KRFs Dagrun Eriksen skyter høyt over mål når hun i dag sier at “Det kan virke som om den rødgrønne regjeringen mener at kristendommen er en landeplage”.

Dråpen som har fått begeret til renne over for KRFs utdanningspolitiske talskvinne er den rødgrønne regjeringens forslag til endring av KRL-faget i skolen.

“I dag opplever vi et frontalangrep fra den rødgrønne regjeringen på skolens kristne verdiforankring. Først ville Djupedal forby bordbønn. Så gikk man til angrep på den kristne formålsparagrafen. Og nå vil kunnskapsministeren sterkt svekke den kristne kulturarvens plass i KRL-faget.”

Eriksens tirade ble opprinnelg fyrt av på KRFs nettsider, men ble senere spredd via en NTB-melding. Budskapet linkes forøvrig også til Arnulf Øverlands foredrag om “Kristendommen, den tiende landeplage” som ble holdt i Studentersamfundet i 1931

Det er sjelden jeg forsvarer den rødgrønne regjeringen. Men det kan kun være paranoide kristne som mener at de nevnte forslagene fra regjeringen kan rettferdiggjøre en sammenligning med Øverlands raljering over kristendommen.
Bordbønn og formålsparagraf er symbolsaker. Og like mye som jeg i 2008 synes det er på tide å fjerne bestemmelsen i Grunnlovens paragraf 2 om at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”, så er det også kurant å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Tro og livssyn er en privatsak, og desto mer religion flyttes vekk fra det offentlige rom, desto bedre vil det være. Når knapt halvparten av menneskene i Norge (51,6% på meningsmåling i 2007) tror på Gud, så bør det være grenser for hva vi som tilhører den andre halvparten skal pådyttes av de troende.

Istedenfor ordningen som har vært med et KRL-fag hvor en vesentlig andel elever har hatt fritak, så må det vel være mye bedre å ha ett felles religions-, livsyns- og religionsfag hvor samtlige elever deltar. Tolaranse og forståelse på tvers av religion og livssyn skapes gjennom felles dialog, ikke segregering.

Senstralstyremedlem Ingrd Fiskaa i SV sier til Aftenposten at andre får vurdere om det er viktigere å delta i kampen for demokrati og stabilitet i Afganistan enn at SV deltar i regjeringen. Svaret burde være åpenbart; JA!

Nå stilte riktignok Fiskaa spørsmålet litt mer demagogisk enn slik jeg har gjengitt det ovenfor. På direkte spørsmål om et krav om norsk tilbaketrekking fra Afghanistan ikke også betyr at SV må trekke seg fra regjeringen svarte hun:

“- Det må du spørre de andre om, om det er viktigere å holde i gang krigen enn at SV er i regjering.”

For alle andre enn NATO-motstanderne i SV burde det være åpenbart at det å hindre at Taliban og lignenede grupperinger igjen skal kunne voldta det afghanske folket er viktigere enn at SV fortsetter i regjeringen. For alle andre ann SV burde det være åpenbart at det er viktigere at Norge bidrar til den militæralliansen som er hjørnestenen i norsk sikkerhetspolitikk enn at SV fortsetter i regjering. Og for alle andre enn SV burde det være åpnebart at krefter som Taliban ikke kan nedkjempes med prat og fredsretorikk. Ledende SV politikere mener derimot at man isteden burde forhandle med Taliban. Som crackedactor skriver; hva er forhandlingskortet SV?

Skal vi bare sette oss ned og synge den gamle sangen vi bli indokrinert med i barneskolen

“Vi tar hverandres hender, og setter oss i ring.

Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting.

For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted.

Og alle verdens mennesker, de er vi venner med.”

I rekken av løftebrudd fra den rødgrønne regjeringen kan nå Utdanningsforbundet fortelle at også det såklate lærerløftet har blitt brutt av Jens Stoltenbergs regjering. Siden regjeringen overtok i 2005 har antall elever per lærer i ordinær undervisning økt, skriver ANB.

Dette står i sterk kontrast til Soria Moria-erklæringen, hvor regjeringen lovet flere lærere for å gi elevene bedre oppfølging.

Etter to års fartstid har den rødgrønne regjeringen rukket å bryte en rekke løfter (nå er jeg riktignok glad for at noen av disse løftene er brutt):

-Det var ikke full barnehagedekning ved utgangen av 2007
-Kristin Halvorsen gikk ikke av som statsråd slik hun på forhånd hadde lovet, dersom det ikke var full barnehagedekning ved utgangen av 2007
-Det blir ikke noe gratis skolemåltid, men et lite eple eller en appelsin isteden
-Norge støtter fortsatt de USA-ledede operasjonene i Afghanistan
-Vi har sett lite tilden lovede økte deltakelsen ved FN-oppdrag
-Regjeringen forpliktet seg til å arbide mot amerikanerenes planer om rakettforsvar. Vi har sett lite til denne motstanden. (Det er jo kanskje vanskelig for regjeringen å fremsette denne kritikken mot amerikenerne direkte. Som kjent har jo den rødgrønne regjeringen har lagt vekt på å øke dialogen med dikatorstyrene i land som Venezuela og Cuba, og regjeringens utenriks politiske linje har ført til at Jens Stoltenberg er den den første norske statsminister siden 2. verdenskrig som ikke er velkommen i Washington.)
-Det blir ikke CO2-rensning av de nye gasskraftverkene fra dag 1

Dette er bare t lite utvalg av regjeringens brutte løfter. Benytt gjerne kommentarfeltet eller send meg en epost på todolan at todolan.net dersom du ønsker å rette fokus på andre løftebrudd.

