Budskapet linkes forøvrig også til Arnulf Øverlands foredrag om “Kristendommen, den tiende landeplage” som ble holdt i Studentersamfundet i 1931

Det er sjelden jeg forsvarer den rødgrønne regjeringen. Men det kan kun være paranoide kristne som mener at de nevnte forslagene fra regjeringen kan rettferdiggjøre en sammenligning med Øverlands raljering over kristendommen.
Bordbønn og formålsparagraf er symbolsaker. Og like mye som jeg i 2008 synes det er på tide å fjerne bestemmelsen i Grunnlovens paragraf 2 om at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”, så er det også kurant å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Tro og livssyn er en privatsak, og desto mer religion flyttes vekk fra det offentlige rom, desto bedre vil det være. Når knapt halvparten av menneskene i Norge (51,6% på meningsmåling i 2007) tror på Gud, så bør det være grenser for hva vi som tilhører den andre halvparten skal pådyttes av de troende.

Istedenfor ordningen som har vært med et KRL-fag hvor en vesentlig andel elever har hatt fritak, så må det vel være mye bedre å ha ett felles religions-, livsyns- og religionsfag hvor samtlige elever deltar. Tolaranse og forståelse på tvers av religion og livssyn skapes gjennom felles dialog, ikke segregering.

Det er fortsatt godt over halvannet år igjen til stortingsvalget i 2009, men det er ikke mange månedene til partienes stortingsnominasjoner sparkes i gang for fullt. Mye tyder på at det vil bli en god del utskiftninger på de øverste listeplasseringene i sentrale Høyre-fylker.

I Oslo er både Per Kristian Foss og Inge Lønning det man diplomatisk kan kalle godt voksne mennesker (henholdsvis 58 og 70 år gamle), og de harhar sittet på Stortinget siden henholdsvis 1981 og 1997. For Foss vil avslutningen av inneværende periode sannsynligvis være siste mulighet til å skaffe seg en sivil jobb, om han skulle ønske det. Han innehar imidlertid forsatt en sentral plass i Høyre som nestleder, og ettersigende oppfattes han internt som en av de som fortsatt har mest “drive” i Høyres stortingsgruppe. Det er derfor ikke helt utenkelig at Foss tar gjenvalg til sin åttende periode som stortingsrepresentant.Hvis han velger å ta gjenvalg, blir han med høy sannsynlighet renominert. Det er nok mer sannsynlig at Lønning som vil være 71 år gammel i 2009 velger å takke for seg.

Ine Marie Eriksen Søreide er den tredje Høyre-representanten fra Oslo. Hun har allerede rukket å sitte to perioder, og mange spekulerer nå i om hun ønsker å benytte sin juridiske utdannelse i det sivile yrkeslivet. Eriksen Søreide er i inneværende periode leder av utdanningskomiteen, men det er registert en viss intern misnøye med at hun ikke har markert seg i tilstrekkelig grad i den sentrale posisjonen hun innehar. Det er dermed ikke umulig at hun vil bli utfordret av motkandidater dersom hun velger å stille til gjenvalg.

Det virker sannsynlig at det kan bli utskiftninger på to av de tre øverste plassene på Oslo Høyres storingsvalgliste. Og det mangler ikke på aktuelle kandidater til å fylle disse plassene. Afshan Rafiq, som i 2001 ble den første fast møtende stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn, er i inneværende periode 2.varamann til Stortinget. Hun stod på femte plass på Oslo Høyres liste i 2005, men grunnet Høyres elendige valg kom hun ikke inn som fast representant. Det er sannsynlig at hun fortsatt har stortingsambisjoner, men det er usikkert om hun har tilstrekkelig med støtte i Oslo Høyre til å sikre seg en høy listeplassering.

En annen outsider er tidligere leder i Oslo Unge Høyre, Nikolai Astrup. Han arbeider nå som personlig rådgiver for Erna Solberg, og er innstilt som ny  nestleder i Oslo Høyre  til årsmøte neste helg. Uavhengig av om han blir valgt til nestleder i Oslo Høyre så har han en solid base i Oslo Høyre, blant annet i den såkalte Minerva og CIVITA kretsen. Dersom han fortsatt støttes av Oslo Unge Høyre, slik han ble før valget i 2005 har han uansett gode kort på hånden.

