8. desember 1991 er en merkedag for alle frihetselskende mennesker. På denne dagen for nøyaktig 15 år møttes Russlands, Ukrainas og Hvite-Russlands presidenter i Belavezhskaya hvor de undertegnet avtalen om oppløsning av ondskapens imperium, Sovjetunionen, og erklærte opprettelsen av Samveldet av Uavhengige stater.

Selv om det hersker noe tvil om disse ledernes myndighet til å erklære Sovjetunionens oppløsning, ble Belavezha-avtalen ratifisert av Det øverste Sovjet fire dager senere. Samtidig ble traktaten om opprettelsen av Sovjetunionen fra 1922 oppløst. 25 desember samme år gikk Mikahail Gorbatsjov av som Sovjetunionens president, og overførte sin myndighet til Russlands president Boris Jeltsin.

Dette markerte slutten for det Ronald Reagan som første vestlige leder kalte ”the evil empire”, og dette systemets systematiske undertykkelse av hundretalls millioner mennesker i hele øst-blokken.

Selv om årene etter Sovjet-diktaturets fall slett ikke har vært noen dans på roser, er det allikevel på sin plass årette en gratulasjon til alle innbyggere i det som tidligere var Sovjetunionen på en dag som denne.

Det paagaar for tiden fredsamtaler mellom Lord Restistance Army (LRA) som er ledet av den mystiske Joseph Kony og regjeringen i Uganda, med sikte paa aa faa slutt paa geriljakrigen som har herjet Nord-Uganda i 20 aar.

I dag kom jeg tilbake fra Gulu, et av de distriktene som har blitt hardest rammet av urolighetene de siste 20 aarene. Selv om situasjonen naa er roligere i nord enn paa lenge, og juli var den maaneden med faerrest rapporterte angrep og bortforinger paa lang tid, kan de virke som om innbyggerne i Nord-Uganda ikke helt vaager aa tro paa varig fred. Flere av de lokale innbyggerne jeg snakket med i Gulu sa at de ikke trer hverken regjeringen eller LRA har et oppriktig onske om aa faa istand en fredsavtale. Uganda president Yoweri Museveni har ved flere anledninger forsokt aa benytte LRA til aa score innenrikspolitiske poeng, sist gjenom aa hevde at opposisjonsledere Kizza Besigye fra FDC hadde planer om aa benytte LRA som stoette for aa gjennomfoere kuppforsok i Uganda.

Mange stiller seg spoersmaal om hvorfor Museveni foerst naa oensker aa forhandle med LRA, og enkelte hevder dette er for at han skal forbedre sitt internasjonale image som fikk en kraftig skrape etter at han fjernet begrensningene i grunnloven slik at han kunne stille som president for en ny femaars periode ved valget i februar i aar. Naar det gjelder LRAs motiver bak forhandlingene spekuleres det i om trusselen om tilltale ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan ha virket motiverende, og regjeringen i Uganda hevder dessuten at LRA er desimert. Paastanden om at LRA nesten er utslettet ble imidlertid tilbakevist senest i dag av en prominet person jeg snakket med i Gulu. Vedkommende var en av naermere 50 mennesker fra Nord-Uganda som moette Joseph Kony i jungelen i Kongo tidligere denne uken, og han fortalte at han hadde sett naeremere 5000 tungt bevaepnede LRA-soldater.

Jeg kommer til aa skrive mer om konflikten i Nord-Uganda naar jeg er tilbake i Norge og har norsk tastatur, i mellomtiden severer jeg en del lokale nyhetslinker fra Ugandas for de interesserte, da norske mediers omtale av fredsforhandlingene er realtivt sparsom.

* No ceasefire says Defense

* No Otti, No talks

* Kony dodges negotiators, sends son

* Government and rebels to resume talk

* Govt briefs donors on Kony peace talks

* Kony very sick, coughing blood

* Kony talks - We are fighting for the 10 commandments

* LRA boss sorry

* Journalists face Kony in Congo Forest Hideout

Les flere artikler paa allafrica.com

Overskriften er tittelen på en bok hvor Al Franken går til feltog mot høyrevridde personer i amerikanske media. Etter de siste måneders hendelser i Sverige kan tittelen like gjerne brukes om de svenske sosialdemokratene.

I dag ble det kjent at utenriksminister Laila Freivalds trekker seg som følge av kritikken etter at svensk UD grep inn og stengte Sverigedemokratenes nettside etter at de hadde publisert de berømte Muhammed-karikaturene, et inngrep som er i strid med Sveriges grunnlov. Freivalds har hele tiden benektet at hun hadde kjenneskap til UDs involvering med å stenge nettsidene, og en tjenestemann i svensk UD har av statsminister Göran Persson offentlig blitt uthengt som syndebukk. Så kom det frem at tjenestemannen handlet på direkte ordre fra Freivalds, og da sa hun at hun ikke tenkte på at det var hennes møte med denne tjenestemannen som hadde foranlediget stengingen av nettsiden.

