At Gro Harlem Brundtland gjennom å benytte smutthull i lovverket har levd herrens glade dager som nullskateyter i Frankrike, føyer seg fint inn i rekken av kreative skattetilpasninger familen Brundtland har foretatt seg opp gjennom årenes løp.

Etter at Gro gikk av som statsminister i 1996 skrev ektemannen Arne Olav Brundtland bok om hvordan det var å være gift med sin kone. Boken ble en salgsuksess, og Brundtland kunne innkassere en gevinst på 6 millioner kroner. Med andre ord skulle det være rikelig igjen selv hvis han hadde bidratt til “felleskapet” slik hans kone messet om i alle sine år som statsminister. Brundtland syntes imidlertid det var for drøyt at han skulle bli beskattet som andre med næringsinntekt, og fant et smutthull i skattelovgivning ved å hevde at han hadde skrevet sin bok på under 300 timer. Dermed slapp han unna med 28% skatt istedenfor rundt 50% som andre næringsdrivende måtte betale, noe han sparte rundt en halv million kroner i skatt på. Hans bok inneholdt iflg. Dagbladet (se lenke ovenfor) rundt 88.000 ord, og han må således ha skrevet ett ord hvert 12 sekund i alle de 299 timene han hevder han benyttet, for å klare dette. I dette regnestykket er det ikke inkludert den tiden han har brukt til å finne frem bilder, forhandle med forlag, disponering av stoff osv.

Et stykke kreavtivt regnekunst omtalte forfatter Erik Fosnes Hansen dette som i en kommentar han skrev i Aftenposten 22. Desember 1997:

...en skapertrang uten sidestykke i norsk litteratur; prosaen flyter ut av ham som musikken av en Mozart, og han stanser ikke mange minuttene mens han undrer seg på hvordan han nå skal beskrive sitt livs omskiftelser og vanskeligheter, eller i noen slag ettertanke over det merkelige og interessante liv han har fått føre. Han kjører på som en bulldozer gjennom sin egen biografi.Det kan jo hende at han har tenkt seg om allikevel. Men da kan han ikke ha regnet tankearbeid som arbeidstid; straks en ettertanke har meldt seg, har han stanset stoppeklokken - en litt pussig holdning av en mann som i sitt hovedyrke er forsker med akademiske distinksjoner.

Det hører også med til historien at en student som hadde delfinansiert sine studier gjennom å ta på seg vaskejobber, ikke fikk medhold av Oslo Ligningskontor for den samme bruken av 300 timers regelen. Studenten het ikke Brundtland til etternavn og likningskontoret trodde ikke noe på at hun bare hadde utført 274 timers vaskearbeid. Etter nitidig finregning kom visstnok ligningsmyndighetene frem til at studenten måtte ha vasket i 313 timer, og studenten således ikke kunne få samme skatterabatt som Brundtland etter 300 timers regelen. (se Aftenposten 18. desember 1997).

Som følge av Arne Olav Brundtlands kreative selvangivelse, fjernet regjeringen 300 timers regelen med virkning fra 1999. Dermed medførte Brundtlands krumspring at denne muligheten ble fjernet for folk med vanlig, beskjedne biinntekter fra næringsvirksomhet.

Gros ektemann har også tidligere vært i klammeri med ligningsmyndighetene. I 1984 stiftet han aksjeselskapet Analystisk Kommentar AS sammen med sine barn. Ifølge Dagens Næringsliv (19.10.1990)forbrøt selskapet seg en rekke ganger mot aksjeloven, lot være å sende inn årsregnskaper, var ikke registert i foretaksrgisteret m.m. På bakgrunn av disposisjonen i selskapet ønsket ligningsmyndighetene å iligne Brundtland tilleggskatt, men etter en langvarig prosess fikk Brundtland medhold, visstnok ifølge Dagbladet etter dissens i ligningsnemda.

Hva som var motivet for å opprette et selskap sammen med sine barn, vet naturlig nok kun de involverte selv. Skatterettsprofessor Ole Gjem Onstad påpekte imidlertid til Dagens Næringsliv (20.10.1990) at “å gjøre barna til aksjonærer i et selskap hvor det er faren som bringer inn inntektene, er et vanlig forsøk på å omgå arveavgift. På denne måten kan foreldre lett overføre verdier til neste generasjon, og etter noen år kan aksjene steget betydelig i verdi.
Dersom barna er ment å bidra likeverdig med inntekter, da stiller saken seg annerledes”. Selskapets formål var ved opprettelsen å selge analyser og kommentarstoff til aviser. Ved opprettelsen av selskapet som skulle selge slike analyser var Brundtlands barn 23, 21 og 19 år gamle. Gjennom selskapet fikk Brundtland blant annet skrevet av et Weidemann maleri.

Bare for å presisere, jeg mener ikke at Brundtland gjennom disse transaksjonene har noe uoppgjort med ligningsmyndighetene, men det er interessant å se at familien til “landsmoderen” har lang historie for å innrette seg etter smutthull i skattelovgivningen.

Til tross for at AP foreslo eiendomsskatt uten bunnfradrag i Oslo i 2004, 2005, 2006 og 2007 hevder Dag Harlem Stenersen at FRP lyver når de sier at et byråd med AP kommer til å innføre eiendomsskatt. Jeg skal ikke gå inn på den semantiske diskusjonen om teksten i APs program. Historien viser imidlertid klart at du kan stole på AP når det gjelder spørsmålet om eiendomsskatt; den innføres uavhengig av valgløfter.

Fant forøvrig denne på youtube:

Kristin Halvorsen beviser nok en gang at hun er en populist når hun oppforderer Trondheim og Bergen til å innføre rushtidsavgift. Som motytelse lover hun at staten skal bidra med like mye penger som rushtidsavgiften genererer.

Nå er kanskje ikke forslag om en ny avgift i utgangspunktet populær politikk, men når man ser at det er Trondheim og Bergen som skal få nyte godt av statlige gavepenger ved innføring av rushtidsavgift, så begynner dette å lukte populisme. Det synes åpenbart at Halvorsen har gitt opp drømmen om sosialistisk flertall i Bergen ved dette valget, og etter alt å dømme sitter sosialiststyret i Trondheim trygt også etter valget. Dermed kan SV forsøke seg med litt indremedisin rettet mot sine kjernevelgere.

Det mest nærliggende spørsmålet er hvorfor ikke Kristin Halvorsen ønsker å oppfordre Oslo til å innføre rushtidsavgift. Det er her de største traffikale problemene i Norge er, og det er her man virkelig ville kunne se en merkbare nedgang i biltrafikken hvis man gjennomfører et slikt forslag. Svaret må være taktiske hensyn. Som i 2003 ser bystyrevalget i Oslo ut til å bli rekordjevnt, hvor bare noen hundre stemmer kan avgjøre om det blir et borgerlig eller sosialistisk byråd. Halvorsen velger derfor taktikk fremfor prinsipper, da hun åpenbart frykter at en rushtidsavgiftsdebatt i oslo vil svekke venstresiden.Derfor er det tydeligvis viktig for Halvorsen å unngå å minne velgerne på at Oslo SV i sitt kommunevalgsprogram skriver at de ønsker å innføre rushtidsavgift.