Den populære byrådslederen Erling Lae er en annen mulig kandidat til en av topplasseringene på Oslo listen. Han har vært byrådsleder siden 2000, og det spekulerers nå i om han vil avslutte sin karriere som stortingsrepresentant. Lae blir garantert nominert dersom han stiller. Det er imidlertid mulig at Lae er mer lysten på en statsrådplass i en eventuell borgerlig regjering enn det å bli stortingsmann. Denne muligheten vil være inntakt selv om han ikke stiller til stortingsvalget.

Det er nok tvilsomt om CIVITA-leder Kristin Clemet er interessert å stille som stortingskandidat. Etter at Høyre gjorde det som internt ble oppfattet som et akseptablet valg i 2007, sitter Erna Solberg ganske trygt, så toget har nok gått for partilederjobben, og det er lite sannsynlig at Clemet vil bli valgt til partileder i en alder av 53 år i 2010 selv om Høyre skulle gjøre et elendig stortingsvalg. Dersom hun mot for modning stiller som kandidat, blir det definitivt en spennende nominasjonsprosess i Oslo Høyre.

Avtroppende Unge Høyre leder Torbjørn Røe Isaksen er en annen person som nevnes som mulig stortingskandidat i Oslo. Det er imidlertid mulig at han primært ønsker å kjempe om en stortingsplass fra hjemfylket Telemark. Der risikerer han imidlertid å måtte ta en kampvotering mot sittende stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg. Det er imidlertid ikke usannsynlig at han vil være istand til å gå seirende ut av en slik votering.

I Akershus, et annet sentralt Høyre fylke, går det også mot ustkiftninger på Høyres liste. Det er sannsynlig at det blir utskiftninger på to av de fire første plassene på Høyres liste. Jan Petersen som toppet listen i 2005 er nok på vei ut. Han har sittet på Stortinget siden 1981, og kan neppe påregne noen sentral posisjon ved en eventuell borgerlig regjering etter 2009. Til det er forholdet mellom han og Høyres leder Erna Solberg for kjølig. Det er også usikkert hvilken støtte han har internt i Akershus Høyre. Ved prøvenominasjonen til Stortingsvalget i 2005, plasserte nesten halvparten av lokallagene han på en usikker plass på listen. Petersen har lang internasjonal erfaring og fartstid og det er ikke usannsynlig at han får en beskjeden ambassadørpost. Det er også usikkert hvor lenge Jan Tore Sanner, som har klare politiske ambisjoner vil ta til takke med andre plassen på Akershus Høyres liste.

Sonja Sjøli fra Eidsvoll har sittet på Stortinget siden 1997. Hun er 60 år gammel i 2009, men har neppe andre muligheter enn en pensjonstilværelse i yrkeslivet. Hun tar sannsynligvis gjenvalg, men spørsmålet er om hun vil bli utfordret. Det er et spørsmålstegn om hvor lenge Asker og Bærum, de to største lokallagene vil akseptere at det kun er en kandidat fra vest regionen på de fire øverste plassene på Akershuslisten. Det er heller ikke umulig at Sjøli vil bli utfordret av andre kandidater fra sin egen region Romerike. Lise Hagen Rebbestad som var Skedsmo Høyres ordførerkandidat i 2007, er kjent som en dame med ambisjoner. Hun er også nestleder i Akershus Høyre.

Andre Oktay Dahl som i inneværende periode innehar fjerdeplassen på Akershuslisten har markert seg bra, og nyter god støtte i sin egen region Romerike, men også i Folloregionen. Han blir renominert dersom han ønsker det, men spørsmålet er om han ønsker å starte en sivil yrkeskarriere.

Dersom Jan Petersen ikke tar gjenvalg, åpner det seg en ny plass for en representant fra Follo-regionen, og dersom man i tillegg er kvinne vil man stå sterkt. Tidligere stortingsrepresentant Julie Christiansen fra Oppegård er her en mulig kandidat. Selv om hun ble vraket i nominasjonsprosessen til valget i 2005, kan det gå mot et politisk comeback. Christiansen arbeider nå i Høyres stortingsgruppe, og hun har et nært forhold til Jan Tore Sanner. Det er derfor mulig at hennes kanidatur også vil støttes av vest regionen i Akershus.

Oppegårds ordfører Sylvi Graham var kandidat i 2005, og hun var statssekretær i utenriksdepartementet under Bondevik II regjeringen. Det spørs allikevel om ikke toget gikk i 2005 for Graham som vil være 58 år gammel i 2009.

