Det står tydeligvis dårlig til med våre potensielle lærerstudenter. Ihvertfall hvis vi skal tro fagfolk som advarer mot å opprettholde 3 som minimumskarakter i matematikk for å komme inn på allmenlærerutdanningen. Et slikt krav fører til lærermangel hevdes det.

Det er professor Karl Jordell ved Universitetet i Oslo som hevder at karakterkravet fører til lærermangel. Jordell hevder at det kun er 1/4 av elevkullet som går ut fra videregående skole som tilfredstiller kravet om ha minimum karakteren 3 i matte og norsk, og at denne 1/4 også rekrutteres til høyere lønnsyrker som f.eks. ingeniører og tannleger. Jeg vet ikke om Jordells tall stemmer. Hvis tallene er korrekt så burde imidlertid alle varslerlamper lyse hos utdanningsministeren. Dersom kun 25% av elevene i videregående skolen klarer å oppnå 3 eller bedre i matematikk og norsk, så er det noe som er alvorlig galt med norsk skole. Og jeg tror ikke man løser et problem med dårlige læringsresultater i skolen med å utdanne lærere som ikke er kompetente.

Selv er jeg oppvokst i en bygd på østlandet som absolutt ikke hadde noen eliteskoler. Og uten at dette er noe vitenskaplig belegg, så kjenner jeg ingen normalt oppegående elever fra den videregående skolen jeg gikk som ikke var istand til å oppnå minimum 3 i norsk og matte. De elevene som ikke klarte det, ville jeg aldri i verden heller ønsket å se som lærere.

Dersom Jordell skulle lykkes i å få regjeringen med seg på sine tanker om å fjerne karakterkravet i matematikk, risikerer vi å bli sittende med et stort flertall lærerstudenter som ikke er kompetente til å undervise i et av skolens basisfag. Riktignok synes jeg både forming og sløyd var morsomt når jeg på skolen, men vi trenger også lærere som kan undervise i substans, ikke bare i estetiske fag. Skolebarna kan ikke synge, spikke eller hekle seg igjennom geometri og algebra.

Jeg er også usikker på om rekrutteringsproblemet er så stort som professor Jordell vil ha det til. I følge tall fra samordnet opptak var det i 2007 5157 kvalifiserte søkere til 2379 plasser ved allmennlærerutdanningene i Norge. Jeg tror heller Jordells agenda er å skru opp lærerlønningene. Akkurat det kan ha noe for seg, forutsatt at man har lærere som kan undervise i annet enn tegning og håndarbeid.

Oppdatert:
Byråd Sylvi Listhaug i Oslo som selv er utdannet lærer, mener minstekravet til karakter i norsk og matte for å komme inn på lærerutdanningen bør være minst 4.

Iflg. APs egne hjemmesider og deres hofforgan Pravda, ehh Arbeiderbladet(eller Dagsavisen som de visstnok nå kaller seg) så er AP visstnok skolepartiet. Erfaringene viser dog en annen historie.

Bakgrunnen for påstanden er en gallup som AP selv har bestilt og som blir referert i Dagsavisen. Denne gallupen viser visstnok at blant de velgerne som synes skolepolitikk er det viktigste spørsmålet i valgkampen så har AP størst tillit. Ok, så langt greit. Det er imidlertid flere grunner til å stusse ved denne målingen:

1) Vi får ikke tilgang til spørsmålet som er stilt respondentene. Enhver med et minimum av kjennskap til statistikk vet små endringer i ordstillingen på samme type spørsmål vil gi utslag på svarene. Man får ofte de svarene spørsmålsformulereren ønsker, i dette tilfellet AP.

2) Vi får ikke vite noe om prosentsatsen på verken APs eller andre partiers score på spørsmålet som er stilt.

3) Bakgrunnen for at AP skal være skolepartiet er “Blant velgerne som synes skole er aller viktigst, har Ap klart størst tillit” iflg. Dagsavisen. Dette er interessant fordi vi ikke vet hvor mange som har oppgitt at skole er aller viktigst. Det faktum at AP har solgt inn opplysningen om at det er blant velgerne som synes skole er aller viktigst de scorer høyest, er også en sterk indikasjon på at AP totalt sett ikke har størst tillit blant hele velgermassen i skolespørsmål.

Og det er gode grunner til å stille spørsmål ved påstanden om at AP er skolepartiet. Hovedvekten av rammene for norsk skole bestemmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder overordnet ressurstilgang, læreplaner, lærerutdanning, klassetrinn, antall skoleår osv. I denne sammenheng er det altså grunn til til å peke på at AP har hatt ansvaret for den nasjonale skolepolitikken i det store flertallet av årene etter annen verdenskrig. De manglene som eksisterer i norsk skole i dag har således partiet et sterkt medansvar for.

- Når barn begynner på skolen har de en rekke forventninger til hva som venter dem. Lærelysten må ivaretas og motiveres fra første dag, og barna må lære gode arbeidsrutiner. Flere timer de første årene er en oppfølging av vårt ønske om å legge vekt på “tidlig innsats” i skolen, sier Anniken Huitfeldt i en kommentar på DNAs nettsider.
Uttalelsen er fornuftig, problemet er bare at Huitfeldt glemmer å nevne at når AP innførte skolestart for 6-åringer, var det ikke meningen at barna skole lære verken å lese, skrive eller å regne i førsteklasse. Dette var bakgrunnen for at Høyrestyrte Oslo så seg nødt til å innføre obligatorisk lese- og skriveopplæring fra 1. klasse allerede i 2004, til protester fra røde politikere.

