“Så har flere talere vært innom Kinas rolle i Afrika. Jeg er ikke så pessimistisk der som enkelte har gitt uttrykk for. Utenriksdepartementet har fått laget en egen studie om Kinas rolle i Afrika. Jeg tror at hovedbildet av dette tross alt er positivt. For det første er Kina det landet som gjør akkurat det høyresiden her etterlyser, de driver først og fremst handel med Afrika. Kina bidrar jo til billigere varer nesten overalt i Afrika.”

Sitatet overfor er fra Erik Solheims innlegg i debatten om utenriksdepartementets budsjett for 2007. Solheim har ved flere tilfeller uttalt seg positivt om Kinas engasjement i Afrika. Selvfølgelig er det positivt at land, også Kina, bidrar til økonomisk utvikling gjennom handel med afrikanske land. Men det “høyresiden” etterlyser Solheim, der er fri handel, ikke handel som baserer seg på utbytting og politiske motytelser.

På mandag annonserte Malawi, som er verdens fattigste land (basert på BNP per innbygger) at de bryter de diplomatiske forbindelse med Taiwan etter 41 år. Og her er det rene ord for penga:

“We have decided to switch from Taiwan to mainland China after careful consideration on the benefits that we will be getting from mainland China,” sa Malawis utenriksminister i en uttalelse.

Men ideologitåka kan tydeligvis gjøre selv den mest klarsynte blind. Solheim er jo kjent som en beundrer av Kina og har selv i nyere tid ikke gått av veien for å tale varmt om Kinas tidligere dikator Deng Xiaoping. Deng var mannen som blant annet beordret massakren på den himmelske freds plass i 1989, og han var ansvarlig for at tusenvis av dissidenter mistet livet under hans ledelse.

I Dagsavisen 14. april 2004 ble Erik Solheim spurt om hvilken politiker han har mest sans for. Svaret er meget interessant og kan muligens også kaste noe lys over grunnen til at Solheim er så positiv til Kina:

“Av politikere fra andre land vil jeg trekke frem Deng Xiaoping…. ….han er den som har forandret verden mest til det bedre i den tiden jeg har levd, “ svarte Solheim. Ytterligere kommentarer skulle være overflødige….

Ved å besvare seks quiz spørsmål på NORADs nettsider, kan du vinne tur for to til nasjonalparken Luangwa Valley i Zambia. Slik brukes norske bistandspenger.

La det være sagt med en gang, jeg er ingen motstander av at Norge skal gi bistand, men jeg er fortsatt av de som tillater meg å stille spørsmålet om all bistanden blir brukt fornuftig. Når NORAD lokker med gratisturer til Afrika for å få folk til å svare på seks spørsmål i en flashanimert quiz, så er vel dette av tiltakene som uten tvil ikke kommer utviklingslandene til gode.

Ironisk nok var også denne “konkuransen” fra NORAD linket til presentasjonen av rapporten “Resultatrapport 2007 - Bistanden virker - men ikke godt nok”.

Virker bistanden? Forsvinner pengene i korrupsjon? Hvorfor er
det fremdeles fattigdom og krig etter mange års bistand og
utviklingspolitikk med store mål og ambisjoner? Dette er legi-
time spørsmål fra norske skattebetalere og politikere. Det er
også nødvendige spørsmål for oss i bistandsbransjen.

Disse spørsmålene stilles i forordet til rapporten fra NORAD. Rapporten er utarbeidet av NORAD selv, og det er således liten grunn til å tro at rapporten gir noen pålitelige svar på disse spørsmålene. Første kapittel i rapporten har da også tittelen “Oversikt: Relevant og stort sett effektiv bistand”. Kanskje NORAD burde få noen uavhengige til å gå bistandsvirksomheten i nærmeresømmene i stedenfor egenhendig å vurdere effekten sitt eget arbeid og bruken av 20,7 millarder skattekroner i 2007?

Selv om rapporten av og til forsøker å påpeke at det finnes forbedringsomrpder, er det stort sett mye halleluja og vage frmulæringer om at der vanskelig å nøyaktig måle effekter av norsk bistand osv. Til tross for at rapporten er på nesten 100 sider finnes det heller ingen oversikt over støtte per mootakerland osv.