Nils Aage Jegstad fra Vestby som nå er fylkesordfører og fylkesleder har forsøkt seg et par ganger tidligere på å nå opp i stortingsnominasjonen uten å lykkes. Både alderen (59 år i 2009) og hans nåværende posisjon taler mot at han vil bli nominert.

Det store spørsmålet er hvilke andre personer fra vest regionen som har stortingsambisjoner. Askers tidligere ordfører Morten Strand forsøkte uten sukess å bli høyt nominert i 2005, men han er 62 år i 2009 og vil neppe nå opp om han stiller. Lene Conradi som tok over ordførerjobben etter Strand er potensiell kandidat, men det spørs om det tar seg godt ut å stille som stortingskandidat etter bare to år som ordfører.
Hårek Elvenes fra Bærum er en mann med ambisjoner. Han var innehaver av 7. plassen på stortingslisten i 2005, og tar nok sikte på en høyere plassering denne gangen. Han er tidligere gruppeleder i Bærum Høyre og nestleder i Akershus Høyre. Han vil muligens få konkurranse av Lisbeth Hammer Krog som nå er varaordfører, leder av Bærum Høyre og meldem av arbeidsutvalget i Akershus Høyre.

Tja, er ikke til å komme bort fra at det useendemessig er en viss likhet mellom Mike Huckabee og tidligere president Richard Nixon…

Så har landsmoderen igjen vist hvilken forskjell det er mellom hennes liv og lære. Tidligere ble det avslørt at Gro kjøpte private pleietjenester til sin gamle mor til tross for at hun i hele sitt liv har snakket varmt om det offentlige helsevesenet, og viet sitt politiske virke til å bekjempe private helse og omsorgstilbud.

Etter at det nå har kommet frem at vår tidligere statsminister som alltid har vært ute med sin moralske pekefinger mot andre som ønsker å betale mindre skatt de siste fire årene selv har vært nullskateyter er det vel egentlig bare et uttrykk som er dekkende; dobbeltmoral!

Jeg har ikke noe imot at man planlegger sin økonomi med sikte på å redusere andelen skatt man betaler av inntekt og formue til stat, kommuner og fylke. Det norske skattenivået er mer enn høyt nok, og Gro Harlem Brundtland har således ikke gjort noe galt, hun har kun gjort som andre ressursterke nordmenn når hun har benyttet et smutthull i skattelovgivningen.

Det er imidlertid høyst fortjent at den såkalte landsmoderen som i lang tid også gikk under betegnelsen “kjeftesmella fra Bygdøy” nå selv mottar offentlig kjeft når hun så til de grader lever sitt liv totalt annerledes enn hennes politiske lære var.

Kanskje Gro burde ta en titt på sin egen nyttårstale fra 1996 hvor hun sa:

“Alle må ha de samme rettighetene, men også de samme pliktene. Alle må bidra ut fra sine evner og muligheter. Alle skal kunne ta del i den velferden vi i fellesskap bygger opp. Ulikhet skaper motsetninger og gjør det vanskeligere å skape trygge og gode samfunn.”

Det er mulig vi har grunn til å takke Gerd Liv Valla for offentlig å bekrefte det inntrykket noen av oss allrede har hatt av APs ledelse. -Skriking, løgn og fomling er noen av de lite flatterende sidene ved AP-ledelsen Valla avdekker i sitt forsvarskrift “Prosessen”.

Det er tydeligvis av sine egne man skal ha det. Det kunne jo være grunn til å håpe at det blankpolerte poster boy imaget av Jens Stoltenberg falmer litt etter Vallas verbale svingslag i sin nye bok, men dessverre skader neppe Vallas nye bok APs image på sikt. Likefullt er det befriende at en av arbeiderbevegelsens “egne” nå avdekker lite flatterende sider ved ledelsen i landets største partiet. Dette er sider som har vært synlige og kjent for de som har vært aktive i det politiske miljøet, men som APs mediemaskineri til nå har klart å holde utenfor offentlighetens søkelys. Til tider har jo Jens Stoltenberg virkelig satt seg på sin moralske pidestall og anklaget andre motstandere for løgn og uhederligeheter. Nå får han altså en rett venstre fra selveste jordmora til den rødgrønne regjeringen.