Mer ynkelig forsøk på å skyve fra seg ansvar, skal man lete lenge etter. Dette fører seg imildertid inn i rekken av flere løgner eller halvsannheter som sossarna de siste tiden har fremført.

Etter at sikkerhetssjefen i riksdagen sporet anonyme eposter med påstander om at moderaternas leder Fredrik Reinfelt hadde benyttet seg av svart arbeidskraft og til og at han var pedofil tilbake til sossarnas hovedkvarter på Sveavägen, benektet sossarna at epostene var sendt derfra. De hevdet til og med at de hadde undersøkt serverne, og at det ikke var noe trafikk ut i det aktuelle tidsrommet. Når dette igjen ble avslørt som løgn, nektet først sossarna å avsløre hvilken medarbeider som var ansvarlig, og forsøkte å skape inntrkk av av at dette var en perifer medarbeider. Senere viste det seg at den ansvarlige var mannnen som var blitt headhuntet for å jobbe med opinionsdanning og strategi i nært samarbeid med sossarnas generalsekretær.

Under Tsunami-høringene i Sverige nå, blir det også hevdet at Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson, har løyet om hvilken kontak som var mellom svensk UD og statsministerens kontor 2. juledag 2005.

Er det tilfeldig at tre slike saker blir avslørt så tett opp til hverandre? Eller har Sosialdemokraterna utviket en uklutur, bassert på løgner, halvsannheter og unndragning av fakta?

Jeg er ingen fanatisk beundrer av republikanerne i USA, men jeg blir stadig irritert over påstander som serveres fra folk som mener å ha mer eller mindre greie på hva de snakker om. » Read the rest of the entry..

Striden om Muhammedkarikaturene er tydeligvis ikke over. I går ble det arrangert en protest med over 2000 deltagere i den pakistanske byen Multan. Nå gjør tydeligvis også enkelte pakistanske advokater seg til talsmenn for summariske henrettelser av de danske tegnerne, uten rettergang eller andre rettsikkerhetsgarantier som burde være selvskrevne, selv for advokater i muslimske land.

På protestmøtet utlovet presidenten i the Multan District Bar Association, Syed Athar Shah Bukhari, en belønning på 10 millioner rupier (ca. en million norske kroner) til den som dreper en eller flere av tegnerne som tegnet karikaturtegnerne. Dette gjorde han ifølge rapportene på vegne av hans advokatforening.

Jeg regner ikke med at advokatene i Pakistan avlegger den samme eden som alle norske jurister, nemlig det å “fremme rett og hindre urett”. Bukharis uttalelser står imidlertid i sterk kontrast til de holdningene om rettsikkerhet og rettferdighet jeg vet mange andre jurister i den muslimske verden har.

På standens vegne kan jeg ikke gjøre annet enn å føle skam.

Dette er slagordet kandidatene for det muslimske brorskapet i Egypt bruker for å vinne stemmer i det pågående parlamentsvalget i Egypt. Jeg fikk selv se de svære bannerne som predikerte dette budskapet og som hang over alt da jeg besøkte 13 valglokaler i annen runde av parlamentsvalget i Egypt på nært hold forrige søndag.

Parlamentsvalget i Egypt illustrerer tydelig dilemmaet vestlige land står ovenfor når de skal vurdere hvorvidt man er best tjent med å støtte og presse på for en demokratisering av landende i Midtøsten, eller fortsatt støtte ”lydige” eneveldige ledere som tviholder på et sekulært styresett. Etter de to første valgomgangene hvor kun halvparten av parlamentssetene foreløpig er fordelt, er det klart at kandidatene fra det muslimske brorskapet allerede har vunnet 47 av setene i det Egyptiske parlamentet. I inneværende periode har de kun hatt 15 parlamentsmedlemmer.

Forbudt organisasjon
Brorskapet som organisasjon er fortsatt forbudt i Egypt, og står oppført både på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner. Forbudet omgås i parlamentsvalget ved at brorskapets kandidater stiller som uavhengige. Samtidig stiller de kun kandidater til 1/3 av parlamentsplassene for ikke unødig å provosere de egyptiske myndighetene. Mange har sett på brorskapets fremgang i parlamentsvalget som et tegn på at myndighetene nå i større grad tolerer organisasjonen.

