KRFs Dagrun Eriksen skyter høyt over mål når hun i dag sier at “Det kan virke som om den rødgrønne regjeringen mener at kristendommen er en landeplage”.

Dråpen som har fått begeret til renne over for KRFs utdanningspolitiske talskvinne er den rødgrønne regjeringens forslag til endring av KRL-faget i skolen.

“I dag opplever vi et frontalangrep fra den rødgrønne regjeringen på skolens kristne verdiforankring. Først ville Djupedal forby bordbønn. Så gikk man til angrep på den kristne formålsparagrafen. Og nå vil kunnskapsministeren sterkt svekke den kristne kulturarvens plass i KRL-faget.”

Eriksens tirade ble opprinnelg fyrt av på KRFs nettsider, men ble senere spredd via en NTB-melding. Budskapet linkes forøvrig også til Arnulf Øverlands foredrag om “Kristendommen, den tiende landeplage” som ble holdt i Studentersamfundet i 1931

Det er sjelden jeg forsvarer den rødgrønne regjeringen. Men det kan kun være paranoide kristne som mener at de nevnte forslagene fra regjeringen kan rettferdiggjøre en sammenligning med Øverlands raljering over kristendommen.
Bordbønn og formålsparagraf er symbolsaker. Og like mye som jeg i 2008 synes det er på tide å fjerne bestemmelsen i Grunnlovens paragraf 2 om at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”, så er det også kurant å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Tro og livssyn er en privatsak, og desto mer religion flyttes vekk fra det offentlige rom, desto bedre vil det være. Når knapt halvparten av menneskene i Norge (51,6% på meningsmåling i 2007) tror på Gud, så bør det være grenser for hva vi som tilhører den andre halvparten skal pådyttes av de troende.

Istedenfor ordningen som har vært med et KRL-fag hvor en vesentlig andel elever har hatt fritak, så må det vel være mye bedre å ha ett felles religions-, livsyns- og religionsfag hvor samtlige elever deltar. Tolaranse og forståelse på tvers av religion og livssyn skapes gjennom felles dialog, ikke segregering.

At noen besvarer enn ytring de ikke liker med flaggbrenning, volds- og drapstrusler er like uakseptabelt enten det dreier seg om muslimer, kristne, jøder, hinduer, ateister,humanetikere eller hva man måtte bekjenne seg til.

Ytringsfriheten er til for å beskytte nettopp de ytringer som ikke er politisk korrekte og akseptert av samfunnets mainstream.

Tegningene av profeten Muhammed som er publisert i Jyllandsposten og Magazinet, og senere gjengitt i en rekke andre medier, er etter mitt syn helt legitime i forhold til å bidra i debatten om hvordan enkele benytter religionen som skalkeskjul for forkastelige handlinger som drap, undertrykkelse m.m.

Jeg slutter derfor helt opp om Vampus oppfordring om å bidra til publisering av disse tegningene, som en støtteaksjon for alle verdens underttrykkede.

Istedenfor å bruke tid på aktivt hat og fordømmelse mot de man er uenige i, burde alle selvmorsbombere, terrorister,sensurglade mediefolk og overforståelsesfulle sosialister og andre isteden gå hjem og vise sine nærmeste at man er glad i dem, gjerne ved å gi en hjelpende hånd i hverdagen til noen som trenger det.(peace and love og sånn ja…)

NB. Illustrasjonen er en faksimile fra Jyllandsposten gjengitt av dagbladet.no, er den er her gjengitt i medhold av §22 i lov om opphavsrett til åndsverk.

Dette er slagordet kandidatene for det muslimske brorskapet i Egypt bruker for å vinne stemmer i det pågående parlamentsvalget i Egypt. Jeg fikk selv se de svære bannerne som predikerte dette budskapet og som hang over alt da jeg besøkte 13 valglokaler i annen runde av parlamentsvalget i Egypt på nært hold forrige søndag.

Parlamentsvalget i Egypt illustrerer tydelig dilemmaet vestlige land står ovenfor når de skal vurdere hvorvidt man er best tjent med å støtte og presse på for en demokratisering av landende i Midtøsten, eller fortsatt støtte ”lydige” eneveldige ledere som tviholder på et sekulært styresett. Etter de to første valgomgangene hvor kun halvparten av parlamentssetene foreløpig er fordelt, er det klart at kandidatene fra det muslimske brorskapet allerede har vunnet 47 av setene i det Egyptiske parlamentet. I inneværende periode har de kun hatt 15 parlamentsmedlemmer.

Forbudt organisasjon
Brorskapet som organisasjon er fortsatt forbudt i Egypt, og står oppført både på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner. Forbudet omgås i parlamentsvalget ved at brorskapets kandidater stiller som uavhengige. Samtidig stiller de kun kandidater til 1/3 av parlamentsplassene for ikke unødig å provosere de egyptiske myndighetene. Mange har sett på brorskapets fremgang i parlamentsvalget som et tegn på at myndighetene nå i større grad tolerer organisasjonen.