Iflg. rapportene om hennes nye bok beskriver Valla norges statsminister som svak og fomlete. Han skal også ha skreket og skjelt henne ut i telefonsamtale samme dagen hun mottok drapstrusler. Denne beskrivelsen av statsministeren kunne nok også ha passet på sentrale politikere fra andre partier, men det er interessant at en så sentral AP-personlighet som Valla nå lekker slike detaljer og beskrivelser til offentligheten. At Valla nå velger å gjengi utdrag fra fortrolige samtaler med statsministeren viser hvor mye bitterhet som er skapt i hennes forhold til Jens Stoltenberg.

Også Arbeiderpartiets grå eminese, partisekretær Martin Kolberg får passet sitt påskrevt og besyldes av Valla for å ha løyet direkte til granskningsutvalget ledet av advokaten Jan Fougner. Den samme Kolberg er jo også mannen som insisterer på at det ikke finnes bindinger mellom LO og Arbeiderpartiet, men som samtidig forsøkte å skaffe Ingunn Yssen en jobb i UD for å løse opp den interne personkonflikten i LO.

AP tar neppe særlig skade av Vallas nye bok. Men rapportene om boken minner oss nok en gang om at politikken kan være et skikkelig skittent spill og en uegnet tumleplass for sarte sjeler.

Tora Aaasland som torsdag ble ny minster for forskning og høyere utdannelse er selvutnevnt museumsbestyrer i SV, hun var en av de som ville hegne om marxismen i SVs prinsipprogram, hun har vært motstander av alle kommersielle tv-kanaler, hun var imot reklame i nærradioene og hun har tidligere fremholdt at motstanden mot norsk medlemskap i NATO og nei til EU er blant grunnpillarene i SVs politikk. » Read the rest of the entry..

Etter 5 ukers sandkasseleking i Oslo, klarte de såkalt borgerlige partiene i Oslo i går å enes om Fabian Stang som ordfører. Spørsmålet blir allikevel hvor lang tid det tar før media klarer å “grave” frem en skandale knyttet til Oslos ordfører.

Selvfølgelig kan alt være i skjønneste orden. Jeg sitter allikevel med en indre uro om at media sitter på godbiter om Herr Stang som offentligheten enda ikke har sett. Sitter media på noe mer enn det som ble publisert i de spede forsøkene man hadde før og i løpet av valgkampen på å sverte Fabian Stang med saker om ulovlig skjening på taket av rådhuset, displinærsak mot ham som advokat osv?

Dersom media har flere kort i ermet som de enda ikke hav vist frem til offentligheten kan dette skyldes flere ting. For det første så kan det være at man kviet seg for å kjøre nok en “drittsak” mot Høyre etter kjøret mot Ditlev-Simonsen, Fiskerstrand og byrådslederens mann i Bergen. Dessuten var det veldig få, også innad i Høyre som trodde at Fabian Stang kom til å bli ordfører etter valget. Det lå jo i kortene helt til både Venstre og FRP begynte å leke i sandkassa at ett av disse partiene kom til å få ordføreren. Dermed er det mulig at man valgte å tone ned eventuell kritikk av Stang noe i valgkampen innspurt.

Jeg er ikke mer naiv enn at jeg ikke utelukker at enkelte media er kyniske nok til å la en sak ligge i påvente av en setting som gjør at saken får større slagkraft. I så tilfelle har man nå fått en slik setting gjennom at Fabian Stang har blitt ordfører. Dermed vil den første anledning til å påvise forskjell mellom liv og lære bli brukt i mot den nye ordføreren.

Og selv om media eventuelt ikke har spart noen godsaker til en passende anledning, bør Fabian Stang ta en ekstra god titt inn sitt eget klesskap for å se om det finnes rester av skjeletter. Han må regne med å bli fulgt med argusøyne, og hans nye posisjon vil kunne det gjøre regningsvarende for journalister å bruke tid på gravearbeid. Stang har i mer enn 20 år arbeidet som forretningsadvokat i hovedstaden. Hvor mange tidligere klienter har han f.eks. bistått i saker hvor Oslo kommune er eller kommer til å bli motpart, f.eks. i reguleringsspørsmål?

Det er Fabian Stang selv som eventuelt bør vite best om det finnes ting fra hans fortid som vil innhente ham i hans ordførergjerning. Både for Høyres skyld og av hensynet til ordførerposisjonen i hovedstaden får vi håpe at han har luftet ordentlig ut i klesskapet sitt. Oslo har ikke råd til nok en ordførerskandale…

En bystyrekandidat for Arbeiderpartiet i Bergen, som forøvrig tidligere har nominert meg til årets kødd (se kommentarfeltet), har slengt med leppa i bloggverdenen lenge. Nå har imidlertid enkelte media fanget opp at AP-politikeren har skrevet at han fryder seg over misjonærer som råtner i fengsel i land vi sjelden omtaler som demokratier.