Det blir fra ulike hold påpekt at Egypts president Hosni Mubarak og hans parti National Democratc Party (NDP) kan ha gode grunner til å ønske en viss fremgang for brorskapet velkommen, så lenge de ikke kaprer tilstrekkelig med parlamentsseter til å blokkere NDPs absolutte flertall i parlamentet. Brorskapets fremgang vil jo være et sterkt signal til vesten; man kan enten støtte et fortsatt Mubarak og NDP styre som ikke ha vært uvennlig innstilt til vesten, eller man kan presse på for et fritt demokratisk Egypt å risikere å få et islamistisk styre. Dette signalet kan også være ønskelig å kommunisere til majoriteten av landets egne innbyggere, som heller ikke ønsker et islamistisk styresett. Dessuten har brorskapets fremgang nærmest desimert de sekulære opposisjonspartienes betydning, noe som gjør at det enda klarere fremovever kun er brorskapet eller fortsatt Mubarak-styre som er alternativene.
Vil egypterne ha sharia?
De islamistiske kandidatene går til valg på å bringe landets lovgivning i takt med sharialovene. Det er nok neppe dette som gjør at de gjør det så godt i det pågående valget. Egypts befolkning er i motsetning til mange andre land i Midtøsten moderate i sin utøvelse av islam. Fundamentalismen har ikke hatt noen god grobunn. Valgdeltakelsen er lav, 23-25%, hvilket gjør at det godt organiserte brorskapet med sine rundt 2 millioner medlemmer av den grunn alene har en enklere sak med å vinne mange seter ved å mobilisere sin medlemsmasse. Mange egyptere lever også i stor fattigdom, og brorskapet har gjort sett populære blant mange grupper ved i tilby velferdsordninger og utføre veldedighetsarbeide rettet mot de fattige. Dessuten benytter nok en del velgere muligheten til å vise sin misnøye med NDP ved å stemme på brorskapet.

Andre valgomgang i Egypt viser også tegn til at myndighetene nå begynner å bli nervøse over brorskapets fremgang. Nasjonale valgobservatører og internasjonale nyhetsbyråer har rapportert at mer enn 200 av brorskapets tilhengere ble arrestert søndag morgen før valglokalene i det hele tatt åpnet. I løpet av valgdagen var til sammen over 400 tilhengere innbrakt rundt i landet. Samtidig rapporteres det at politiet flere steder skal ha nektet tilhengere av brorskapets medlemmer adgang til valglokalene. Organiserte pøbler som sympatiserte med NDP skal ha trakassert og fysisk angrepet sympatisører av brorskapet rundt omkring i landet.

Vold og andre uregelmessigheter
Valget har generelt blitt preget av mange voldelige sammenstøt mellom ulike grupperinger.
En person ble skutt og drept i Alexandria i tilknytning til valget på søndag. I tillegg skal ytterligere en person ha blitt drept etter grov mishandling i valgkretsen Gharbiya.

Parlamentsvalget i Egypt har blitt sett på som den store testen på hvor reell den demokratiseringsprosessen som ble varslet ved at president Mubarak overrasket verden ved for første gang å tillate andre partier å stille kandidater presidentvalget i september i år, egentlig er. Mubarak ble ikke overraskende gjenvalgt med stort flertall, i et valg som ikke var i nærheten av å tilfredstille vestens standard for å kunne erklæres fritt og demokratisk.

Rapportene fra parlamentsvalget så langt tyder også på at Egypt fortsatt har en lang vei frem til helt frie, demokratiske valg. Foruten alle voldsepisodene som er rapportert, har uavhengige mange observatører blitt nektet adgang både til valglokaler og overvåking av stemmeopptellingen. Det har i tillegg vært mye rot med velgerlistene, valglokaler har blitt stengt for tidlig, kjøp av stemmer samt irregulariteter. Egyptiske myndigheter har også konsekvent nektet å akkreditere internasjonale valgobservatører. Parlamentet har også sterkt begrenset myndighet, da det meste av makten er tillagt president Mubarak. Det er heller ingen ting som tyder på at valgutfallet kommer til å frata Mubaraks parti NDP det absolutte flertallet i parlamentet.

Selv besøkte jeg 13 forskjellige valglokaler på valgdagen., og jeg vil skrive om mine egne opplevelser og observasjoner etter at min oppdragsgiver har offentliggjort sin rapport fra parlamentsvalget.

Resulater fra andre valgomgang:

NDP 8 parlamentsseter

Det muslimske brorskap 13 seter

Nasseriterpartiet 1 sete

Ved 122 av setene som stod på valg i første valgomgang av annen valgrunde fikk ingen kandidat mer enn 50% av stemmene, slik at det arrangeres en ny valgomgang for disse 26. november.

3. valgrunde hvor restrerende valgkretser skal fylle sine parlamentsseter avholdes første desember.

Noen linker til artikler relatert til andre valgomgang:

Some facts about the Muslim Brotherhood

Analysis: Islamists’ strength puts Egypt rulers on back foot

Be not afraid of Egypt’s Muslim Brotherhood: vice president

Egypt’s Brotherhood Wins 25 Pct. of Seats

Egypt police arrest 200 Islamists