AP sier videre at de er bekymret for teorisvake elever som faller ut av videregående skole, og elever i ungdomsskolen som ikke er motiverte eller i stand til å gjennomføre en teoritung videregende opplæring. Da burde de kanskje reflektere over hvorfor de ved innføringen av reform 1994 fratok elevene muligheten til å gå rett over i fagopplæring etter ungdomsskolen, eller hvor Gudmund Hernes innførte en læreplan hvor elever på mekaniske fag måtte gjennom samisk og gammelnorsk i norsktimene….

AP sier videre at de vil ha lærere som er mer spesialiserte inn mot fag og hovedtrinn. Vel da er det merkelig at de stemte mot følgende når Stortinget i 2002 behandlet stortingsmeldingen om lærerutdannelsen:

” Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det må stilles spesifiserte krav til faglig dybde og bredde for å kunne undervise på de enkelte nivå i skolen. Dette kan enten gjøres ved utarbeidelse av forskrifter som fastsettes av departementet, eller at den enkelte skoleeier og tilsettingsmyndighet utarbeider egne retningslinjer. Disse medlemmer vil understreke at for å undervise på ungdomstrinnet i grunnskolen bør hovedregelen være minimum ett års fagstudium i de aktuelle undervisningsfag, med mulighet for unntak ved små skoler eller hvor andre forhold gjør det praktisk vanskelig å oppfylle hovedretningslinjene”

AP mente isteden at “målet om at lærere som skal undervise på ungdomstrinnet har ett års fagstudium i de aktuelle undervisningsfag, ikke kan være et absolutt krav”.

AP mente også at det var greit at føreskolelærere hvis hovedutdannelse tar sikte på arbeid i barnehagene skulle kunne ha eneansvar for undervisningen i 1.-3. klasse ved å ta ett års videreutdannelse. AP var forøvrig mot at lærerstudenter som minimum måtte ha karakteren 3 i matte, norsk og engelsk for å komme inn på lærerutdannelsen, og de var mot at søkere til lærerutdannelsen skulle ha minimum 35 skolepoeng fra videregående skole. M.a.o. synes AP det er greit at teorisvake elever skal kunne bli lærere….

Dette er bare noen eksempler fra nyere historie på at AP bør være forsiktig i å uttrope seg til “skolepartiet”. Det er selvsagt positivt hvis de nå insner at de tidligere har tatt feil, men deres forslag blir ikke troverdige før partiet kommer med en slik innrømmelse.

Til tross for at elevene i grunnskolen i Oslo har bedre resulater enn både landsgjennomsnittet og større byer som Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand og Drammen, klarer Aften med sin kampanjejournalistikk å publisere en artikkel om grunnskolesatsning med overskriften “Oslo dårligst i klassen.

Selv om det er åpenbart at Aften har startet en kampanje for et skifte av politisk lederskap i Oslo, så bør en avis som kaller seg seriøs ihvertfall holde seg til et minimum av objektiv saklighet i sin dekning. Når man forsøker å tegne et skandalebilde av Oslos skolesatsing utelukkende basert på at Oslo bruker en mindre andel av sine netto driftsutgifter (23.8%) mot Trondheim (30.2%), Tromsø (33.7%) og Bergen (27.1%) så blir det ikke veldig seriøst for å si det mildt.

Tallene har Aften hentet fra SSB. Problemet med Aftens sammenligning er imidlertid at tallene de baserer seg på ikke tar høyde for at det er åpenbart at Oslo som både kommune og fylkeskommune nødvendigvis må benytte en lavere andel av sin totale utgifter til grunnskole enn byer som Tromsø, Trondheim og bergen som bare har kommunale oppgaver. Av sine totale utgifter skal Oslo også dekke fylkeskommunale oppgaver som for eksempel videregående skoler. At kommunens andel av driftsutgiftene brukt til grunnskole er lavere enn andre norske byer er derfor er derfor naturlig, og skyldes ikke politisk nedprioritering av grunnskolen.

Det Aften selvfølgelig heller ikke nevner er andre intressante opplysninger fra den samme statistikken som SSB har utgitt.. Den samme statistikken viser nemlig også at det langt fra er noen sammenheng mellom hvor mye penger skolene bruker på grunnskolen og hvilke resultater elevene oppnår. Som SSB skriver:

“Elevenes prestasjoner måles ofte i grunnskolepoeng. Ut i fra tallmaterialet kan en ikke si at jo færre elever per lærer/elevtimer per lærertime, desto bedre grunnskolepoeng. Finnmark med færrest elevtimer per lærertime på ungdomstrinn, har lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng av alle fylker. “

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes karakterer i 11 fag. Ut fra SSBs statistikk kan vi se at Osloelevene som er har et gjennomsnitt på 44.4 grunnskolepoeng er bedre enn både landsgjennomsnittet (43.63) og Trondheim (44.2), Tromsø (44), Stavanger (43.5), Kristiansand (42.9) og Drammen (43.3). Osloelevene har altså bedre skoleresultater enn nesten samtlige store norske store byer, til tross for at kommunen bruker en mindre andel av sine totale utgifter på grunnskole enn disse.

Det betyr selvfølgelig ikke at Oslo ikke bør jobbe for at elevenes resultater blir enda bedre. Tallene viser imidlertid at det er på tide med å slutte å måle hvilke kommuner som er best på hva utelukkende ved å se på pengebruk slik Aften legger opp til. Det viktigste må være hva man får utrettet for penegene, ikke nødvendigvis å bruke mest mulig av dem.

Med ønske om god bedring til Aften!