Tora Aaasland som torsdag ble ny minster for forskning og høyere utdannelse er selvutnevnt museumsbestyrer i SV, hun var en av de som ville hegne om marxismen i SVs prinsipprogram, hun har vært motstander av alle kommersielle tv-kanaler, hun var imot reklame i nærradioene og hun har tidligere fremholdt at motstanden mot norsk medlemskap i NATO og nei til EU er blant grunnpillarene i SVs politikk. » Read the rest of the entry..

Regjeringen Tuftes julehilsen til alle arbeidsløse, er å gjøre det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet når Stortinget førstkommende torsdag vedtar endringer i den nye arbeidsmiljøloven.

Etter å ha satt norgesrekord i uforsvarlig saksbehandling, uten en normal høringsrunde, har regjeringen Tufte på rekordtid lagt frem forslag til endringer av arbeidsmiljøloven som blir vedtatt av Stortinget førstkommende torsdag. Med et pennestrøk stenger regjeringen det som kunne vært en døråpning til arbeidsmarkedet for nyutdannede og arbeidsløse.

Norge har sannsynligvis Europas strengeste lovgivning når det gjelder bedriftenes adgang til å foreta midlertidige ansettelser. Næringslivet pustet derfor lettet ut etter at Stortinget rett før sommeren lettet noe på denne adgangen, med planlagt ikraftredelse 1. januar 2006. Den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser ble ikke bare støttet av det venstresiden liker å omtale som ”kapitalistene”. Til og med AETAT støttet den utvidede adgangen, og mente det kunne det gjøre det lettere for flere å komme i jobb.

LO satte seg derimot på bakbeina, slik de som oftest gjør. Etter å ha pumpet millionbeløp inn AP og SVs valgkamp, har de nå begynt å innkassere motytelsene fra den nyeregjeringen Tufte ledet av Jens Stoltenberg. Godt kamuflert bak endringene i statsbudsjettet som de la frem samme dag, forsøkte den nye regjeringen å fremlegge Odelstingsproposisjon 24 ” Om lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv” i all stillhet. Et av hovedforslagene er å reversere bestemmelsene om midlertidige ansettelser slik at den gamle lovbestemmelsen blir gjenninnført.

Brutalisering av arbeidslivet?
Både LO, AP og SV har beskrevet lovendringen som åpnet for en noe utvidet adgang til midlertidig ansettelser for en ”brutalisering” av arbeidslivet, og hevdet at ansatte ville bli kastballer utnyttet av hensynsløse bedriftseiere. AETAT uttalte derimot om dette forslaget at ”AETAT har erfaring med at vikarjobber/midlertidig ansettelse er en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Som vikar eller midlertidig ansatt får vedkommende mulighet til å vise sine kvalifikasjoner, som igjen kan føre til fast ansettelse. Arbeid som vikar eller midlertidig ansatt gir også nødvendig arbeidserfaring og referanser som styrker mulighetene i senere jobbsøk”. Dessuten mente AETAT at ”arbeidssøkere som tradisjonelt har problemer med innpass på arbeidsmarkedet får innpass gjennom midlertidige stillinger.”
Med regjeringens Tuftes forslag vil det kun være anledning til å foreta ordinær midlertidig ansettelse etter §14-9:
a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid ,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.

Det er egentlig punkt a) striden står om. Med TUFTE-regjeringens forslag kan man ikke midlertidig ansette folk dersom man trenger ekstra arbeidskraft bare i enn liten periode, med mindre det dreier seg om sesongarbeid som for eksempeljordbærplukking, eller arbeid som normalt ikke utføres. En fabrikk kan for eksempel ikke midlertidig flere fabrikkarbeidere hvis de får en økning i ordretilgangen som de ikke vet om vil være permanent. Dette medfører med andre ord at alternativet for disse bedriftene er å la være å ansette flere, noe som vil være det de da lander på, fordi de ikke tar risikoen på å ha flere fast ansatte.

Adjø, jobbmulighet!
I Ot.prp. 49 2004-2005 ”Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.” §14-9ble det foreslått en adgang til å ansette ansatte midlertidig inntil 12 måneder, uten at det arbeidet de skulle utføre måtte skille seg fra det bedriften utførte til det daglige. Dermed vil bedriften ha mulighet til se om den har råd på permanent basis til å øke arbeidsstyrken. Dersom bedriften hadde hatt noen ansatt midlertidig i 12 måneder, kunne den velge å tilby den midlertidige ansatte fast kontrakt, eller la være å ha noen ansatt til å utføre de arbeidsoppgavene den midlertidige ansatte hadde utført. Bedriften kunne ikke ansette noen andre til å fylle stillingen den midlertidige ansatte har hatt.

Dette lovforslaget ville gjort at bedriftene ville turt å ansette flere, og dermed ville det blitt lettere å få jobb, noe ATEAT bekrefter i sin høringsuttalelse. Isteden velger regjeringen Tufte og flertallet på Stortinget førstkommende torsdag å slenge døråpningen til arbeidsmarkedet for arbeidsløse igjen, når det innskrenker arbeidernes mulighet til å bli midlertidig ansatt.