Personen har blant annet skrevet:

Går det an å være mer naiv. Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karistmatisk menighet får “råtne” litt i et fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia pga. misjonering. De har bare godt av det.

I går fikk saueflokken i media nok en “skandale” å godte seg meg da Høyre nok en gang demonstrerte at man ikke trenger fiender når man har slike “venner” som man tydeligvis har. Et bystyremedlem i Oslo kom med uttalelser som mange vil mene grenser mot rasistiske, med påstander om at mange innvandrere (to grupperinger ble nevnt) snylter på fellesskapet skaper utrryghet osv. Vedkommende trakk seg umidellbart fra alle verv, og Oslo Høyres leder fordømte uttalelsene. Allikevl fikk saken fyldig dekning i de fleste riksmediene, og spinn-offen fortsetter i dag. Den desperate SV-politikeren Akthar Chaudry forsøkte således å mistenkliggjøre Høyre som parti etter uttalelsene.

De fleste av riksmediene har så langt latt være å ta opp saken med misjonærhateren fra Bergen Arbeiderparti. Og det er forsåvidt riktig å ikke ta en persons ytringer til inntekt for et helt parti. Som jeg selv skrev i en kommentar på kristenblogg på søndag, så er neppe AP-politikerens synspunkt representativt for partiet han representerer. Like lite er innvandreuttalelsene som ble uttalt av Høyrekandidaten i Oslo representativt for de jeg kjenner i Høyre. Men det er kanskje mer passende for venstredreide journalister å lage en skandalesak om en Høyre-kandidat?

Oslo Arbeiderparti har en kandidat til bystyrevalget som er dømt for å ha vært med på å svindle det offentlige for 448.000 kroner. Dette dreier som medlemsjuks hvor Arbeiderparties ungdomsorganisasjon, AUF i Oslo jukset med medlemstallene for å få økt støtte fra det offentlige. AP-politikeren ble dømt til 90 dagers betinget fengsel for sin medvirkning til dette.

Vedkommende er imidlertid ikke ført opp med fet skrift (forhåndskumulert) på stemmeseddelen til Oslo AP. Han står således ikke på sikker plass, slik at min overskrift på denne posten hadde vært villedende hvis det ikke hadde vært for spørsmålstegnet. NTB valgte imidlertid i dag å sende ut en melding med overskriften “Bedrageridømt på sikker plass på Høyre- liste”. Det faktum at det er en Høyre-politiker som er dømt for bedrageri er ubestridelig, men påstanden om at vedkommende står på sikker plass er helt feilaktig. Eigersund Høyre som mannen er kandidat for har kun en forhåndskumulert person på sin valgliste, og det er ordførerkandidaten. Og alle med et minimumskjennskap til norsk valgordning vet at det er kun personer som er forhånskumulert som kan sies å stå på sikker plass. De øvrige plassene på listene avgjøres av velgernes kumuleringer og slengere. NTBs overskrift må således skyldes en sensasjonstrang med behov for å skape overskrifter i en valgkamp.

Ingen medier har foreløpig sett grunn til å minne sine lesere på at at Oslo AP har en person dømt for å ha svindlet det offentlige på sin kommunevalgsliste. Og kanskje er det en riktig avgjørelse. Det er rundt 10 år siden vedkommende ble dømt. Allikevel er det interssante med denne kandidaten at han ikke ble dømt for å ha beriket seg selv, men for å ha svindlet det offentlig til å gi urettmessig støtte til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Dette har muligens relevans når han nå stiller til valg for moderpartiet.

Hvor er Erling Folkvord? Han hevdet jo nærmest at folk som har begått straffbare handlinger var uegnet til å inneha politiske verv da det blåste som friskest under Ditlev-Simonsen saken. Er det verre å urettmessig skaffe seg penger i egen lomme enn å skaffe urettmessige midler til partikassa?

Som et apropos kan det jo også nevnes at Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat er samboer med en annen AP-politiker som ble idømt 4 måneders ubetinget fengsel for det samme medlemsjukset.

For bakgrunnsinformasjon:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d28329.htm
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d31100.htm