Det blir fra ulike hold påpekt at Egypts president Hosni Mubarak og hans parti National Democratc Party (NDP) kan ha gode grunner til å ønske en viss fremgang for brorskapet velkommen, så lenge de ikke kaprer tilstrekkelig med parlamentsseter til å blokkere NDPs absolutte flertall i parlamentet. Brorskapets fremgang vil jo være et sterkt signal til vesten; man kan enten støtte et fortsatt Mubarak og NDP styre som ikke ha vært uvennlig innstilt til vesten, eller man kan presse på for et fritt demokratisk Egypt å risikere å få et islamistisk styre. Dette signalet kan også være ønskelig å kommunisere til majoriteten av landets egne innbyggere, som heller ikke ønsker et islamistisk styresett. Dessuten har brorskapets fremgang nærmest desimert de sekulære opposisjonspartienes betydning, noe som gjør at det enda klarere fremovever kun er brorskapet eller fortsatt Mubarak-styre som er alternativene.
Vil egypterne ha sharia?
De islamistiske kandidatene går til valg på å bringe landets lovgivning i takt med sharialovene. Det er nok neppe dette som gjør at de gjør det så godt i det pågående valget. Egypts befolkning er i motsetning til mange andre land i Midtøsten moderate i sin utøvelse av islam. Fundamentalismen har ikke hatt noen god grobunn. Valgdeltakelsen er lav, 23-25%, hvilket gjør at det godt organiserte brorskapet med sine rundt 2 millioner medlemmer av den grunn alene har en enklere sak med å vinne mange seter ved å mobilisere sin medlemsmasse. Mange egyptere lever også i stor fattigdom, og brorskapet har gjort sett populære blant mange grupper ved i tilby velferdsordninger og utføre veldedighetsarbeide rettet mot de fattige. Dessuten benytter nok en del velgere muligheten til å vise sin misnøye med NDP ved å stemme på brorskapet.

Andre valgomgang i Egypt viser også tegn til at myndighetene nå begynner å bli nervøse over brorskapets fremgang. Nasjonale valgobservatører og internasjonale nyhetsbyråer har rapportert at mer enn 200 av brorskapets tilhengere ble arrestert søndag morgen før valglokalene i det hele tatt åpnet. I løpet av valgdagen var til sammen over 400 tilhengere innbrakt rundt i landet. Samtidig rapporteres det at politiet flere steder skal ha nektet tilhengere av brorskapets medlemmer adgang til valglokalene. Organiserte pøbler som sympatiserte med NDP skal ha trakassert og fysisk angrepet sympatisører av brorskapet rundt omkring i landet.

Vold og andre uregelmessigheter
Valget har generelt blitt preget av mange voldelige sammenstøt mellom ulike grupperinger.
En person ble skutt og drept i Alexandria i tilknytning til valget på søndag. I tillegg skal ytterligere en person ha blitt drept etter grov mishandling i valgkretsen Gharbiya.

Parlamentsvalget i Egypt har blitt sett på som den store testen på hvor reell den demokratiseringsprosessen som ble varslet ved at president Mubarak overrasket verden ved for første gang å tillate andre partier å stille kandidater presidentvalget i september i år, egentlig er. Mubarak ble ikke overraskende gjenvalgt med stort flertall, i et valg som ikke var i nærheten av å tilfredstille vestens standard for å kunne erklæres fritt og demokratisk.

Rapportene fra parlamentsvalget så langt tyder også på at Egypt fortsatt har en lang vei frem til helt frie, demokratiske valg. Foruten alle voldsepisodene som er rapportert, har uavhengige mange observatører blitt nektet adgang både til valglokaler og overvåking av stemmeopptellingen. Det har i tillegg vært mye rot med velgerlistene, valglokaler har blitt stengt for tidlig, kjøp av stemmer samt irregulariteter. Egyptiske myndigheter har også konsekvent nektet å akkreditere internasjonale valgobservatører. Parlamentet har også sterkt begrenset myndighet, da det meste av makten er tillagt president Mubarak. Det er heller ingen ting som tyder på at valgutfallet kommer til å frata Mubaraks parti NDP det absolutte flertallet i parlamentet.

Selv besøkte jeg 13 forskjellige valglokaler på valgdagen., og jeg vil skrive om mine egne opplevelser og observasjoner etter at min oppdragsgiver har offentliggjort sin rapport fra parlamentsvalget.

Resulater fra andre valgomgang:

NDP 8 parlamentsseter

Det muslimske brorskap 13 seter

Nasseriterpartiet 1 sete

Ved 122 av setene som stod på valg i første valgomgang av annen valgrunde fikk ingen kandidat mer enn 50% av stemmene, slik at det arrangeres en ny valgomgang for disse 26. november.

3. valgrunde hvor restrerende valgkretser skal fylle sine parlamentsseter avholdes første desember.

Noen linker til artikler relatert til andre valgomgang:

Some facts about the Muslim Brotherhood

Analysis: Islamists’ strength puts Egypt rulers on back foot

Be not afraid of Egypt’s Muslim Brotherhood: vice president

Egypt’s Brotherhood Wins 25 Pct. of Seats

Egypt police arrest 200 Islamists